På Vigeland-museet overtrumfer Ane Graffs fornemme og voldsomme tekstiler både Sten Are Sandbecks skulpturer og Camilla Løws gulvobjekter.
Opererer Norsk kulturråd med doble kulturpolitiske standarder? Det var i hvert fall et av inntrykkene man satt igjen med etter Kulturrådets årskonferanse.
Arbeiderbilder på Kunsthall Oslo er ganske løst kuratert og krever at tilskueren, i stor grad, må trekke sine egne konklusjoner om det skal skje noe tankearbeid av betydning. Men grunnlaget blir for tynt.
Kunstrommet er ikke bare en kinesisk eske av gjenstander og utstillinger, men det kan også lære oss noe om hva tro og håp er.
Sammenstillingen av Petter Buhagens, Monica Winthers og Anja Carrs utstillinger på Akershus kunstsenter tydeliggjør en underliggende biografisk impuls.
Ved å gjenoppføre fragmenter fra fortiden, dykke ned i dens materielle rester, skaper Joachim Koesters utstilling på Kunsthal Charlottenborg fornyet oppmerksomhet for detaljer vi vanligvis overser.
Mike Nelsons minimalistiske forsøk på Malmö Konsthall blir halvhjertet – det vi ender opp med er å se tilbake på hans tidligere produksjoner.
Raddums kunst er visuelt besnærende, men noe innholdstom. I denne utstillingen ser vi likevel ansatser til undersøkelse av et eget formspråk.
På Akershus Kunstsenter utforsker Ingvild Langgård menneskelighetens og kommunikasjonens randsoner i soloutstillingen Weavers og gruppeutstillingen Murmur.
På Tidens Krav presenterer gruppeutstillingen Memoirs of a shy pornographer et mangfold av begjær, men man savner et omdreiningspunkt i en skog av singulære punkter.
Boris Groys presenterer en introduksjon til antifilosofi og leverer i samme slengen et interessant bidrag til samtalen om hvordan kunstbegrepet kan diskuteres i dag.
Groys og Faldbakkens bøker i Documentas notebookserie omhandler Google og viser at søkemotoren har filosofiske og estetiske konsekvenser langt utover selve søkehandlingen.
Nordnorsk Kunstmuseum sparte på reklamen da de åpnet ny avdeling i Bodø denne uka.
Den analoge kunstfilmen går i barndommen på Tromsø Kunstforening.
Danske curatorn Jacob Fabricius spindel i nätet när två utställningar i Malmö öppnar dörrar i tid och rum.
Amy O’Neills performance var frigørende og noget af det bedste længe set i København. Selve udstillingen er en svært afkodelig affære.
Kunstkritikk modtager støtte af
