Masterutstillingen til Kunstakademiet i Trondheim er sylskarp, men ville stått seg sterkere i et temperert rom med hvite vegger.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Pilvi Takalas retrospektiv på Kunsthall Trondheim er en gjennomgang av eskalerende sosial hverdagssabotasje.
I Markus Lanttos utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst ledes man fra lys til mørkere, til skikkelig mørkt. Det er neppe tilfeldig.
En triennale som minner om The Blob og frykt for å noensinne møte andres blikk igjen – 2025 har satt sine spor i Tommy Olssons sinn.
Hanne Lippards lydinstallasjon på Kunsthall Trondheim er belønning for de av oss som liker litt motstand.
Babel i Trondheim har åpnet i nye lokaler, og forsterker grunntonen med dyp bass og vedvarende ekko.
Det er vanskelig å finne svake punkter i årets avgangsutstilling fra Kunstakademiet i Trondheim, som kun teller tre masterstudenter.
Damien Ajavons utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst er bokstavelig talt labyrintisk.
Uavhengig av forbindelsene til samtiden er det Hannah Ryggen som er det beste i Hannah Ryggen-triennalen.
Det føles riktig å dvele ved Shwan Dler Qaradakis bok om flukt, nå som vi lever i interessante tider.
Fremtiden ser veldig annerledes ut enn åpningsutstillingen til det nye museet PoMo i Trondheim.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.
Kunstsilos nordiske samlingsutstillinger viser bredde og enestående verk, men sliter med forutsigbarhet og konvensjoner i presentasjonen.
