Det finnes ikke noe mere attraktivt for unge kunstnere enn å synes for “folk flest”. Problemet er at unge kunstnere, uansett hvor “folkelige” de ønsker å være, stort sett ikke er som “folk flest”. Derfor bryr ikke andre enn kunstnere og hangarounds seg om videoarbeidene på Jernbanetorget.
Jeg ble ganske skuffa over Anna Roos”og Tone Hansens videoprojeksjoner. Kanskje Hansens arbeid fungerer i en annen setting, men på platformen der østgående passasjerer venter på banen er det verken plass, tid eller riktig lys for å gjenkjenne de noen og førti lyspunktene som måner med et fly som passerer. Man må ha lest OO-katalogen for å “forstå”. Arbeidet kommuniserer rett og slett ikke til andre enn spesielt innvidde. For andre, dvs. de som presumptivt er Hansens publikum, kan ikke projeksjonen være noe annet enn noen bleike spotter med lys.
Det er litt annerledes med Christian Falch og Joachim Cossais”lysinstallasjon på Valkyrien T-banestasjon. Vi som har vokst opp her husker stasjonen, våre venner som har kommet hit seinere kjenner ikke stasjonen. De ulike fargene som lyser opp stasjonen (jeg så blått og lilla), lyser bokstavelig talt opp en nesten glemt del av Oslos undergrunn. Men når folk tok banen for å se verket (det er over nå), ble det det en motsatt effekt av Jernbanetorget-arbeidene. På Valkyrien kunne man ikke gå glipp av verket, det visuelle uttrykket – lys – var sanselig tilgjengelig uten kart. Men etter å ha tatt banen fire ganger tur/retur for å få to sekunders opplevelse ble jeg oppgitt over annonseringen i katalogen: kunne ikke dette bare ha vært i tunnelen? Hvorfor skyfle publikum inn i dette, de ser det uansett? Jeg håper dette verket får bli i Valkyrien (som jeg tagga ned på 80-tallet, det er nostalgisk for meg) og at Roos”og Hansens verk finner bedre rom i framtida.
Vel vel, Erling (Fossen) sa at jeg har en egen evne til å legge meg ut med folk. Det er noen som er sure for kritikken min mot Byaksjonen. I dag er jeg “upolitisk”, de får komme med politiske innspill til innlegget mitt. Alle påstar at de er for kunstnere, med unntak av FRP… Hva mener OBA om kunst? Hva slags kunst ønsker de? De kan vel ikke mene at det pr definisjon er bedre å være kunstner enn taxisjåfør?
I morgen blir det harde atelierrunder. De få atelierene jeg har sett hittil lover godt. “Alle” snakker dritt om norsk kunst. Jeg er imponert over nivået, syns at veldig mange gjør bra ting.
Etter flere runder med Anders Eiebakkes private opplevelser av fest og OBA møter, der Eiebakke selv står på lista, er det positivt å lese allefall noe om det som vises under Oslo Open. I dette tilfelle Kunsten til folket på Oslo S. Og jeg tror heller ikke mange får med seg hva de ser der.
Nå venter jeg i spenning på å lese om hva som skjer i atelierene, og hva som imponerer skribenten.