Siden 2013 har Oslo kommune avsatt 0,5 prosent av sitt samlede investeringsbudsjett til offentlig utsmykning. Frem til 2019 disponerte kunstordningen tilsammen mer enn 335 millioner kroner, og et styre med representanter fra Kulturetaten og kunstnerorganisasjonene hadde ansvar for bruken av midlene. Ifølge et forslag til nye regler for kunstordningen som byrådet har hatt ute på høring, skal Kulturetaten nå bestemme bruken av midlene alene, uten innblanding fra kunstnerorganisasjonene. I tillegg fremgår det i forslaget ikke lenger hvilken prosentandel av kommunens investeringsbudsjett som skal avsettes til ordningen hvert år.
– Det som gjør Oslo kommunes kunstordning til en særlig god og viktig ordning, både for kunstnerne og for byen som et sosialt og kulturelt fellesrom, er at den er basert på en fast avsetning fra investeringsbudsjettet til kommunen. Når det ikke er noen ramme for størrelsen på avsetningen vil kunstordningen miste den viktige motkonjunkturfunksjonen som ligger innbakt i kommunens investeringer. Vi vil derfor foreslå at det settes en tydelig ramme på for eksempel 0,4 – 1 prosent, sier styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS), Steffen Håndlykken.
Høringsfristen gikk ut onsdag denne uken. Nå skal saken legges frem for byrådet før den skal behandles og vedtas bystyret i løpet av våren, forklarer Beate Svenningsen, kommunikasjonsrådgiver i Byrådsavdelingen for kultur, idrett og frivillighet.
I høst kunne Kunstkritikk fortelle at byrådet reduserte avsetningen til kunstordningen fra 0,5 prosent til 0,4 prosent, fra og med 2021, noe som tilsvarer et kutt på ca. 15 millioner kroner i året. De gamle reglene fastholdt i tillegg et tak på utgifter knyttet til administrasjon av ordningen på 15 prosent. Taket ble senere økt til 25 prosent, og i det nye forslaget fjernes denne begrensningen på administrasjonsutgifter helt.
– Vi mener at Kunstordningens formål om å anskaffe kunst og gjøre den tilgjengelig står i fare for å bli nedprioritert hvis det ikke ligger en forutsetning om at maks 15 prosent av ordningen skal gå til administrasjon og formidling, sier Håndlykken.
Han ser regelendringene som et svar på Telemarkforsknings evaluering av kunstordningen i 2016. Rapporten problematiserte ordningens organisasjonsmodell, og hevdet at selv om styret var sikret kunstnerrepresentasjon og armlengdes avstand til politikerne, var maktforholdet mellom styret og Kulturetatens byråkrater ubalansert. Rapporten fant grunn til å spørre om «Kulturetaten i realiteten har vel mye makt og at styret ikke alltid har reell innflytelse over forvaltningen av kunstordningen». I tillegg fant Telemarkforskning rom for forbedringer når det gjaldt transparens «med hensyn til økonomiske, administrative og kunstfaglige forhold».
– De foreslåtte endringene vil snarere forsterke enn minske utfordningene rapporten pekte på, sier Håndlykken. Han mener Kulturetaten gjennom regelendringene forsøker å gjøre seg til en aktør på feltet på linje med kunstinstitusjonene i byen.
– Vår mening er at etaten bør fungere som sekretær for utvalgene, men ellers er etatens rolle å legge til rette for et rikt og mangfoldig kunstliv i Oslo, ikke sette seg selv inn som en ny stor samlende og programmerende aktør.
Det største og mest pengekrevende prosjektet styret i kunstordningen initierte var den femårige Oslobiennalen, som etter massiv kritikk forrige vår, nå er i ferd med å bli skrinlagt nesten tre år før planen. I høst kunne Kunstkritikk fortelle hvordan Kulturetaten presset på for å lage biennalen, selvom organiseringen, planleggingsarbeidet og forankringen i styret var svært mangelfull.
– En diskusjon om biennalen burde hatt fast ansatte kuratorer og om den burde vært organisert som en del av Kulturetaten, vil selvsagt være en del av vurderingen når vi skal ta stilling til om det blir en andreutgave, innrømmet Kulturetatens direktør, Stein Slyngstad, til Kunstkritikk.
Med de nye reglene skal Kulturetaten utarbeide årsplaner for kunstordningen som skal godkjennes av byrådet. Ifølge Telemarkforsknings rapport representerer denne organisasjonsmodellen en løsning hvor «byråkratene i Kulturetaten får uforholdsmessig mye makt, og at kunstordningen blir underlagt politisk styring, ikke bare på overordnet, økonomisk plan, men også i kunstfaglige spørsmål».
Kunsterorganisasjonene, ved Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA) og Norske kunsthåndverkere i Oslo (NKO), vil kun kalles inn til to årlige «samrådsmøter» som ifølge forslaget skal ha en rådgivende funksjon for kommunen. Line Fasteraune, styreleder i BOA mener samrådsmøtene er en dårlig erstatning for det nedlagte styret i kunstordningen.
– Det gjenstår å se om dette blir et supperåd eller positive møter, sier Fasteraune. Samtidig påpeker hun at selv om det gamle styret hadde mer formell makt, utgjorde ikke kunstnerrepresentantene et flertall i styret.
I tillegg til samrådsmøtene foreslår byrådet å opprette en egen innkjøpskomité for kjøp av ferdigprodusert kunst, hvor to av komiteens fire medlemmer skal være kunstnerrepresentanter. Kulturetaten vil lede komiteen, og lederen har dobbeltstemme ved uenighet. Lederen får dessuten mulighet til å disponere inntil 20 prosent av årsbudsjettet uten å involvere innkjøpskomiteen, fordi det ifølge forslaget vil være tilfeller, for eksempel ved innkjøp av svært populære kunstverk, der man må ta raske beslutninger.
– En ren innkjøpskomite er en forbedring, ettersom det tidligere styret hadde altfor mange oppgaver. Samtidig skulle vi gjerne sett at lederrollen gikk på rundgang, eller at organisasjonene hadde enda et medlem, slik at vi kunne hatt flertall i komiteen. Det vi likevel reagerer sterkest på er at forskriften om prosentandelen for avsetninger fjernes, det er grunnmuren i ordningen, sier Fasteraune.
