Å kreve det umulige

– Vi tror på et poetisk samfunnsengasjement, sier Leander Djønne, som står bak Prosjektskolens workshop Demanding the impossible, som blant annet har resultert i en publikasjon som lanseres på UKS i Oslo i kveld.

We claim that power is actualized only where word and deed have not parted company, where words are not empty and deeds not brutal, where words are not used to veil intentions but to disclose realities, and deeds are not used to violate and destroy but to establish relations and create new realities.

fra invitasjonen til lanseringen av Demanding the impossible.

Etter en tre uker lang workshop kalt Demanding the impossible; borgerlig offentlighet og sivil ulydighet inviterer studentene ved den ettårige, oslobaserte kunstskolen Prosjektskolen til lansering av en publikasjon med samme tittel – i samarbeid med Leander Djønne, som har ledet workshopen, og daglig leder for UKS, Linus Elmes.

Demanding the impossible er finansiert av Prosjektskolen og gis ut gratis på lanseringen på UKS i Oslo i kveld, hvor det også arrangeres en One Night Only- utstilling med fire performancer og en rekke ulike verker knyttet til temaet. Publikasjonen, som er produsert i forbindelse med workshopen, er en avis i tabloidformat der alle elvene har fått en side hver. Også en rekke norske kunstnere ble invitert til å bidra, blant dem Anders Smebye, Arild Tveito, Jumana Manna, Anders Dahl Monsen, Sebastian Helling, Thora Dolven Balke, Kristian Skylstad og Ivan Galuzin.

Leander Djønne, som er teoriansvarlig, underviser og veileder ved Prosjektskolen, sier til Kunstkritikk at skolen søker å skape en slags ny virkelighet der det politiske og det sosiale skaper en gjensidig synergieffekt, og at han tror at den viktigste måten å få til dette på, er å fysisk oppleve kroppen som et politisk instrument.

– Vi tror på et poetisk samfunnsengasjement, sier Djønne. Han opplyser at tittelen Demanding the impossible stammer fra en bok ved samme navn av Peter Marshall; en bok han karakteriserer som en utfyllende innføring i begrepet anarkisme både som historisk politisk funksjon og som idé.

Demanding the impossible, publikasjon, 2010.

– Det finnes mange vrangforestillinger nettopp rundt dette begrepet som vi sammen har nøstet opp i. Vi har gjort dype dykk inn i samfunnets skyggesider og undersøkt hvordan vi, hver enkelt av oss forholder oss til de sidene av samfunnet vi tror vi ikke kan gjøre noe med. Workshopen har hatt innføringer i anarkismens historie fra gammel tid frem til i dag, fra Proudhon til Ghandi. Begreper som stat, imperalisme, modernisme, modernitet, postmodernisme, dekonstruksjon, avantgardisme, post-fordisme, neoliberal økonomi osv. har vært en del av alt dette og blitt satt i en bred kontekst. Det har også vært viktig å frem hvordan anarkistiske strategier er applisert på vår tids frie marked, som kanskje det eneste stedet der disse strategiene har hatt en revolusjonerende effekt, sier Djønne.

Gjennom workshopen har skolen gjennomført såkalte situasjonistiske dérives, på mange steder i byen ukjent for de fleste osloborgere. De har også hatt besøk av ulike gjestelærere som har kommet med innspill.

– Hele workshopen er basert på en form for horisontal utveksling av informasjon og personlig engasjement for å få gjennomført dette prosjektet, sier Djønne. Han legger til at Prosjektskolen er glade for samarbeidet med UKS og Linus Elmes og at de vil fortsette med å lage workshops og situasjoner som kan skape nye samarbeidsprosjekter på tvers av distanser og institusjoner.

– Prosjektskolen ønsker å utvikle en kunstnerisk pedagogikk og et kritisk blikk på kunstproduksjon såvel som kunnskapsproduksjonen innenfor den norske kunstutdanningen. Vi ønsker sette en potent teoretisk og praktisk dagsorden tidlig i en kunstnerisk løpebane og  utdannelse, for å skape et mer vitalt og progressivt miljø både for norsk kunstmiljø, men også på sikt, for de av studentene som vil bemerke seg internasjonalt i fremtiden, sier Leander Djønne til Kunstkritikk.

Læserindlæg