Ayman Alazraq, The Lost Tapes of A Peoples’ Tribunal, 1982, Fotogalleriet, Oslo
Kampen for et fritt Palestina har pågått i generasjoner. Det samme gjelder solidaritetsarbeidet, og Alazraqs utstilling, som står til begynnelsen av mars neste år, tar utgangspunkt i arkivmateriale fra den norske solidaritetsbevegelsen. Sentralt er videodokumentasjonen av en høring i Oslo i oktober 1982, om massakren mot de palestinske flyktningleirene Sabra og Shatila i Libanon. Blant vitnene er særlig norske og internasjonale leger og hjelpearbeidere – men også den palestinske poeten Mahmoud Darwish. Det er slående hvordan forbrytelsene det ble vitnet om dengang – massakrering av sivile, bruk av ulovlige fosforbomber, mishandling av fanger, sabotering av sykehus, ødeleggelse av kulturarv – er akkurat de samme som Israel i større skala gjør seg skyldig i nå.
Ahmed Umar, Glowing Phalanges, Kunstnernes Hus, Oslo / Bergen Kunsthall, Bergen
Hvordan ser en bønn ut? Kanskje som Umars skulpturelle bønneperler, som spenner fra det sarte og vakre, til det merkelige og abjekte. Prosjektet Forbidden Prayers skal visstnok pågå til det finnes tusen av dem, men de 99 verkene som ble vist på Kunstnernes Hus – holdt av hver sin avstøpning av kunstnerens hånd – var imponerende nok. Ikke minst gjorde den 99. bønneperlen inntrykk, et monumentalt tekstilverk som dekket hele taket i den ene overlyssalen, og hvor et tilhørende stemningsfullt lydverk med bønnerop inviterte til å falle til ro. Den bergenske versjonen av utstillingen kan sees i Bergen Kunsthall en ukes tid inn i det nye året.
Basel Abbas og Ruanne Abou-Rahme, An echo buried deep deep down but calling still, Astrup Fearnley Museet, Oslo
Jeg besøkte denne utstillingen to ganger før den ble tatt ned i slutten av mai, men skulle gjerne ha kunnet se den flere ganger. Ikke minst for å se den i lys av alt jeg vet nå, etter mer enn to måneder med direktesendt folkemord i Gaza. New York og Ramallah-baserte Abbas og Abou-Rahmes utstilling var som en eneste stor tillitserklæring til kunstens og poesiens motstandskraft. Kraften i å danse på et sted hvor du hører til, men ikke har lov til å være. Kraften i å bli værende i det ødelagte, for å overkomme det som holder deg nede. Kraften i en tørket tistel.
Øvrige bidrag til Kunstkritikks julekalender finner du her.
