– Visuell kunst har lav prioritet
Kulturrådets leder, Sigmund Løvåsen, mener regjeringen ikke følger opp sin egen kunstnermelding i forslaget til kulturbudsjett for 2025.
Kulturrådets leder, Sigmund Løvåsen, mener regjeringen ikke følger opp sin egen kunstnermelding i forslaget til kulturbudsjett for 2025.
Efter ett år av israeliskt krig i Gaza så öppnar dansk-palestinska Larissa Sansour två utställningar i Norden.
Louis Scherfig og Anne-Mette Schultz vil genstarte vanskelige politiske samtaler. Med empati og fra en lille, forsigtig gnavers perspektiv.
Klimaet har ikke tid til at vente og naturen kan ikke skynde sig. Camilla Berner skal rejse en hel skov på Ærø.
September Sessions tvingade Stockholmspubliken att hålla sig på tårna.
– Vi skulle egentlig feire 10-årsjubileum neste år, men nå får vi vente å se, kanskje blir det et gravøl i stedet, sier professor Anne Szefer Karlsen.
Disse tre kunstnerne skal levere utkast til minnested i regjeringskvartalet.
– Vi ønsker at vårt institusjonelle apparat skal komme flere til gode, sier daglig leder Miriam Wistreich.
Lyden av østers og eget kriseteam for behandling av økosorg står på programmet når Oslofjordtriennalen åpner denne helgen.
Henriette Heise forsker i afdøde kunstneres senværker. Ikke mindst for at lære, hvordan andre fandt styrken til at lave kunst, på trods af modgang, krige og kriser.
Det samiske kunstnernettverket Dáiddadállu markerer sitt tiårsjubileum. Initiativtaker og kunstnerisk leder Máret Ánne Sara mener det har vært verdt slitet.
– Stora beslut fattas just nu väldigt snabbt och sammanstrålar i en omstrukturering av kulturpolitiken, säger Kim West, forskare vid Södertörns högskola.
Lys er immaterielt, men utstillingen om fenomenet på Astrup Fearnley Museet framstår som en rekke enkeltverk med skalkede luker imellom.
Utstilling om makt og undertrykkelse på Tromsø Kunstforening sitrer av smittende fysisk ubehag.
Hvem tager ansvaret på sig, når verden synes at løbe amok? Kåre Frang tegner et præcist portræt af tidens flossede nervesystemer.
2026 framstår Isa Genzkens assemblage som uppriktigt vackra ikoner. Skönheten blir något att hålla fast vid när världen inte längre kan greppas.