Kunst som ideologisk sted
De tre kunstprosjektene i Regjeringsbygg 6 fremfører variasjoner over det ideologiske stedet Norge, men er for servile til å utfordre sjangeren «offentlig kunst».
Kritik
««Er dette et citat?»»
Med This Title is an Artwork of Mine overtager Mikkel Carl et bogudstillingskoncept fra konceptkunsten, men det forbliver uklart hvad det kuratoriske projekt går ud på.
Berettiget retrospektiv
De beste verkene i Ole Sjølies utstilling på Trondheim kunstmuseum utgjør et originalt bidrag til det norske etterkrigsmaleriet.
Fornem brutalitet
På Vigeland-museet overtrumfer Ane Graffs fornemme og voldsomme tekstiler både Sten Are Sandbecks skulpturer og Camilla Løws gulvobjekter.
Forlatte menn
Per Manings utstilling på Galleri F15 er en elegi over liv og død, der en serie mannsportretter montert liggende på sokler og en drektig hest utgjør ytterpunktene.
Årsak, virkning og hva pizzagutten tenkte på når han ble tvangsmelket
Hvor starter egentlig fiksjonen? Dette er det grunnleggende spørsmålet i Lene Bergs utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Mørkeromsdrama
I utstillingen Untitled Drama på Galleri Melk i Oslo foretar Emil Salto en teatral dekomponering av fotografiet. Han lykkes forsåvidt, men drama-analogien blir en tanke for insisterende.
Blindpunktet i Victor Linds kunstnerskap
På Kunstnernes Hus tar Victor Lind et kraftig oppgjør med nordmenns medvirkning til jødeforfølgelsen. Men hvor er refleksjonene over hans egen støtte til totalitære regimer?
Fragmenterad tid, fragmenterat land
En vecka innan konflikten i Israel och Palestina eskalerade på nytt öppnade Qalandiya International, en biennal som sträcker sig över Palestinas metaforiska och reella avspärrningar.
I veien for fremskrittet
Angela Novis utstilling på Living Art Museum i Reykjavik sparer ikke på det politiske kruttet, uten at dette virker kompromitterende på det kunstneriske resultatet.
Og nå: keramikk
Keramikeren Irene Nordli er avgjort langt inne på samtidskunstens banehalvdel med denne utstillingen. Dette er ikke så mye snakk om en crossover, som en total utvisking av begrepene.
Heller billig og simpel, enn kjøpt og betalt
Geir Haraldseth forsøker i sin nye bok å restituere den såkalte lavkulturens mulighet til å være undergravende, ved å selv villig være på nivå med det lave.
