I dag lanseres første utgave – eller volum – av det eksperimentelle, nettidsskriftet Metode på Rom for kunst og arkitektur i Oslo. Tidsskriftet er resultat av et samarbeid mellom kunstnere, arkitekter, designere, kuratorer og teoretikere. Tittel og tema for dette volumet er Deep Surface: Rethinking Surfaces with Art and Architecture og tar form av en rekke eksperimentelle essays i krysningspunktet mellom teori, kunst og arkitektur, forklarer ansvarlig redaktør Ingrid Halland.
– Vi har fokusert på å få inn folk som er interessert i å utforske nye metoder. Og vi har hatt mulighet til å jobbe med webutviklere som kan kode det man ønsker å få til med teksten, slik at formen kan følge det formatet en nettside legger til rette for.
Halland, som tidligere har skrevet for Kunstkritikk, underviser i kunsthistorie på Universitetet i Bergen (UiB), og er tilknyttet phd-programmer både ved UiB og Arkitekthøyskolen i Oslo (AHO). Sammen med kunstner Marte Johnslien leder hun forskningsprosjekt TiO2: How Norway Made the World Whiter, om hvordan det hvite pigmentet titandioksid har endret overflater i arkitektur, kunst og design.
Halland forklarer at det å samles på tvers av fagfelt og diskutere en felles tematikk har vært sentralt for arbeidsmetoden, som kjennetegnes av en åpen tilbakemeldingsprosess. Etter en open call ble 13 norske og internasjonale bidragsytere invitert til å bearbeide hverandres bidrag i plenum..
– Jeg syns alltid at det er veldig vanskelig å velge ut noen på bakgrunn av et sammendrag. Et sammendrag klarer ikke å vise hvordan man argumenter. Derfor har vi valgt å be folk om å sende inn hele essays. Deretter har vi eksperimentert litt. Hvis en innsendt tekst føltes mindre utarbeidet enn andre, har vi for eksempel foreslått samskriving.
Arbeissamlingene har tatt en hybrid form, både fysisk og digitalt. Fokus for samtalene har vært overflaters status i samtiden, med utgangspunkt i verk av den britiske antropologen Tim Ingold og den tyske filosofen og medieviteren Sybille Krämer. Begge ble invitert til å delta i arbeidssamlingene, og bidrar henholdsvis med essayene The Earth, The Sky and The Ground Between og The Cultural Technique of Flattening.
– Gjennom prosessen har bidragene gjennomgått ganske store endringer. Noen bidrag har mer utforskende formater, mens andre har en mer klassisk akademisk form. Og mye er basert på feltarbeid, som kanskje ikke er like vanlig innen kunsthistorie.
Halland forteller at et mål er å utfordre det eksisterende rammeverket rundt kunstnerisk kunnskapsproduksjon.
– Akademikere har så mye å lære av kunstfeltet. Vi mener også at tidsskriftene for kunstnerisk utforskning har mye å lære. Disse har gjerne en klassisk form med mye tekst.
Et annet mål er å knytte tettere koblinger mellom akademia og kunst- og arkitekturfeltene. Metode er ifølge Halland ikke tenkt som som et endepunkt for tekst, men som et verktøy for eksperimentelle bearbeidelser av ulike praksiser.
– Det vi spør er om selve publiseringsformatet kan bli en form å tenke med. Kan det nettbaserte formatet gjøres operativt for å underbygge et metodisk eller teoretisk poeng?
Metode drives av ansvarlig redaktør Ingrid Halland, daglig og kunstnerisk leder på ROM, Gjertrud Steinsvåg og redaksjonsassistent Solveig Tjetland. I tillegg er det nedsatt et tverrfaglig redaksjonsråd bestående av Anders Rubing, Victoria Bugge Øye, Marie-Alix Isdahl, Sara Yazdani, Anna Ulrikke Andersen og Gustav Jørgen Pedersen.
Planen fremover er å produsere ett til to volum i året, bestående av 10-12 bidrag hver. Neste utlysning kommer i mai. Tema er under utvikling, men det er bestemt at redaktør blir Anna Ulrikke Andersen, som nå sitter i redaksjonsrådet og er førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU.
