I det siste nummeret av bladet Billedkunst var det viet en helside til årets masterutstillinger i Trondheim, Bergen og Oslo. Avgangsutstillingen for masterstudentene fra kunstfag i Oslo, ble ikke nevnt med et eneste ord. I dette innlegget spør masterelev på KHIO, Maria Sundby, hva som er grunnen.
ANGÅNDE ANMELDELSE AV MASTER AVGANGSUTSTILLINGENE 2007
I det siste nummeret av Billedkunst var det viet en helside til ÅRETS MASTER AVGANGSUTSTILLINGER i Trondheim, Bergen og Oslo. Avgangsutstillingen for masterstudentene fra kunstfag i Oslo, som i år ble vist i den store Vulkanhallen på Grünerløkka, ble ikke nevnt med et eneste ord. Det kan nevnes at masterstudentene ved kunstfag utgjør et flertall av Oslos masterstudenter ved Kunsthøgskolen.
Jeg stiller meg svært undrende til at BILLEDKUNST, som jeg ellers ser på som et seriøst blad med gode artikkler, debatter og anmeldelser velger å trykke en anmeldelse av alle årets avgangsutstillinger uten noe fra utstillingen på Vulkan.
Skyldes det NBK´s berømte vedtak om at kunstfagstudentene ved KHIO er de eneste som ikke skal kvalifisere til automatisk opptak i NBK etter endt masterstudie.
(Se Kritikk av opptakskriterier til fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere Red. anm.)
Min første reaksjon var at nei, dette kan ikke stemme. Det må være artikkelforfatteren som ikke er helt med, eller at han av en eller annen grunn ikke fant fram til Vulkan.
Jeg kontaktet ham (Erlend Hammer) og fikk dette til svar:
– ok, grunnen til det var enkelt og greit at jeg kun forholdt meg til den utstillingen som khio har valgt å plassere på stenersen ettersom dette er den utstillingen som khio dermed prioriterer høyest(dette er dere selvfølgelig allerede godt kjent med). i offentlighetens øyne er det jo egentlig litt som at dere ikke eksisterer, dere får ingen oppmerksomhet ute på vulkan. noe som er kjipt for dere, men det er noe khio må rette på. i den opprinnelige teksten min, (som ble refusert av billedkunst fordi den egentlig ikke var en anmeldelse men et tidligere utkast av den teksten som havnet på kunstkritikk under tittelen æhvis velferd er viktigst”), stilte jeg spm ved khios valg om å prioritere bachelorstudentene fra akademiet fremfor å plassere alle masterstudentene på samme sted. mulig den setningen også ble strøket fra teksten før den havnet på kunstkritikk. men lag for all del bråk rundt dette, for det er jo en dårlig situasjon, men det er khio som må endre praksis her.
Jeg vil gjerne få sagt at NBK´s vedtak er en direkte diskriminering, da feks kunsthøgskolen i Bergen har de nøyaktig samme linjene som Kunstfag i Oslo (grafikk, keramikk osv), men dette er vel en annen diskusjon, eller?
Og ja, det er sikkert vanskelig nok å gå ut fra skolen med hevet hode etter fem års arbeide, når man må nøye seg med “restene” og blir plassert på Vulkan i siste liten, fordi man hadde en Dekan og en Rektor som begge manglet baller og respekt for å gjøre den jobben de var satt til å gjøre. Ingen av dem har tatt de beslutninger de burde ha gjort, ingen av dem har respektert eller hørt på sine studenter. Etter min mening burde studentene som har studert ved KHIO i denne perioden få en kompensasjon /evt tilbakebetaling av studielån.
Joda Erlend Hammer, jeg kunne skrevet MYE om KHIO-problematikken. Det er en liste så lang som et vondt år over saker for KHIOs nye ledelse nå må ta tak i. Jeg velger å tro det blir bedre nå. Men uansett var det Billedkunst jeg ville ha et svar fra angående anmeldelsen og avgangsutstillingene. Det var ikke KHIO som bestemte hvilke avgangsutstillinger Billedkunst skulle skrive om. Jeg kan ikke si meg fornøyd med det svaret jeg har fått.
Mvh
Maria Sundby
Avgangselev Master, KHIO 2008
(Innlegget er også sendt til Billedkunst.)
Shit, jeg trodde også mine og Frode sine utsagn var i samme gate, men jeg tok tydeligvis feil. Skuffende, Frode, veldig skuffende. ;)
Uansett, nei, jeg gidder ikke påta noen ydmykhet her, selv om jeg har en mistanke at andre gjør det – fordi syting fremkaller ikke den reaksjonen hos meg. Det er trøttsomt å lese hvor “lettere sjokkert” og æopprørt” kunstfagstudenter blir når de møtes med virkeligheten. Eller hvor arrogante og innsiktløse enhver med tilknytning til akademiet liksom er med en gang noen sier det mange tenker.
Jeg er ikke så glad i Frode sin wishy-washy, Kerry-vs-Bush aktige stil i de siste innleggene hans. Kunstfag trenger å innse hvordan de oppfattes av andre, slik at de kan gjøre noe med det. Det hjelper så klart ikke at med en gang noen kommer med en mening så blir de stemplet som arrogante og fortreffelige.
Jeg har veldig lyst til å se Kunstfag definere sin identitet ut i fra egne premisser, ikke ved å sammenligne seg med noe som i utgangspunktet er en annen utdannelse og et annet felt innenfor kunsten. For hvis de er likt definert eller oppfattes som det samme, er det rett og slett ikke behov for begge (det utdannes for mange billedkunstnere i Norge allerede) – og da er det er Kunstfag som blir sendt til galgen først, bare fordi søkertallene dit er mye lavere. Frp populisme i praksis.
Jeg skjønner godt at folk føler seg urettferdig behandlet når kunstfagstudenter fra andre høgskoler automatisk kommer inn i NBK. Det er lite logikk i den bestemmelsen. Men sånn jeg ser det er problemet heller at de kommer inn automatisk fra KHiB, ikke at folk fra Oslo ikke gjør det. Det her er en av de tingene som øker forvirringene rundt fagene.
På en lysere side virker det som om det er mer rasjonalitet i planene for Kunstfags kommende avgangsutstilling, enn i Erlend Hammer sin oppfordring om bråk rundt prioriteringen av akademistudenter til akademiets avgangsutstilling. Jeg vet ikke hvem Erlend Hammer er eller hvilke kvalifikasjoner han har, men det er tydelig at han blander kortene.
Hei Anne Knutsen: jeg har ikke påstått at det var lærerne som var ansvarlige for tullet rundt avgangsutstillingen deres, tvert imot vet vi studenter og xstudenter fra Kunstakademiet veldig godt hvordan lærerne systematisk vingeklippes av det nye systemet. Jeg tror akademiet har kommet heldigere utav det bl.a pga av alt engasjementet, og støtten det genererte utenifra. Det var ikke grenser for piss som holdt på å skje hos oss og. Men nå går det visst bedre hører jeg.
Og referering til all drittkastingen synes jeg alltid har vært overdrevet i denne saken her, jeg synes debatten fra akademiets side stort sett har vært redelig og mer for akademiet enn mot Kunstfag. Men drittslenging har da gått begge veier, jeg skjønte raskt etter at jeg begynte på akademiet at vi var sett på som en masse, en gjeng nedlatende, snørrhovne wannabees. Var litt rart å komme på fester i Ullevålsveien og bli møtt med et overrasket “næmen, hva får dere opp her!!?? Til oss!?” Liksom. Andre ganger hadde noen kommet med noen hårreisende uttalelser i fylla eller noe, så var det på en måte Kunstakademiets offisielle standpunkt. “Fy faen, hva mener dere med det!!??” Osv osv. Mye mistenksomhet.
Jeg vil påstå at om noen skulle orket oppgaven med å lese igjennom relevante fora her på Kunstkritikk og avisinnlegg osv osv historisk tilbake, så ville man finne svært lite drittslenging mot Kunstfag og lærere og studenter der. Mot Butenschøn, Stenslie og det nye systemet generelt derimot! Edder og galle så det holder. Fortsatt stort sett redelig agg synes jeg da, men det har nok kokt bra innimellom, det var ikke akkurat fair play fra motstanderne våres side heller alltid. Men om noen slenger med leppa (som når jeg sier “støvete lærerdinosaurer” lenger oppe uten å mene at alle er utgåtte på dato men at det er en stor del av staben som ikke lenger henger med på studentenes interesser) så blir det raskt symbolet på en større ukultur, akkurat det er litt slitsomt. Jeg og den enkelte får stå for våre utsagn. Jeg vet vel godt at det kommer masse bra utav Kunstfag, som Farge f.eks som skapte seg en egen skole i skolen der skolen sviktet (nei, jeg mener ikke lærerne på Kunstfag..). De har sikkert fått mer konstruktivt utav det tullet der enn noe som helst studieprogram på hverken akademiet eller Kunstfag og kommer antagelig til å ta over verden en dag hehe…
Fint å lese at Frode Markus er en hyggelig, tenksom fyr når han har fått morgenkaffen!
Det var faktisk Fakultet for visuell kunst som sto for utstillingen på Vulkan.
Verken lærere eller studenter har ansvar for at alt skjedde i siste liten, ei heller for at KHiO eller fakultet ikke gjorde noe for å markedsføre utstillingen. At ledelsen ikke la forholdene bedre til rette for MA og BA Kunstfag er deres ansvar alene. Og en kan si masse mere om hvordan det hele ble håndtert.
Forøvrig syns jeg Vulkan var et tøft utstillingssted med stort potensiale for en kraftfull markering. Mye mere interessant enn “utslitte” Stenersen, men klart en fabrikkhall krever mere fordi det verken har kunstinstintusjonens kulturelle kapital eller informasjonsapparat. Men jeg syns det er trist for studentene at de ble så til de grader usynliggjort også i fagmiljøet. At selve konflikten vedr etableringen av fakultet for visuell kunst resulterer i blomstring av fordommer vis a vis studentene på Kunstfag, og diskriminering av utdannelsen for de som måtte ønske medlemsskap i NBK. Når den prinsipiellt like utdannelsen i Bergen, spesialisert kunst, får annen uttelling. I åresvis har studenter fra tidligere Kunst og Håndverksskolen rekruttert medlemmer til NTK og UKS. Dette er gammelt nytt.
Og hvis du er bekymret for antall kunststudenter,- kjemper du også mot den nye kunstutdannelsen i Tromsø?
Og tror du virkelig Frode Markus at vi lærere undergraver våre egne studenter? Kanskje du heller skulle spørre om hvem som prøvde å undergrave oss?
Og all drittkastingen som kom fra dere på akademiet, hvordan tror du kunstfagstudentene opplevde det? Tror du det var vi som oppfant Fakultet for visuell kunst for å egle oss inn på akademiet?
Heldigvis begynner verden å se litt anderledes ut nå. Og kanskje begynner du også å se at vi faktisk har noe å tilby på kunstfag? Du er velkommen på besøk!
Ps. Vi får faktisk nye professorer i blant vi også…
Og forresten: masse bra innlegg, det er vanvittig mye mer bra fuzz ifra Kunstfag nå enn det var sist jeg blanda meg, det er godt. Jeg har ikke lest alle innleggene godt nok til å kommentere, selv ikke de som kommenterer mitt første. Jeg er ikke så ivrig som jeg var en stund.
Lykke til og raise hell!
Tro det eller ei så mente jeg det lille innlegget mitt mer godt enn vondt. Det kom bare ut på en røten, generelt kunsthatende dag. Før kaffe! Og når man kan si at store deler av Dokumenta suger, så kan man vel unne seg litt spillerom for lignende utsagn her hjemme. Og det var retorisk ment, jeg siktet ikke til noen spesielle, videokunst pleier å engasjere meg svært lite uansett så jeg er feil mann til å blande meg. Jeg trodde i det store og det hele at jeg aldri skulle blande meg i denne materien igjen. Det var en spasme og jeg tråkket noen på tærne, beklager oppriktig. Og Runa, når du sier at jeg har så høye tanker om egen fortreffelighet og viser en arrogant selvsikkerhet som om jeg innehar en overordnet posisjon i kunstfeltet så er nok det godt lest utav det innlegget mitt der oppe. Arrogant sånn i forumene her har jeg nok ofte vært, jeg kan være flåsete og bråkjekk, retorisk dustemikkel om du vil, men jeg har aldri ment å være nedlatende ovenfor Kunstfag i iveren rundt Kunstakademiet (en debatt jeg stort sett deltok i det ene året mitt der). Og høye tanker om egen fortreffelighet har jeg stort sett bare på et gyldent tidspunkt på fylla, rett før dritastadiet. En overordnet posisjon i kunstfeltet er nok også dessverre langt borte. Men jeg prøver å skrive meg tøff da.
Altså det jeg mener og alltid har ment er at en skole er best om skolen kan være der for sine studenter. At man har den nødvendige faglige støtten i sitt miljø. Jeg mente ikke at videokunstnere på tekstil er dårlige by default, for det er de jo sikkert ikke mer enn at kunst har en tendens til å slite sånn generelt, og dobbel ære til dem som leverer varene med ekstra dårlig utgangspunkt. Men det er trist om fag blir systematisk underminert av at færre og færre studenter kommer inn med en intensjon om å ta faget videre innenfor en sånn jaffal halvveis forutgående tradisjon. Eller egentlig er jeg for å bryte med tradisjoner, men jeg blir litt lei av at ting ikke sies rett ut, det blir liksom retorisk pakket inn bla bla videoen vises jo på tekstil osv. Jeg synes ikke det er så dumt for tekstil, som det er dumt for et økende antall elever uten faglig backup i det de nå har bestemt seg for å gjøre (det er ingen spesiell grunn til at jeg snakker om tekstil, det er bare et tilfeldig eksempel). Og dette er jo selvfølgelig hva som trekker mot Kunstakademiet, der er det mer knert i de greiene der, nyere professorer og sånt, større spennvidde (uten at det automatisk kommer bedre studenter utav akkurat det, bare statistisk). Altså var det noe rundt disse problemstillingene jeg siktet til når jeg skrev “limboposisjon” i det forrige innlegget. Det kan komme mye bra utav limboen, men det må forløses i noe konstruktivt.
Og folk må jo gjøre akkurat hva de føler for, ønsker man å bryte totalt med utgangspunktet så er det jo bare å gratulere! (stort sett…). Men valget som må tas er om man ønsker å åpne opp i den grad at søkere på Kunstfag, som har et vanvittig mye lavere søkerantall enn Kunstakademiet, vil bruke inngangen til Kunstfag som en kjøkkeninngang til Kunstakademiet. Hadde det vært en større driv og engasjement og midler og fagstøtte og fred og kjærlighet på Kunstfag hadde det kanskje vært jevnere, ikke bare høyere søkertall, men flere besøk fra Billedkunststudenter som trengte hjelp til å mekke noe de ikke hadde peiling på. Men den stemningen er der bare ikke, ikke enda. Det er ikke nedlatende og snobbete i det hele tatt å si dette, det er et fakta at flere og flere studenter på Kunstfag er interessert i akkurat det samme som studentene på Kunstakademiet. Dette er ikke hevdet av Kunstakademiet, men tvert imot av Kunstfag selv. Med det påstår jeg ikke at alle på Kunstfag heller ønsker å gå på Kunstakademiet, det ville vært en tåpelig påstand, men det er en utglidning på godt og vondt (kanskje bare godt, hva vet jeg..) som må defineres/artikuleres på Kunstfags egne premisser. På utdanningsplan og fagforbundsplan. Er det et ønske om å slå alt sammen, med én inngang og moduler derifra, så må man si det og ta det derifra. Vi vet nok alle hvor departementet vil og hvor lett det vil være å hente fram trimmesaksa om en større sammenslåing skulle skje. Ingen tror vel at det vil være politisk vilje til å uteksaminere 300 “samtidskunst” elever i året, i lengden? “Rådene” plages vel tilstrekkelig allerede, unyttige som vi er til å tegne hender.
Og noen av dere burde etterhvert kuppe de vanvittig døve forbundene deres og få litt skikkelig action, jeg klarer ikke å se at dere er ordentlig representert. Ikke rart dere vil inn i NBK. Å se studenter på Kunstfag bli regelrett og systematisk undergravd av deres egen skole er et trist syn. Utstillingssituasjonen for avgangsstudenter er bare ett grelt eksempel på hinsides dårlig behandling, med utstillingslokale klart en uke før åpning eller hva det nå var. Billedkunstscenen ville krevd hele styrers avgang om ikke fagforbundene hadde trådt inn i lignende tilfeller ovenfor oss. Elevene på Farge led kanskje av at studiet var nytt, men NBK burde gjenkjent sine egne og gått kraftig inn der iallefall. I det tatt har Kunstfag vår, jeg tror jeg kan snakke for de fleste på akademiet, respekt og medfølelse, selv om dere har vondt for å tro det.
Motstanden fra Kunstakademiet kan man si mye om, at vi (her har det alltid vært viktig å greie alle under én kam) er noen nedlatende møkkafolk osv, sikkert ikke helt feil det (joda, kjempefeil!), men det er nå engang en grunnholdning på akademiet om at Billedkunstfeltet har sin sfære, som har en helt klar egeninteresse av å parasittere, låne og la seg inspirere av andre sfærer. Det er enkel fysikk/biologi/kjemi (pinadø O-fag det der hehe..), man ønsker å stå i et spenningsforhold til andre faggrupper med sin egen identitet, sniffe hverandre i ræva og sånn, men ikke sauses sammen i en bastardaktig gatemiks. På den enkeltes initiativ, såklart! Men institusjonelt? Vel, det er bare å se hvor ensarta gatebikkjene blir i enkelte land, hvor pudler og dachs sklir ut i en vassen, grå masse. Pføy! (ja jeg vet jeg har brukt den lignelsen der før en gang, men det var så lenge siden og jeg syns den var så jævlig smart og morsom assa!)
Det er interessant å se hvilke holdninger som synliggjøres i denne debatten, som startet med Maria Sundbys spørsmål om hvorfor kunstfagstudentene på KHIO ble oversett i omtalen av vårens masterutstillinger i bladet Billedkunst.
Jeg er som Maria kunstfag masterstudent og er en av dem som skal stille ut avgangsarbeidet til våren.
Jeg blir opprørt av å lese enkeltes ufine sleivspark til kunstfag som enhet i denne debatten. At det står så dårlig til med kunnskapen i kunstfeltet om hva som faglig produseres på denne ene linjen som rekrutterer kunstnere burde være en tankevekker for de interesserte.
For meg er utsagnet til Frode Markhus og Anders Marius Henriksen på denne linken i samme gate som den uvitenhet Siv Jensen og Ulf Erik Knudsen la for dagen på Framskrittspartiets landsmøte i vår. Der de 2 politikerne avslørte mangel på kunnskap om samtidskunsten med totalt fravær av ydmykhet for andres virke hang de ut enkelt prosjekter i offentligheten som lett kunne spores tilbake enkelt kunstnere, om man hadde litt kjennskap til den norske kunstscene. Dette skapte med rette heftig debatt i offentligheten!
Jeg vil hevde at likheten ligger i det at de benytter latterliggjøring av den andre, et gammelt og kjent knep i hersketeknikkens kunst.
Markhus og Henriksen synliggjør i klartekst høye tanker om egen fortreffelighet og viser en arrogant selvsikkerhet som om de innehar en overordnet posisjon i kunstfeltet.
Studenter på kunstfag lærer tidlig i studiet at det uansett er de gode prosjektene som får økonomisk støtte og som vises i offentligheten. Da er det totalt uvesentlig hvor man har sin master fra.
Til de av dere som fortsatt henger med på debatten og lurer på hva vi driver med på kunstfag kan jeg anbefale vårens master utstilling som en bra introduksjon til de ulike studentenes interessefelt, teknikk og faglighet.
Kunstfag masterutstillingen 2008 skal vises på fem gallerier i Oslo: Norske grafikere, Format, Ram, BOA og Oslo Kunstforening. Dette grepet kan bli et annerledes alternativ til fjorårets Mega utstilling der BA og MA arbeider ble vist under ett i Vulkan hallen. Ansvarlig kurator for utstillingen blir Anne Szefer Karlsen.
Ellers kan jeg vise til noen prosjekter som dere kanskje kjenner til, som også masterstudenter på Kunstfag står bak: Manifest 2007: Å være kunstner er et yrke, Kappeland på Youngstorget, kunstnergruppa Institutt for farge og UV 5: aksjonsgruppa verksted og atelier for kunstnere i Oslo.
Runa Carlsen
Trist lesning. Det er på tide at Akademiet løsriver seg fra denne verkebyllen av et fakultet – og fra KHIO. Da vil det kunstige sammenligningsgrunnlaget forsvinne, noe som sannsynligvis vil være en lettelse for alle parter.
Og vi vil slippe forferdelig ideer som at masterklassenene fra Akademiet og Kunstfag skal ha felles avgangsutstilling på Stenersen. Denne ideen ble presentert for meg av en som underviser på Kunstfag. Jeg måtte virkelig anstrenge meg for å holde brekningsrefleksen i sjakk.
Jeg vil bare ha i gang en debatt slik at folk sier det de virkelig mener. Det er den eneste måten vi kan komme videre på.La oss diskutere åpent og rett frem og definere våre ståsted.
Om Kunstfag utdanner billedkunstnere må vi vel slutte å kalle utdannelsen kunstfag(merkelig og forvirrende ord, forresten)og kalle den billedkunst.
Jeg er lei av forvirring og gang rundt grøten. Institutt for farge ble lagt ned av en grunn. La oss spørre Peter Butenschøn og Ståle Stenslie om hva de mener Kunstfag utdannelsen er og skal være. Ellers synes jeg det hadde vært fint med et skikkelig seminar der folk av ulik bakgrunn og oppfatning kan delta og komme med debattinnlegg og sterke meninger.
Det er ikke min mening å virke nedlatende overfor Kunstfag. Jeg er selv utdannet ved BKHS som grafiker og har undervist ved SHKS på institutt for farge.
Jeg engasjerer meg fordi jeg er opptatt av å få klarhet for studenter og å forstå hva som egentlig foregår. Bli gjerne sint på meg, det får jeg tåle.
Vennlige hilsener,
Marianne Selsjord,
fra Tokyo
P.S. Uansett mener jeg at alle materialverksteder er verdifulle med den fagkunnskapen de representerer..Kanskje det hadde vært en ide å legge ned linjene, kalle hele utdannelsen for billedkunst og la studentene velge fritt
vilke materialer/teknikker de vil arbeide med(slik fungerer det vel kanskje allerede?)
Da blir uansett spørsmålet hvor mange billedkunststudenter den norske stat mener det er formålstjenlig å utdanne ved KHIO.
Til Marianne Selsjord,- Fordi studenter på Kunstfag definerer seg som billedkunstnere er vel ikke konsekvensen at den materialbaserte utdannelsen må legges ned? Billedkunstner er ikke en beskyttet yrkestittel som tilhører Statens Kunstakademi. Og den internasjonale samtidskunsten er heller ikke en smal nisje, men et stort diskursivt felt.
Kunstfag tilbyr en utdannelse som er bygd opp omkring fag. Kunstakademiet tilbyr en utdannelse som står i en annen historie og tradisjon. Kunstfag har ingen planer om å bli som Kunstakademiet som noen i denne debatten tror. Og hvilken kulturell kapital er det vi snylter på? Etterpå er det ingen som spør hvor du kommer fra men hvor god du er. Kunstfag er selvsagt en utdannelse som er i kontinuerlig endring,- en skal være glad for å være prøvekanin! Alternativet er mye verre. Kunstfag har også hatt det vondt de siste årene.
Studentene som søker Kunstfag har faktisk valgt denne utdannelsen. For de fleste er ikke drømmen å gå på Kunstakademiet!
Jeg kan ikke skjønne hva enkelte på Kunstakademiet er så redde for, og hvorfor det er så stort behov for å spre eder og galle. Hva med litt respekt? Jeg skjønner heller ikke hvorfor en tekstilstudent ikke kan bruke video (men vi tilbyr faktisk ikke videokunstutdannelse på Kunstfag,- det er en teknikk Kunstakademiet tilbyr) når hele feltet av teknikker og materialer er åpent for en billedkunststudent.
Uansett hva en kaller seg, og hvilken skole en har gått på, er det det en gjør når en kommer ut som avgjør om en klarer seg i verden. Så stå på alle studenter!
Takk Marianne Tjønn for forklarende og bra innlegg, samt for at du kom med de rette opplysninger om hvorfor det bare ble tatt opp 6 elever til tekstil i år. Da er det heldigvis ikke så ille som jeg hadde hørt!
Stian fortjener et svar, fordi knappheten han paa dod og liv ser som sitt maal aa garantere, garanteres av markedet, ikke hvem som tas inn paa hvilket studium, og hva disse maatte beskjeftige seg med. Dermed kan du med ditt solide forsprang forvente deg en langt lettere overfart, enn en kunstfagstudent som maatte ha faatt for seg den vanvittige tanken aa drive med kunst. La rotteracet begynne osv. Folger man argumentet ditt to skritt videre mot den proviensielle taakeheimen det horer hjemme i, blir jo konklusjonen at de eneste du burde frykte konkurranse fra er dine medstudenter paa akademiet. Saa hvorfor dette brennende onsket om aa bortdefinere skhs som et tresloydverksted, om det ikke er nettopp konkurranse du frykter? En tilsvarende deterministisk holdning har dere aldri mott fra vaar side. Om noen fra akademiet onsker aa benytte seg av vaare fasiliteter(hvilket skjer stadig vekk) tas de selvfolgelig imot uten at det hviskes i gangene, og vaare ressurser er forovrig knappest. Om en student fra kunstfag skulle onske aa lage et silketrykk, eller faa med seg en forelesning, snylter han da paa din rettmessige erhvervede kulturelle kapital?
Forovrig er jeg smertelig klar over at kunstverdenen ikke fortoner seg som noen sosialistisk utopi(!), tvert imot bugner det av snorrhovenhet og bedreviteri(aspirasjonene dine er altsaa velkjente). Det skal allikevel sies at disse sjelden tilforer den noe videre interessant. Jeg annerkjenner altsaa din rett til aa tilfore debatten koloritt saa aa si, bare ikke inbill deg at du besitter noen definisjonsmakt.
Først til debatten vedr. hvem som får automatisk medlemsskap i NBK. Skrevet 6sept Etter siste Landsmøte i NBK i mai, opplevde jeg mitt medlemsskap der som ganske pinlig. Hvilken faglig begrunnelse lå til grunn for avgjørelsen om at KHiB studenter, i motsetning til KHiO studenter på kunstfag, skulle få automatisk medlemsskap etter endt MA ? Hadde Landstyremøtets medlemmer fått KHiOs og KHiBs MA program i forkant av møtet for å kunne sammenligne innholdet på de respektive studieløpene, eller antok NBK at de hadde informasjon og kunnskap nok? Begrunnelsen om at KHiB har et master program og KHiO har to er ingen faglig begrunnelse som skulle tilsi ulik behandling.
Umiddelbart etter landsmøtet tok jeg dette opp i lærermøter ved KHiO, og tok kontakt med Ingvild Henmo. I Billedkunst nr. 4/2007 tar hun saken opp til vurdering, og tydeliggjør også sin misnøye med vedtaket på en konstruktiv måte.
Når det gjelder studenter som tar MA i kunstfag på fagområdene tekstil og grafikk, blir de automatisk medlem av NBK via Norske Tekstilkunstnere og Norske Grafikere. Da gjenstår keramikk og metall, som ifølge NBK ikke er automatisk medlem, mens studentkollegene på keramikk i Bergen blir det.
På tross av begrepsforvirring og dårlig oppdatering er det ingen unnskyldning for den uheldige avgjørelsen som ble tatt av NBKs Landsmøte. Informasjon og forberedelse til denne saken var ikke tilfredsstillende.
Det er forøvrig også nærliggende å kommentere NBKs omsorg for Kunstakademiet i Oslo kontra Vestlandets Kunstakademi. Men,- det ser ut som forskjellsbehandling er NBKs nye strategi,- eller tar jeg forhåpentligvis feil?
Kommentar til Maria Sundby´s innlegg. Det er uriktig at tekstil hadde problemer med å fylle plassene, både når man ser på rekruttering og nivå på søkerene. I år var det 39 søkere til tekstil,- søkertallet til tekstil har variert fra 24 til 60 iløpet av de siste 11 år.
I år ville det ideelle vært å ta 18 søkere til 2.opptak, men grunnet det nye opptakssystem, hvor det ikke foregår fagområde basert, hadde vi ikke ressurser nok, dessverre. Jeg har kjempet en kamp i flere år for studieretningsbasert opptak. Fagområde Metall har hele tiden støttet mitt syn. Iår tok alle fagområder inn 13 til 2opptak (grafikk tror jeg fikk utvide til 15 da søkertallet var større der). Av de 13 som søkte til tekstil kom 7 av 13 inn andre steder (akademier og spesialisert kunst i Bergen),- derfor står vi igjen med 6 studenter i første år. Det interessante her er hvorfor de tre valgte Bergen fremfor Oslo,- i det siste tiåret har det vært motsatt når man har kommet inn begge steder…
Kvalitet og kvantitet. I 2002 , arrangerte jeg i samarbeid med tidligere institutt for Farge, tur til Documenta XI. Farge hadde ca 160 søkere og Tekstil ca. 35. Flere hadde søkt både Tekstil og Farge, og på venteliste som nr. 1 og nr. 3 hadde Farge og Tekstil de samme personer! Dette sier noe om nivået i en søkermasse kontra et søkerantall. (Bør kanskje også ses i sammenheng med antall søkere på billedkunst og kunstfag?)
Kommentar til Marianne Selsjord. For det første; du vet at NTK er en av NBK´s grunnorganisasjoner, og har eksistert i over 30 år ? Hvem rekrutterer medlemmer dit? Hvor har du begrepene fra når det gjelder video? Jeg har aldri hørt dem før. Du irettesetter Frode Markhus,- det er fordelaktig for en selv å inneha en nogenlunde dannelse, men det er interessant at du gjør det,- kommer aggresjonen bare fra deg selv Frode Markhus?
Jeg kan utifra fagområdet Tekstil , si følgende om hvordan vi arbeider ;
Vi tar utgangspunkt i to fagretninger: vev, det å konstruere, bygge innenfra, og stofftrykk, det å påføre/dekonstruere utenifra. I prinsipp er dette kunstneriske uttrykk i seg selv, men fungerer også som metoder for å komme inn i en prosessuell tankegang
Videre i utdanningstilbudet på tekstil er det kunstnerisk praksis, workshops, fordypningskurs, fordypningsgrupper, fagteori, verktøyteori, kunstteori, tekstilhistorie, kunsthistorie etc. Temaer som tekstil – kropp, tekstil – samfunn, tekstil – rom og tekstil – teknologi har vært hovedtemaer som hver har sine undertemaer. Det som hele tiden er viktig, er at studentene skal kunne ta en utdannelse på et individuelt grunnlag. De skal kunne se et spekter og opparbeide en kritisk bevissthet for å kunne ta selvstendige valg,- komme i posisjon for å legge strategier; i hvilken grad det er interessant å bruke tekstil som metafor, symbol, materiale eller verktøy, for å tydeliggjøre intensjonen med arbeidet. Og det kan selvsagt variere fra prosjekt til prosjekt hos samme student. Det skal ikke være begrensninger for studentene,- de skal selv, og i samtaler med sine veiledere og medstudenter finne et språk som de må stå inne for.Det er ille for kunsten om man skulle bli kategorisk. Studentene skal kjenne de er et sted hvor de blir hørt, og delta aktivt i planlegging av fagtilbudet. Budsjettene må tilbake til fagområdene slik at planleggingen og gjennomføringen av studietilbudet ikke møter unødvendige hindringer.
Kunstfag ble for 2 år siden presset inn i et modulsystem som skulle la seg kombinere med billedkunst, forøvrig uten faglig begrunnelse fra ledelsen, noe de fleste av fagstaben på kunstfag var imot. Vi trenger også mulighet for lengre moduler ,- hvor en prosess kan få pusterom. Velger studenten å sette fokus på et håndverk trenger man også tid til fordypning. De materialbaserte fagområdene har de siste årene endelig fått det teoretiske spekteret inn i studieprogrammet. Utifra det, har de materialbaserte fagene fått en ny og interessant vinkling og utviklingspotensiale. De materialbaserte fagene har et helt annet idealistisk utgangspunkt enn det dere har. Et mangfold på kunstarenaen er av stor verdi, og det bør de som underviser på de respektive avdelinger være inneforstått med. Interessant også å se vinklingen på Documenta XII,- sett i forhold til den forrige og den før der osv.
I en kunstverden må alle idealister få gjøre det de tror på,- det nytter ikke å ha en kategorisk holdning. Kunnskap og interesse for de ulike kunstutdannelser er også
viktig å inneha,- hvertfall før man kommer med bombastiske uttalelser.
Og til sist ; Begrep i forbindelse med kunst er komplisert fordi kunstarenaen idag er kompleks. Det hadde vært befriende om de fem bokstavene k u n s t hadde vært beskrivende nok.
Denne debatten har i utgangspunktet dreid seg om NBKs vedtak og dekningen av årets Master avgangsutstillinger i bladet billedkunst. SÅ NÅR FRODE MARKHUS OG STIANWG LURER PÅ HVORFOR STUDENTER HAR SØKT SEG INN PÅ EN UTDANNELSE HVIS PRIMÆRE OPPGAVE ER Å UTDANNE KUNSTNERE INNENFOR MATERIALBASERTE DISIPLINER HVIS DE ØNSKER Å DRIVE MED BILLEDKUNST, må det være mange ting bla Stianwg og Frode Markhus ikke har fått med seg, når det gjelder hva denne debatten handler om: NBK er billedkunstnernes hovedorganisasjon, og Norske tekstilkunstnere og norske grafikere er grunnorganisasjoner under denne paraplyen og denne utdanningen regnes derfor som en billedkunst utdanning. Selv om deres studie heter BILLEDKUNST og gamle SHKS nå heter KUNSTFAG betyr ikke dette at man ikke har utdanninger ved kunstfag som ikke går under billedkunstbegrepet i NBK. Det vitner i all grad om et snevert syn på begrepet fra deres side, som Stianwg selv beskriver billedkunst :Konseptuell kunst, video, installasjon-samtidskunst. ??
Det er nok slik at det er mange studenter som søker seg til kunstfag fordi de ser det som en styrke å ha gode kunnskaper om ulike materialer/medier for å jobbe innenfor billedkunstområdene- noe man ikke får på samme måte ved en utdanning på BILLEDKUNST studiet.
Så må vi heller ikke glemme at det fortsatt er studenter fra institutt for farge som enda ikke er uteksaminerte. Hvilken kategori havner disse i?
stianwg og Frode Markhus sine innlegg grunner i snevre og arrogante holdninger, og burde egentlig ikke være verdig noen svar.
Denne debatten handler ikke om som- noen- av- dere så lekkert- implisitt- prøver- å- antyde- at kunstfag studenter ønsket de kunne jobbe likt som dere eller hva dere nå prøver å si. Hold dere til det debatten faktisk handler om og slutt å vær så jævla kule.
Frodes innlegg var – slik jeg tolket det – et angrep på Kunstfagutdannelsens identitetsforvirring. Det koker ned til denne enkle problemstillingen: HVIS DU ØNSKER Å DRIVE MED BILLEDKUNST (KONSEPTUELL KUNST, VIDEO, INSTALLASJON – SAMTIDSKUNST) HVORFOR HAR DU SØKT DEG INN PÅ EN UTDANNELSE HVIS PRIMÆRE OPPGAVE DET ER Å UTDANNE KUNSTNERE INNENFOR MATERIALBASERTE DISIPLINER – KERAMIKK, TEKSTIL, GRAFIKK OSV. – OG IKKE PÅ AKADEMIET? De eneste argumentene man hører fra den kanten er forsøk på å tøye billedkunstbegrepet og hviske ut de allerede uklare grensene til andre, tilgrensende fagområder slik at de også kan snylte på den kulturelle kapitalen Akademiet besitter. Og fordi billedkunsten er et felt med relativt knappe ressurser, kan det ikke komme som noen overraskelse på kunstfagsstudentene at vi tviholder på det privilegiet det unektelig er å ha utdannelsen sin fra akademiet i motsetning til hva-var-det-nå-skolen-deres-het-igjen. Kvalitative forskjeller i faglige prestasjoner er uansett ikke primært hva det handler om her – det det handler om er å garantere en knapphet. Jeg blir like overrasket hver gang jeg hører noen klage over at de blir ekskludert fra det gode selskap. Tror dere virkelig kunstverdenen er en sosialistisk utopi; en lekekasse hvor alle er velkomne, hvor ingen sitter med definisjonsmakten; en herlig konstruktiv dialog koblet av markedet? Vi er ikke redd for konkurranse, men konkurransen begynner allerede her, i profileringen av de respektive utdannelsene, og akademiet har et solid forsprang.
Som student paa grafikk kunstfag ved SHKS, har jeg til tider benyttet meg av muligheten for aa delta i kurs og forelesninger paa kunstakademiet. Unektelig er det en slags “bak fiendens linjer” folelse over disse ekskursjonene, men det skal sies at faa er saa inbitt territorielle som Frode Markhus. Dette er jo tross alt en praksis khio tilbyr(om ikke oppmuntrer til). Mot alle odds har jeg faatt et par venner der.Den himmelropende kvalitative forskjellen og det uoverskuelige faglige gapet mellom akademistudentenes og mine egne arbeider er ikke noe jeg merker paa kroppen. Jeg er usikker paa om Frode Markhus retter sitt innlegg mot Kunstfags studenter eller laerere, eller begge leire, uansett foyer dette seg inn i en lang rekke spark mot en institusjon som ligger nede.
Alle paa kunst og haandverkskolen vet de befinner seg i en studiesituasjon som er delvis foreldet og langt fra optimal, og det er ingen hemmelighet at det hersker mye intern misnoye. Dette er allikevel ikke spesielt merkelig, da instutisjonen befinner seg i en overgangsfase, en skrikende nodvendig en saadan. Den “skomaker bli ved din lest” retorikken Markhus forfekter presenterer ikke noe reelt alternativ for kunst og handverksolen. Vi trenger fargelinjen opp paa bena saa fort som mulig. Vi trenger et progressivt teoritilbud. Vi trenger en ledelse er villig til aa sette handling bak sine maal for skolen. Altsaa en skole som utdanner kunstnere. At kunstfagstudenter behandles som stebarn fra khios side er baade paatagelig og uholdbart.
Faktum er at kunstfagstudenter i realiteten har et apprarat rundt seg som potensielt skulle vaere i stand til aa legge grunnlaget for kunstkompetanse, ogsaa om ikke minst innen et saa ekspansivt felt som det samtidskunsten representerer. Jeg nekter altsaa aa godta at Frode Markhus skal diktere hvor mitt arbeid hoerer hjemme. I folge Markhus retorikk er mitt utvekslingsopphold som Fine Art student i New York, som fisk paa land aa regne. Litt ironisk er det jo at Markhus med sin bakgrunn som haandverker har statt paa barrikadene for akademiets autonomi siden forste semester. Jeg tror ing paa kunst og handverksskolen hadde hatt hatt noe imot at han pleide sine egne mindreverdighetskomplekser i mer private fora.
Martin Groner Krogstad bachelorstudent kunstfag
Jeg leser her at flere lurer på vitsen med at landet vårt holder seg med utdannelser i fagene kreamikk, tekstil, grafikk og metall mm. Spørsmålet stilles fordi man fokuserer seg blind på begrepene billedkunst og kunsthåndverk. Man trekker den feilsluttningen at materialene, og kunnskapsområdene som hører til, mister sin relevans om “kunsthåndverket” svekkes.
Jeg er av den mening at kunnskapsbaser, helt opp til masternivå, bør eksistere rundt håndverk som er vesentlige i vår kultur. Til det er landet vårt stort nok, og kunstscenen (forhåpentligvis) romslig nok.
“Akademiene” har vist seg lite egnede til å formidle denne type kunnskap. “Kunsthåndverkskolene” har en struktur som gjør at dette er mulig, (om en noe tungt til tider).
At samme grunnkunskap kan brukes til ulike utrykk, for eksempel bruksgjennstander, utsmykking, installasjoner mm burde være opplagt, og unødvendig å diskutere, da vi har hatt vellykkede eksempler på alle former rundt oss i mange år.(Stortingshallen, Operafasaden, Spektrum, Tone Vigeland, Løvaas og Vagle, Jan Groth, Kari Steihaug for å nevne noen stikkord).
Kunsthåndverkskolene har de siste tiårene i hovedsak konsentrert seg om å kombinere materialbasert kunnskap med undervisning i billedkunst.
I Norge er det usedvanlig mange kunstnere, med bakgrunn fra materialfokuserte studier, som utfører store utsmykkingsoppdrag og er aktive på billedkunstscenen. Det er en kvalitet som blir lagt merke til utenlands.
Som styremedlem i Norske tekstilkunstnere ser jeg at svært mange av våre medlemmer får store oppgaver, blir innkjøpt til museer, og at en betydelig mengde gode utstillinger avvikles hvert år. Jeg ser rett og slett ikke elendigheten!! Hvem har oppfunnet den?
Har man tunnelsyn kun mot en liten sektor av kunstscenen kan jeg være enig i at “materialtrettheten” er merkbar, men ser man i en litt videre vinkel, nyanseres bildet.
Kanhende har vi det for travelt på atelierene våre til å fortelle studentene at det faktisk kan gå svært bra om de tar seg den tiden de trenger for å sette seg inn i materialfagene, istetdet for å gripe til videokameraet i første valgperiode.
Med god kunnskap om hva som i dag lages av “tekstilere”, “keramikere” mm. synes vedtaket fra NBK sitt landsmøte foreldet og fordomsfullt. At samme utdannelse i Bergen og Oslo behandles forskjellig er en farse som ikke er en fagforening verdig.
Ja Frode, du har rett på mange måter, men jeg synes du kan være litt mindre selvrettferdig og fordømmende. Der har billedkunstnere noe å lære. Vi går alt for lett i selvforsvar og blir snevre. Vi har alt å vinne på å ha en åpen og respektfull debatt og ikke bli stående på barrikadene å kaste råtne tomater på hverandre. Man sparker heller ikke dem som ligger nede.
Jeg vil gjerne se et innlegg fra lærere ved kunstfag som har meninger om dette, bortsett fra Anne Knutsen.
Hva er det egentlig dere utdanner studentene deres til å bli?
Kunstfag har selv satt seg selv i en limboposisjon, bort fra kunstfag/opp mot kunstakademiet, og kan ikke forvente å bli adoptert av noen før dere får noe begrep om hva dere driver med. Det er bare trist å høre om videokunstnere på tekstil. Trist fordi det er ingen av de støvete lærerdinosaurene i Ullevålsveien som kan gi deg det minste hint om hvor hardt tingene dine suger. Ingen kan nekte noen å gjøre hva som helst som måtte falle en inn etter at man har kommet inn på en skole, men i økende grad gir studenter på kunstfag blankt faen i hvilket studie de kom inn på og det vil nødvendigvis føre til et gap mellom studentenes ønsker og skolens tilbud. Man kan liksågodt lese medisin på mask&mek. Noe som vil gjøre deg rimelig uegnet til å reparere bilen min og bare halvt egnet til å stille en fornuftig diagnose på den leie hosten. At ingen kunsthåndtverkere går inn i denne etterhvert lange debatten og virkelig forfekter sitt fag sier alt om fagets inngrodde selvforakt og mindreverdighetskompleks ovvafor billedkønsten. Hvis dere har et fag da.
Marianne Selsjord.
Veldig enig med mye av det du skriver. Søker tallet til kunstfag, har gått mer og mer ned siden de to skolene i praksis ble slått sammen. I år hadde man etter hva jeg har hørt problemer med å fylle opp plassene på BA-tekstil. Søknader til master var halvert. Bare for noen år siden var søker-tallet til mange av instituttene mange dobbelt av hva det er idag!
Dette finnes det flere grunner til tror jeg. Feks institutt for farge var den linja med flest søkere, og ble først lagt ned. Deretter kom grafikk på andre plass, som de også hadde inntaksstopp på et år (2003?)
Dette er ganske forklarende for hvilke retning søkere vil inn på. Legg ned kunstfag inntil det kommer opp klare retningslinjer og inntil man har kartlagt hvilke type utdanninger det er behov for i Oslo. På BA-kunstfag, har alle vært prøvekaniner i mange år!
Hei.
Jeg er svært glad for at denne debatten endelig er kommet igang. Jeg har ventet på den i årevis.
Anne Knutsen skrev de forløsende ord i siste innlegg.“Kanskje flesteparten definerer seg som billedkunstnere”.
Det er fint, men la oss da spille med åpne kort og ta konsekvensen av dette. La oss slutte med “tekstilvideo”, “keramikkvideo”, “metallinstallasjon”,etc og legge ned de materialbaserte fagretningene.
Si åpent ut i dagen; det er BILLEDKUNSTNERE,(Fine Artists) vi vil være og skriv det inn i studiehåndboken at kunstfag egentlig er BILLEDKUNSTUTDANNELSE.
Så får det være opp til den norske stat å bestemme om det er behov og økonomi til så mange billedkunststudenter når man legger sammen akademi og kunstfag- utdanningene.
Man bør uansett se på statistikk fra antall søkere til kunstfag ved KHIO og ved Kunstakademiet for å få det riktige perspektivet på dette.
Så får debatten om fornyelse av de materialbaserte fagområdene,
tidligere kalt KUNSTHÅNDVERK ligge, for den er det tydeligvis ingen som tør å ta her i Norge.Det er der den største tragedien ligger.
Jeg venter fremdeles på svar.
I mellomtiden,- Jeg underviser på fagområdet tekstil på KHiO og er også medlem av NBK/NTK. Da landsmøtepapirene forelå med denne merkelige differensieringen mellom KHiB spesialisert kunst og KHiO kunstfag mht nye opptaksregler, trodde alle det bygget på en misforståelse og at landsmøtet ville rydde opp i dette.
Og det var det vel noen som prøvde også, bla NTK.
Studentene på Kunstfag bygger opp sin kunstneriske kompetanse gjennom å velge moduler,fordypningsområder og kunstnerisk praksis innenfor et bredt spekter. Noen studenter velger kunstneriske strategier som gjør at det er naturlig å organisere seg i NK etter endt utdannelse, mens kanskje flesteparten definerer seg som billedkunstnere, og dermed som framtidige NBK medlemmer. Akkurat som i Bergen. Det er ingen prinsippiell faglig forskjell mellom utdannelsen i spesialisert kunst i Bergen og kunstfag i Oslo.
Jeg velger fremdeles å tro at dette landsmøtevedtaket er et resultat av manglende kunnskap (og fordommer) om hva kunstfagutdannelsen inneholder i 2007.
Det er lenge siden tidligere SHKS rekrutterte til Kunstakademiet,- nå ligger forskolene andre steder.
Eller er vedtaket en straff for de organisatoriske endringene som styre og ledelse i KHiO påførte oss gjennom å opprette Fakultet for Visuell Kunst?
Som deltager på NBK sitt Landsmøte i mai leste jeg saken ang. automatisk opptak nøye,
Det var flere ting jeg forventet utdypet, bl.a. hvorfor det åpner opp for automatisk medlemsskap i NBK med hovedfag fra fag ved KHiO med en tilbakevirkende kraft på nærmere 20 år, mens de samme fagene i dag med en master holdes utenfor. (grafikk)
Jeg savnet også en begrunnelse for forskjellsbehandlingen av bl.a. tekstilutdannelsene.
Som mange sikkert vet ble forslaget først vedtatt etter at masterstudentene fra kunstfag ved KHiO ble inkludert. Først da saken ble forlangt tatt opp til ny avstemning dagen etter ble det opprinnelige forslaget som utelater masterstudenter i kunstfag fra KHiO vedatt. Ingen av diskusjonene i forkant viste til tydelige forskjeller i faglig innhold.
Det skulle være interessant å vite hva slags research som ligger til grunn for dette forslaget: Har fagpersoner ved de respektive fagområdene ved KHiB og KHiO vært involvert i dette og er det enighet? Hva består forskjellene i?
Eva Schjølberg
Og hva mener du Ingeborg Stana er den faglige forskjellen mellom Avd. for spesialisert kunst ved KHiB og Kunstfag ved KHIO?
Og hvem rekrutterer medlemmer til NBK organisasjonene Norske Tekstilkunstnere og Norske Grafikere?
Gunvor Nervold Antonsen hevder at jeg ”etter-rasjonaliserer det som skjedde på landsmøtet og omskriver grunnlaget for avstemningen”. Det er feilaktig. Drøftningen av forslag til vedtak er trykket i Landsmøtets sakspapirer og vedtatt med et flertall. Ingenting av det jeg hevder går utover s. 41-50 i sakspapirene til NBKs 9. ordinære landsmøte 2007.
Maria Sundbys kommentar til mitt innlegg virker merkelig da hun på den ene siden vil søke kompensasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo men i etterkant hevder at det faglige innhold både teoretisk og veiledningsmessig er meget bra. Mitt poeng er ikke hvorvidt Sundby er fornøyd eller ikke. Grunnen til at NBKs landsmøte i mai besluttet ikke å ta kunstfagsstudentene automatisk opp i organisasjonen, var at kunstfaget ikke representerer samme faglige innhold som billedkunstfaget.
Ingeborg Stana,
Styreleder i NBK.
For ordens skyld vil jeg minne om at studiene ved KHiB og KHiO har en noe ulik organisering. I Oslo finnes to avdelinger (det tredje – Scenekunst faller vel utenom denne diskusjonen), nemlig Fakultet for design, og Fakultet for visuell kunst, der kunstfag og kunstakademiet slått sammen. I Bergen har de tre avdelinger: Avd. for design, Avd. Kunstakademiet og Avd. for spesialisert kunst. Kanskje det er derfor det har gått såpass smertefritt i Bergen?
Vi i Norske Tekstilkunstnere som var tilstrede på Landsmøte reagerer på Ingeborg Stanas innlegg og argumentasjon, og vi mener hun etter-rasjonaliserer hva som skjedde på landsmøtet, og omskriver grunnlaget for avstemningen.
Det ble IKKE diskutert åpent om de store kvalitetsforskjellene på utdannelsen ved Bergen og Oslo under avstemningen. Påstandene om forskjell i kvalitet på skolene ble ikke nevnt. Ingen interne forhold ved skolene/utdannelsene ble diskutert. Det handlet derimot om håndverk kontra billedkunst, og status mellom retningene, der mange var redde for utvanning av billedkunstbegrepet, og stemte imot opptak av Kunstfag Oslo av den grunn.
At Stana som styreleder for alle fagruppene i NBK enkelt nedvurder kvalitet og kompetanse i noen av sine egne sektorer, (og uten at hun har den store indre insikten i KHIO, noe som hun kanksje kunne fått om hun tok kontakt med Sundby/andre studenter og undersøkte nærmere), finner jeg uheldig. Et stort paradoks er det også at det understrekes at Bergen står i positiv særstilling fordi de har klart den samme vanskelige sammenslåingen som det påpekes at IKKE bør tilstrebes i Oslo…
NBK bør erklære sin støtte til studentene på KHIO, og jobbe sammen med dem for å kreve et bedre tilbud til kunstfag.
Gunvor Nervold Antonsen, styreleder i Norske Tekstilkunstnere
Jeg er lettere sjokkert over Ingeborg Stanas innlegg. At styrelederen i NBK kan skrive at” om det er slik jeg sier at utdanningen på kunstfag er så dårlig, at retningslinjene ikke blir oppfyllt-Så er det i seg selv et argument for at studentene ved kunstfag ikke automatisk skal bli tatt opp!”
-Mine uttalelser om utdanningen i klassekampen tirsdag, grunner ikke i det faglige innholdet på master-nivå, men omkring det å være student ved KHIO idag-det å være student ved en skole som er i så store omstillinger og forandringer. Og ikke minst det å ha vært student under Rektor Butenschøn og Dekan Ståle Stenslie.Jeg tror jeg her taler både for studenter ved billedkunst såvel som kunstfag studenter.
Min mening om det faglige innholdet på master-nivå både teoretisk og veiledningsmessig er meget bra!
Jeg mener NBK og dens ledelse virkelig taper ansikt i denne saken, og syntes det er utrolig synd at organisasjonen har så lite innsikt og kunnskap samt er fulle av fordommer. Dere er jo faktisk billedkunstnernes hovedorganisasjon, og skal i utgangspunktet ivareta billedkunstnernes interesser.
All honoør til Maria Sundby for debatten ho har sett i gang. Den har fått både fordomar og kunnskapsløyse opp i dagen. Og difor er det freistande å utvida diskusjonen til å gjelda meir enn MA-utstillinga og Billedkunst, og ta opp hansken om kunsthandverkets stilling. I seinare år har det vore halde store utstillingar (i utlandet) over Picassos keramikk og Matisses forhold til tekstilkunst. Grayson Perry fekk Turnerprisen for keramiske krukker for eit par år sidan, Rebecca Warren var nominert i år for skulpturar i leire, Tracey Emin viser den eine tekstile applikasjonen etter den andre, osv. At dei var/er aktive innanfor slike medium og material, har ikkje rokka ved statusen deira som bildekunstnarar. Det er også gamalt nytt at det finst mange kunstnarar i Norge med dobbeltmedlemskap, dvs dei er medlem både av Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NBK). Det er også fleire døme på at kunstnarar utdanna innanfor kermikk og tekstil (og som er medlem av NK) er blitt innkøpte til Museet for samtidskunst/Nasjonalmuseet (Anne Helen Mydland, Inger Johanne Rasmussen, Bente Særtrang f. eks), medan bildekunstnarar som Jon Gundersen, Bård Breivik og Martine Linge er innkjøpt til kunstindustrimusea. Og i Blomqvist kunsthandel stiller Nils Martin ut for tida. Han er utdanna på keramikk på KHiO, men første separatutstillinga si hadde han på Tegnerforbundet og har innkjøp til både bildekunst- og kunstindustrimuseum på CV’en. Og slik kunne eg halda fram, men desse eksempla berre for å slå fast at både bildekunst og kunsthandverk er opne omgrep. Kva slags praksisar og kunstnarlege uttrykk dei rommar er ikkje gitt ein gong for alle, men er noko som er i stadig endring. Dette burde vera heilt sjølvsagt, men holdningane til kunsthandverk frå somme bildekunstmiljø er prega av ei statisk oppfatning av kva dette omgrepet dekkjer. Dei lyder som konservative publikummarar som kjem inn i utstillingar av samtidskunst (f.eks med relasjonell estetikk) og spør: “Men kvar er kunsten”? For den innforståtte lyder slike kommentarar alltid latterlege. Kunsthandvek har aldri vore eit stabilt omgrep, og i Norge i dag står det svakt. Det kan vi ergra oss over, eller vi kan tenkja at gjennom åra er det mangt som har endra seg når det gjeld kva kunnskapar ein skal leggja vekt på i kunstutdanninga eller kva medium som blir rekna som kunstnarleg relevante, slik er det berre. Eg hugsar også 80-talet som Henmo viser til. Då var det fotografi og video som bildekunstorganisasjonane hadde store vanskar med å akseptera. Utruleg nok, frå eit notidig synspunkt. Som Henmo har observert er ikkje kunsthandverk ein del av undervisingsplanane til keramikk og tekstil på KHiO. Det er mange grunnar til dette, og for å vera ubskjeden vil eg visa til boka mi “Kunsthandverk. Frå tause ting til talande objekt” (Pax 2005) som drøftar den aktuelle situasjonen i Norge. Det er difor litt av eit paradoks at NBK godtar som medlem nyutdanna frå Bergen, der kunsthandverk framleis er aktuelt for mange av MA-studentane å fordjupa seg i (men tekstil og keramikkstudenten kan like gjerne orientera seg mot romkunst/arkitektur eller bildekunst), men ikkje Kunstfag i Oslo som med unnatak av smykke oppfattar seg som bildekunstutdanningar. Å lata vera å ta stilling til kva desse nyutdanna kunstnarane reint faktisk står for, er arrogant, tykkjer eg. Det er synd at studentane er blitt gislar i ein kamp dei ikkje er valt. Og ergerleg at motsetningar internt i KHiO, ser ut til å ha fått resten av kunstnarorganisasjonan til blindt å følgja opp den eine partens forvrengte verdsbilde. Noko heilt anna er kva ein synest om kunstsyna som ligg under undervisninga i kunstfag på KHiO, og om ein tykkjer det er god kunst det studentane der lagar. Det er der kritikaren burde koma inn i bildet, og det er det debatten burde handla om.
Student Maria Sundby kritiserer sin kunstfagutdanning fra Kunsthøgkolen i Oslo. Hvis det er slik som Sundby sier; at utdanningen på kunstfag er så dårlig at ikke retningslinjene blir oppfylt, er det i seg selv et argument for at studentene ikke skal taes opp automatisk i fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere (NBK). Grunnen til at NBKs landsmøte i mai besluttet ikke å ta kunstfagsstudentene automatisk opp i organisasjonen, var at kunstfaget ikke representerer samme faglige innhold som billedkunstfaget. NBKs landsmøte mente at de to utdanningene gjenspeiler de opprinnelige kulturene fra Statens kunstakademi og Statens håndverks- og kunstindustriskole og at de derfor ikke er faglig sammenlignbare.
Det virker som KHiOs målsettinger i forhold til de to fagene, er uklar. Ordlyden i retningslinjene er tilnærmet lik på Masternivå men studentene gis altså helt ulike villkår “ og en utdanning som er rotfestet i forskjellige kulturer og tradisjoner. Dette betyr ikke at NBK nekter kunstfagstudentene fra Oslo å bli medlemmer i fagorganisasjonen, men opptaket vil bli gjort på individuell basis. Kunstfagets faglige innhold er hovedgrunnen til at NBK i denne omgang ikke lar kunstfagstudentene bli automatisk medlem i organisasjonen
For kunstfagstudentene i Bergen stiller situasjonen seg noe annerledes. Landsmøtet konkluderte her med at det er en kvalitativ ekvivalens mellom MA i kunst og MA i kunst innen fagområde fotografi og grafikk, og derfor gis disse studentene et automatisk opptak.
Problemene ved kunstutdanningen i Oslo har NBK lenge vært klar over. Det var et kunstig grep å slå sammen Kunst- og Håndverkshøgskolen og Statens kunstakademi. Faren, slik NBK ser det, er at billedkunstutdanningen blir utvannet. At kunstfagstudentene føler seg diskriminert, er i tillegg en svært beklagelig konsekvens av KHiOs uklare utdanningspolitikk. NBK har hevdet i årevis at Statens kunstakademi bør legges inn under kunsthøgskolen som et fritt og selvstendige fakultet. Det er ikke en arroganse fra Billedkunstnerne som ligger til grunn i denne saken, men et ønske om å kjempe for fagets integritet. Det viktige for NBK er at strukturen på kunstutdanningen ivaretar studentenes kunstforståelse og spisskompetanse. Faren for en utvanning er tilstede når et fag blir ufrivillig slått sammen med et annet fag med ulik historie, format og distribusjon.
NBK ønsker å gi den nye ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo tid til å arbeide med å styrke fagutdanningen, både når det gjelder billedkunst og kunstfag. Situasjonen er i dag uholdbar og begge fagene blir skadelidende.
Ingeborg Stana
Styreleder i Norske Billedkunstnere
Til Åse Markussen
-Så er det da egentlig ikke den nøyaktige historien til det tidligere SHKS eller akademiet som var utgangspunkt for mitt innlegg. Starten på denne debatten grunner i dagens situasjon, selv om det selvfølgelig er viktig med historie for å få et helhetlig bilde.
Mitt innlegg og mine spørsmål til fagbladet Billedkunst gikk ut på hvorfor de ikke dekket kunstfag utstillingen, når de dekker både Trondheim, og Bergen og billedkunst.
Og om dette er på bakgrunn av NBKs vedtak.
Kunstfag utdanningen ved KHIO dekker fagområder innenfor billedkunst, både tekstil og grafikk, og i tillegg en rekke andre moduler og former, som er likt som utdanningen i feks Bergen.
Mitt poeng er at det blir for enkelt og for lite innsiksfyllt å si at bladet NK burde dekke kunstfag, og vitner om en dårlig oppdatering.
De som ønsker å forholde seg til historien må gjerne gjøre det. Og den er interessant å få med seg, Men NBK og fagbladet billedkunst bør faktisk være oppdatert på dagens situasjon og innhold, og ikke tenke som man feks gjorde på 80-tallet, for det er faktisk 2007!
Jeg ble litt forskrekket over Sundbys svar til Ingvill Henmo. Hun kan ikke ha lest historien godt nok. Jeg arbeider med akademiets historie (og har for øvrig også arbeidet 8 år i biblioteket i Ullevålsveien). I 2005 skrev jeg en artikkel om forholdet mellom de to institusjonene i Kunsthøgskolens årbok 2005: “Kunstakademi og kunstskole i 200 år”. Tegneskolen ble riktignok opprettet som akademi i 1818 men fikk aldri midler til mer enn en grunnleggendede elementærklasse. Linstows planer om en 5-årig akademiutdanning ble aldri realisert. Fort ble undervisningen innrettet på håndverkere. I 1869 ble kunsten helt fjernet fra både navn og gavn, og tross mange planer opp gjennom årene ble det aldri plass til en kunstutanning på den skolen. Derfor måtte akademiet opprettes i 1909. I mange år fungerte deler av SHKS’s undervisning som en forskole for akademiet. I Ø. Parmanns bok “Tegneskolen gjennom 150 år” skriver han at håndverkerne ble skjøvet ut av skolen etter krigen, tilbake ble “skolen for brukskunstnere og kunsthåndverkere, industridesignere og forskolen for kunstnere” (S. 306.)
Dag Solhjell har også skrevet presist og innsiktsfullt om disse institusjonene i sine fire bind om Kunstpolitikkens historie i serien “Norsk kulturpolitikk fra 1814-2014”. En morsom detalj jeg selv har funnet i Billedkunstneren i 1984 (nr. 6/7, s. 4) er dette: SHKS’ styre vedtok i 1984 ikke å ta opp flere elever på malerlinja der – et skritt “i retning av å gjøre SHKS til en ren kunshånderkerutdanning” Dette er jo alt lenge siden og situasjonen er helt annerledes i dag. Men det viser at institusjonene er i dynamiske prosesser. I dag presenteres Kunstfag ved Fakultet for visuell kunst slik: “Studieprogrammene i kunstfag omfatter fagområdene tekstil, metall, grafikk og keramikk. Innenfor fagområdene gir studiet innføring i fagteori, faglig spesialisering gjennom profesjonsorienterte moduler, samt kunstnerisk praksis i form av studentenes eget atelierarbeid. Kunstfag tilbyr også undervisning i tegning, form,kunstteori og dokumentasjonsverktøy.”
Når det gjelder en eventuell økonomisk forfordeling kan nok det ses på flere måter. Bl.a. hadde kunstfag 27 lærere med stemmerett ved rektorvalget – (og 7 studenter per lærer), mens Kunstakademiet hadde 10 stemmeberettigede (og 12 studenter per lærer). Forholdstallene kan være interessante å se nærmere på såklart. Det bør gjelde både arealer, øknomiske ressurser til lærerkrefter og materialbudsjetter. Hvordan de enkelte studeprogrammene innen Fakultetet bruker sine tildelte midler, er vel noe som sikkert kan diskuteres internt.
Vennlig hilsen Åse Markussen (kunsthistoriker og universitetsbibliotekar på Kunstakademiet)
Når så mange billedkunstnere gjennom flere tiår har brukt SHKS som forskole for akademiet, hvordan har det seg at redaktøren for Billedkunst ikke finner noen med kjennskap nok til kunsthåndverksfeltet til å kunne gjøre bedømmelser der?
I en tid hvor «begrepene billedkunst og kunsthåndverk er i bevegelse» kan jeg ikke forstå annet enn at det bare er redaktøren for Billedkunst selv som må svare på det retoriske spørsmålet: «Hva er relevant for Billedkunsts lesere?». Og såfremt det er redaktøren som henter inn komptanse til Billedkunst-redaksjonen, ligger svaret på «Hva har vi kompetanse til å skrive om?» heller ikke utenfor redaktørkontoret.
Norske kunsthåndverkere ble grunnlagt i 1975, og i 1980 startet deres utgivelse av tidsskriftet Kunsthåndverk.
Begrepet Kunsthåndverk blir institusjonalisert og politisk operativt i 1974, i anledning kunstneraksjonen, som representerer én viktig vending i kunstfagenes historie.
Begrepet kunsthåndverk erstatter brukskunst-merkelappen. Dette skjer primært i den hensikt å skape et fagpolitisk terme som skiller mot andre fagområder innenfor samme sektor, som man skulle dele offentlige tildelinger med.
Men, i motsetning til det Henmo antyder, følger det ikke med automatikk at kunsthåndverket har eller operer innenfor en diskurs tilsvarende den som er operativ i billedkunsten. Henmo implisere dette ved å si at det hun utelater fra Billedkunst det som antas å ha «en særegen tradisjon, med egen teori, historikk og krav om spesialkunnskap». Veien kunsthåndverket har beveget seg for å få samme forhandlingsrett overfor staten som billedkunsten, har vært en annen “ så automatisk å sammenligne/ sidestille fagenes historie og diskursive praksiser lar seg vanskelig gjøre.
Det er kan hende blinde flekker på «kartet», som Henmo etterspør – men det er kanskje kartleser som ikke greier å se, fordi når man ser seg blind med én optikk fra ett virke når man nærmer seg et annet felt, er det kanskje fordi alt man ser er ens egne forventninger om at kartet over Nesodden gjengir samme type topografiske symboler som kartet over Oslo ?
Jo, det er nok en del blinde flekker på kartet for meg, i både begreper, utdanninger og utviklingene av disse. Og i mengden av stoff å velge bort, har kunstfagene blitt skadelidende, dessverre. Jeg har trodd at det som tidligere het kunst- og håndverksskole og håndverks- og kunstindustriskole fortsatt var knyttet mot kunsthåndverket. Og at det er en særegen tradisjon, med egen teori, historikk og krav om spesialkunnskap for å kunne omtale den. Og at Billedkunst og Kunsthåndverk hadde en slags uuttalt arbeidsdeling her. Samtidig vet jeg jo at flere studenter som har gått disse skolene jobber videre som billedkunstnere. Men jeg har vel på et vis tenkt at spydspissene i billedkunstfeltet var akademiene – og at det var disse som helst burde omtales – men det er vel en type fordom.
Jeg tar oppfordringen om å sette meg mer inn i utdanningene. Samtidig er jeg fortsatt nysgjerrig på hvor kunsthåndverket har blitt av. Hvordan kan to høyskoler innen kunsthåndverk simpelthen ha forsvunnet inn i billedkunstfeltet? Så godt som? Eller har de det? Når jeg søker på “kunsthåndverk” på KHiOs nettsider kommer “ingen treff”. Det er jo spesielt? (Ok, det er en nettside med lite stoff lagt ut, men likevel?) KHiB har 42 treff, det skal sies. Hvem utdanner kunsthåndverkere i dag? Er det et dødt begrep? Det er som om Nesodden plutselig er blitt borte. I stedet har Oslo strukket en lengre del av Tjuvholmen ut i fjorden.
Jeg håper jeg kan få større forståelse for endringene på et seminar i Trondheim i oktober, kalt Everyday life: “Målet er å debattere og styrke kunsthåndverkets identitet i en tid hvor begrepet er i ferd med å forsvinne. Det er nødvendig å revitalisere kunsthåndverkets estetiske tradisjon, og tydeliggjøre kunsthåndverket som en selvstendig estetikk. Som billedkunsten er også kunsthåndverket en meningsbærende kunstform som kommenterer virkeligheten. Det er denne estetikken vi ønsker å kaste lys over.”
Tror sikkert Jorunn Veiteberg, redaktør av Kunsthåndverk kan si noe om hvordan hun tenker om grensene eller fagbegrepene – og om Kunsthåndverk vil skrive om feks foto/video/grafikk/tekstil.
Og Ingeborg Stana, styreleder i NBK kan sikkert si noe om hvorfor KHiB-studenter med master ikke blir automatisk blir tatt inn i billedkunstnernes organisasjon.
Ingvill Henmo
Det framstår for meg nå som ganske tydelig at både vedtaket til NBK samt dekningen av avgangsutstillingene i bladet billedkunst grunner i at de ansvarlige egentlig ikke har satt seg så nøye inn i hva de ulike utdanningene består av.
Angående SHKS tidligere historie, har du rett i noe, men noe er også feil.
Jeg vil først gi en liten historikk av det tidligere SHKS:
1822: Den kongelige Tegne-og Kunstskole I Christiania med 3 avdelinger: “een for Elementair-
Undervisningen, een for Constructions.Tegning og een høiiere for Frihaans-Tegning og
Modellering
1834: Den Kongelige Norske Kunstskole
1841: Den kongelige Tegne-og kunstskole, får nå 6 klasser med tilsammen 230 elever.
1842: Skolen flytter fra Rådhusgaten9 til Teatergaten 1
1866: Skolen flytter inn i apotekerV. Dittens gård i Apotekergaten og har 277 elever, 105 på
venteliste.
1869: Den kongelige Tegneskole i Christiania med 6 klasser: Elementærklassen.Kontruksjonsklassen,
Frihåndsklassen,Bygningsklassen, Håndverksklassen, og Maskinklassen.
1888: Den Kongelige Norske kunst-og Håndverksskole i Christiania, Grafikk klasse etablert og holder
hus på Stortorvet.
1899: Forslag om å gjøre skolen til høyskole for kunst , arkitektur og kunsthåndverk.
1900: Nybygget i Ullevålsvn ferdig til bruk, fortsatt håndverkskole.
1904: Kunstindustrimuseet åpner 11.mai.
1909: Kunstakademiet opprettes og søker om plass i skolens lokaler. Dette avslås.
1912: “Statens Haandverks-og kunstindustriskole i Kristiania”, 188 elever på dagskolen, og 666 på
aftenskolen. Obligatorisk lærlingeskole koblet til skolen som aftenskole.
1934: Norsk interiørarkitektutdanning etablert gjennom egen møbelklasse, senere treklassen med
undervisning i møbeltegning og romkunst.
1937: Nye klasser: form, og klasse for kvinnelige skreddere(senere inst. for klær og kostymer)
1945: Sterk utvidelse av skolens avd for brukskunst, tillegslokaler tas i bruk i Akersgata 73 og
Munchsgate 4. Statensarkitektkurs bygges opp som egen enhet lokalisert ved skolen.
1946: 7 avd:Bygg, maler,tre, tekstil og mote, metall og keramikk, bok og reklame. tilsammen 1205
elever
1953: Lærlingeskolen overføres til Oslo lærlingeskole. Skolen har 527 elever.
1964: Statens arkitektkurs og Bygningsklasse slås sammen til Statens arkitektskole.
1980: Skolen bygger på to etasjer.
1983: Industridesignerutdanningen blir etablert permanent.
1987: SHKS er kommet under “Universitetsloven §11(eksamensloven) og høgskolekandidatgraden
tildeles etter 3 års utdanning.
1988: De første hovedfagsstudenter uteksaminereshenholdsvis som kunstfagkandidater eller
designkandidater.
1989: Skolen får tilleggslokaler i N.Brunsgt, industridesign flytter dit.
1996: Statens Håndverks- og industridesign skole blir en avdeling under Kunsthøgskolen i Oslo, med
følgende institutt: Kunstfag: Form, Instititutt for tegning, Institutt for tegning, Institutt for farge,
tekstil, keramikk og metall. Designfag: Klær og kostyme, interiør, og møbel design, visuell
kommunikasjon.
2002: Grafikk blir en egen institusjon med opptak til 3 årig bachelor, videre disse institutter:tekstil,
keramikk, farge, og metall. + designfagene: klær og kostyme, interiør og møbel, vis.kom.
2003: Institutt for farge nedlegges, det blir ikke lenger tatt opp studenter.
Ikke vanskelig å se at skolen har vært igjennom mange og ulike endringer siden tidenes morgen.
Riktig som Henmoe beskriver at SHKS ofte fungerte som en forskole før akademiet, dette var mye grunnet tegneundervisningen man fikk her. For å få riktig basis kunnskaper innen både form og tegning før man kunne gå over til mere “frie kunstuttrykk” på akademiet. At billedkunstnerne har gått på kunstakademiet og kunsthåndverkerne på SHKS, slik Henmoe beskriver, er ikke ensbetydene.
Det er svært mange billedkunstnere som er utdannet fra SHKS, mange med kun utdannelse herifra eller begge skoler tilsammen.
Ved en Bachelor grad i Kunstfag tilbyr KHIO utdanning innen fagområdene tekstil, metall, grafikk og keramikk. Det er mulig for studenter ved de ulike instituttene å velge moduler på tvers av den institusjonen de er tatt opp ved. Man kan også velge moduler innenfor tegning, digitale billed overføringer, silketrykk, film, video og foto.
Dette har vært praksis i flere år.
Dette er det samme som utdanningen i Bergen.
Ved en Master i kunstfag har alle studenter, enten de tok en bachelor ved grafikk, farge tekstil osv, samme teori undervisning. Man jobber med et bestemt prosjekt i de to årene. Noen jobber mediespesifikt, andre ikke. Likt som i feks Bergen.
Om man så på tendensene ved de to avgangsutstillingen ved KHIO 2007-kunstfag og billedkunst, var det langt flere likheter enn forskjeller.
På Vulkan ble det stillt ut, tegning, foto, video, skulptur, installasjon, maleri, grafikk etc.
Desverre kan mange si, det er selvfølgelig synd at færre og færre jobber med feks smykker innenfor fagområdet metall, men heller velger å jobbe konseptuelt, skulpturellt eller hva det måtte være.
Hvis vi feks bruker metall som et eks da, eller keramikk. Er det svært svært få her som beveger seg innen det jeg definerer som kunshåndverk, og for disse få personene dette måtte gjelde vil det være mest naturlig å søke medlemsskap i NK.
Hva er det dere egentlig er redde for? Å få en eller annen smykkekunstner inn i NBK? Dersom vedkommnde definerer seg som smykkekunstner, tror dere han/henne ville søkt medlemsskap i NBK? -Det er jeg ganske sikker på at vedkommende ikke ville gjort.
Henmoe stiller selv spørsmålene om dekning av Kunstfagstudente i fagbladet Billedkunst, egentlig er deres område, hun stiller spørsmål ved om de innebærer kompetansen til å skrive om dette?
Ok. Årets avgangsutstilling ved kunstfag: studenter fra institutt fra feks grafikk og tekstil? Har dere ikke kompetanse til å skrive om disse fagområdene? Hmmm, jeg trodde tekstil og grafikk var fagområder under billedkunst (NBK)………. Forvirringen blir større og større.
Hva er det egentlig da, som defineres som kunsthåndverk?
Og hvorfor defineres ikke arbeidene til tilsvarende studenter ved Kunsthøgskolen i Bergen som kunsthåndverk? Det at de stiller ut under samme tak?
NBK: Er den landsdekkende hovedorganisasjonen til en rekke grunnorganisasjoner. Disse grunnorganisasjonene er som følger: UKS (unge kunstneres samfund) Norske grafikere, Tegnerforbundet, Norske tekstil kunstnere, LNM (Landsforeningen norske malere) og Norsk billedhoggerforening.
Det er vel ikke slik jeg vet iallefall noen som jobber innenfor fagområdene tekstil, grafikk, tegning, skulptur,foto etc som regner seg som kunsthåndverker og ønsker å søke medlemsskap i Norske Kunsthåndverkere?
“-Hallo dere der ute, noen som vet om feks en grafiker som er medlem i NK? -gi meg såfall beskjed!!”
Så da blir det ganske naturlig å spørre hva dere definerer som billedkunst? – bare det som produseres av studenter ved Kunsthøgskolen i Bergen, Akademiet i Tr.heim, og billedkunst(akademiet) ved KHIO?
Årsaken er som Henmoe over selv beskriver at hun har tenkt at kunstfagene tilsvarer de tidligere kunsthåndverksfagene, og at dette er et område bladet Kunsthåndverk dekker mye bedre enn hva Billedkunst kan gjøre. Da må jeg nesten si at Invill du må sette deg bedre inn i utdanningen, og hvilke fagområder den består av, for det er absolutt Billedkunst og svært lite eller intet kunsthåndverk.
Jeg tviler på at Kunsthåndverk vil skrive om feks foto/video/grafikk/tekstil..
Videre sier Henmoe:
Ut fra bevegelsen i kunstfeltet og endringer i fagtradisjonene stemmer ikke dette lenger. Det er mange av studentene som går ut fra kunstfag som vi helt klart bør skrive om……
Da kan jeg komme med dagens opplysning fra KHIO,: at det jobbes med at alle kunstfagstudenter(master) neste år skal stille ut på mange ulike steder, spredd rundt omkring i byen, bla ved Galleri Soft, Norske grafikere, BOA, osv. Det blir slik KHIO har tenkt, ingen samlet utstilling som ved Vulkan ifjor. Selv er jeg motstander av dette, og syns det er nok en usynliggjøring av kunstfagstudentene. Men har ikke helt enda valgt hvordan jeg skal forholde meg til det, ettersom jeg selv er avgangselev neste år.
Blir det sånn kan dere jo ganske enkelt fritt selv velge……….
Maria Sundby
Arbeidsdeling “ fagdeling
Sundbys spørsmål er helt på sin plass, og samtidig ikke så enkelt å svare på.
Da jeg utdannet meg på 80-tallet, var skillet mellom billedkunst og kunsthåndverk nedfelt både i skoler og tidsskrifter. Billedkunstnerne gikk på kunstakademiet, kunsthåndverkerne gikk på kunsthåndverksskolene. Det var forskjellige utdanninger, forskjellige tradisjoner og forskjellig selvforståelse. Delvis. Samtidig var det overlappinger.
På denne tiden fungerte kunsthåndverksskolene fortsatt i en viss grad som forskoler for akademiet. En del gikk der og fikk teknisk kunnskap før de søkte seg videre på kunstakademiet. Andre følte ikke behov for det. De definerte seg som kunsthåndverkere, og dermed som noe annet enn billedkunstnere. NBK hadde bladet Billedkunstneren (senere Billedkunst), Norske Kunsthåndverkere utgav bladet Kunsthåndverk.
Etter hvert har skillelinjene mellom de ulike fagområdene blitt visket ut i større grad. Kunstakademier og kunsthåndverksskoler har blitt slått sammen til kunsthøgskoler. Studentene kan, eller skal etter hvert kunne velge fag på tvers av de tidligere atskilte utdanningsløpene. Og begrepene billedkunst og kunsthåndverk er i bevegelse.
For fagbladet Billedkunst byr dette på en utfordring i forhold til prioriteringer: Hva ligger innenfor vårt stoffområde? Hva er relevant for Billedkunsts lesere? Hva har vi kompetanse til å skrive om?
Vi har anmeldt avgangsutstillinger i Oslo, Trondheim og Bergen de siste to årene. Begge årene viste Bergen felles masterutstilling. Oslo viste atskilte utstillinger. Valgene avspeiler kunsthøgskolenes holdning til fagområdene. Fag som tidligere ble kalt henholdsvis billedkunst og kunsthåndverk sidestilles i Bergen, i Oslo skilles de ad – og billedkunsten opprioriteres på bekostning av kunstfagene når det gjelder utstillingssted. Stenersenmuseet er et bedre utstillingssted enn Vulkanhallen. Vi dekket ikke utstillingene til kunstfag i Oslo verken i -06 eller i -07. Billedkunst bidro dermed til å forsterke det institusjonelle skillet KHiO trekker opp ved å adskille studentgruppene.
Årsaken til valg av dekning er at jeg har tenkt at kunstfagene tilsvarer de tidligere kunsthåndverksfagene, og at dette er et område bladet Kunsthåndverk dekker mye bedre enn hva Billedkunst kan gjøre. Ut fra bevegelsen i kunstfeltet og endringer i fagtradisjonene stemmer ikke dette lenger. Det er mange av studentene som går ut fra kunstfag som vi helt klart bør skrive om.
Samtidig er det tankevekkende: Hvor blir det av kunsthåndverket? Det ser ut til å være utradert som begrep. Samtidig eksisterer bladet Kunsthåndverk og organisasjonen Norske Kunsthåndverkere. Hvis kunsthåndverk, eller kunstfag og billedkunst virkelig må oppholde seg i samme felt “ hvem er da mest skadelidende? For meg ser det ut til å være kunstfagene.
Ingvill Henmo, redaktør i Billedkunst