Bra vibrationer
Mari Rantanens utställning i Stockholm är ett visuellt utropstecken som sjunger.
Mari Rantanens utställning i Stockholm är ett visuellt utropstecken som sjunger.
En altoverskyggende hovedperson står lidt i vejen på Sophiensholms pseudo-gruppeudstilling om, ja, Bjørn Magnussen.
Fra 1700-tals-malerier til kaffelogoer. I en udmærket udgivelse undersøger Mathias Danbolt tilsyneladende uskyldige billeder fra den tidligere danske koloni i Caribien.
I Markus Lanttos utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst ledes man fra lys til mørkere, til skikkelig mørkt. Det er neppe tilfeldig.
Biologien er et nettverk av uendelige forgreininger i Anders Holens utstilling på Eiklid/Rusten.
De unge inviterte på LNM snakker med innestemme og en lett finger på nostalgiknappen.
Björn Kjelltoft kommer inte undan sitt ungdomsverk, trots att han kanske aldrig ens gjorde det.
Når barnebokkunstneren Mari Kanstad Johnsen inntar den hvite kuben, blir det tydelig at økosentrismen er mindre radikal enn mange skulle ønske.
Martin Brandt Hansens marmor er podet med mytologisk ånd, der kan mærkes, men showroom-ånden trænger sig ind på skulpturerne.
Heavy metal-klichéer får nytt liv när Oda Haugerud släpper loss kaoset på det lilla Malmögalleriet skēnē.
Munchmuseets triennale viet ny teknologi kunne med fordel spekulert villere.
Matts Leiderstams nya utställning är en spekulativ kritik av klimatförändringarna.
Ett evenemang i Vilnius inledde nästa års Baltiska triennal och underströk skillnaden mellan att vara invaderad av kriget och att hålla det på avstånd.
Hobbykunstneren har indtaget tv-programmer, museer og publikums hjerter. Men som figur er han reaktionær og potentielt skadelig for kunstneres rettigheder.
Palestinske Jumana Manna er først ut når Nasjonalmuseet lanserer en ny serie skiftende presentasjoner fra samlingen.
Frøsamlerne på SMK Thy fremstår som et satirisk portræt af den politiske kunstner. Heldigvis er det helt alvorligt ment.