Mellom tegnet og uendeligheten
I Bergen Kunsthalls presentasjon av den italienske maleren Giorgio Griffa er kunstverket åsted for en dragkamp mellom det maleriske og det semiotiske.
I Bergen Kunsthalls presentasjon av den italienske maleren Giorgio Griffa er kunstverket åsted for en dragkamp mellom det maleriske og det semiotiske.
Fotografiene Alec Soth viser i utstillingen Songbook på Fotogalleriet er solide, men hjemsøkes av et forslitt eksistensielt patos.
Lina Bjernelds måleri är ett språk för livets olika delar. I hennes utställning på Fullersta Gård i Huddinge ryms både oro och övermod, förlamande ångest och uppsluppen dans.
Er Yayoi Kusama en rhizomatisk kunstner par excellence? Mediterer man sig grundigt ind i Louisianas retrospektive udstilling med den japanske kunstner, virker det sådan.
Med utstillingen På sporet av Matisse forsøker Henie Onstad Kunstsenter å erstatte et tapt mesterverk med en prinsippiell diskusjon om kunstverk, eiendom og tyveri.
Målet i Nancy Lupos utstilling The Third Badger på 1857 er ikke å sette det anonyme objektet på en pidestall, men omvendt, å få oss til å gyve løs på kunsten som grevlinger.
Jay DeFeos utstilling hos Peder Lund viser en konsentrasjon av kunsthistoriske elementer som strekker seg utover kunstnerens aktive år på 1950- og 1960-tallet.
I Damien Hirsts utstilling på Astrup Fearnley Museet finnes både den mest ikoniske nihilisme og mer subtile betraktninger rundt tilværelsen. Overraskelsen er hvor gode arbeidene er.
Årets Göteborgsbiennal talar engagerat om 1900-talets postkoloniala kamper, men förlorar sig till viss del i ett mer inåtvänt eller bakåtblickande berättande.
I Olaf Breunings filmserie Home 1-3 på Kunsthall Stavanger presenteres humor der vi forventer analyse. Resultatet er en uvanlig lite belærende humanisme.
Lina Selanders utställning på Venedigbiennalen reflekterar över modernitetens katastrofer, men bevarar hoppet om en plats bortom ekonomisk rationalitet och exploatering.
I Sandra Vaka Olsens utstilling ved Rogaland Kunstsenter kombineres konseptuelt stringent fotografi med en fragmentert kroppslighet. Resultatet er et dypdykk i forgjengelighet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.
Fiklingens estetikk får monumental form i Cory Arcangels klokkespill til Kistefos skulpturpark.
Med stort overskudd gjør Beatriz Gonzáles maktens dekadanse og fatale konsekvenser til råmateriale.