Måleriet kopplar upp sig
Painting 2.0 i München vill öppna måleriet för nya teknologiska och politiska erfarenheter, men fastnar bitvis i tidigare generationers teoretiska återvändsgränder.
Painting 2.0 i München vill öppna måleriet för nya teknologiska och politiska erfarenheter, men fastnar bitvis i tidigare generationers teoretiska återvändsgränder.
Hvem havde troet at Venus’ genfødsel skulle finde sted på et bibliotek i Hellerup? Astrid Svangren har omdannet Tranen til et hav af stoffer, muslingeskaller og flettet hår.
Matias Faldbakkens uovertrufne teft for metaforer pipler frem mellom baderomsflisene i Europe Is Balding på Paula Cooper Gallery.
Nanna Abell slentrer mellem betydningsdannelserne i en post-minimal og muggen udstilling i Ringsted. På den bedst tænkelige måde.
Med utstillingen Les Immatériaux beskrev Jean-François Lyotard en økende intimitet mellom bevisstheter og ting. En ny bok bekrefter prosjektets stadige relevans.
I Omid Delafrouz teckningar på Andréhn-Schiptjenko är det som om referenserna töms på mening, och lämnar kvar en tystnad eller en ensamhet i själva bilden.
Matthew Barneys gjenfødelsesrituale på Astrup Fearnley-museet gjør fruktbare avstikkere fra hans egen personkult.
Yayoi Kusamas utstilling på Henie Onstad fusjonerer viral billedspredning med den terapeutiske kulturens mindfulness. Kunsten står igjen som taperen.
Something eerie på Signal i Malmö gestaltar en teknokratisk värld där ständig rundgång blockerar tanken, men där upprepning också öppnar för närläsning och reflektion.
Op Art-udstillingen på Louisiana er ikke fladpandet oplevelseskunst. Det er en perle af retinal queerness. Men museet forpasser en storslået chance for at skabe ny receptionshistorie.
Med boken Kvalitetsforståelser leverer Norsk kulturråd god estetisk teori, men åpner samtidig for en potensielt farlig kulturpolitikk.
Stephan Dillemuths installation på Konsthall C i Stockholm består av avgjutna kroppsdelar som tillsammans bildar ordet strejk.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.
Fiklingens estetikk får monumental form i Cory Arcangels klokkespill til Kistefos skulpturpark.
Med stort overskudd gjør Beatriz Gonzáles maktens dekadanse og fatale konsekvenser til råmateriale.