Onsdag 30. mars ble dokumentarfilmskaperen Thomas Østbye arrestert da han som del av sitt arbeid med en trilogi om strategier i klimakampen filmet en sivil ulydighet-aksjon på Sjursøya i Oslo, hvor aktivister fra Extinction Rebellion lenket seg til et tog med flydrivstoff som del av kampanjen Stopp Oljeletinga.
Da Kunstkritikk skrev om saken fredag 1. april, ville ikke politiet svare på direkte spørsmål om arrestasjonen av Østbye. Etter at flere medier har omtalt saken, med reaksjoner blant annet fra Fritt Ord, Norsk PEN og Norsk filmforbund, og etter at Miljøpartiet de Grønnes stortingsrepresentant Rasmus Hansson har stilt skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsministeren om arrestasjonen (fortsatt til behandling), har Oslo politidistrikt i dag gitt en uttalelse til pressen, signert enhetsleder for Felles operative tjenester, Martin Strand.
I følge Strand har politiet gjennomgått hendelsen og «erkjenner at de med fordel kunne ha brukt mer tid på å få avklart [Østbyes] rolle før det ble besluttet bortvisning». Etter en lengre redegjørelse konkluderer politiets uttalelse med følgende:
Journalisten/dokumentaristen ble pålagt å forlate Sjursøya, og da han ikke etterkom dette pålegget ble han fjernet og pågrepet for en kortere periode. Han ble med andre ord behandlet som om han var en aksjonist. I ettertid har politiet erkjent at det ikke var nødvendig å fjerne og pågripe journalisten/dokumentaristen på denne måten og at det gikk ut over hans mulighet til å dokumentere aksjonen. Politiet kunne ha latt journalisten/dokumentaristen få bli på stedet til alle aksjonistene var fjernet, forutsatt at han befant seg på et sted som ikke hindret politiets arbeid.
Forklaringen på at journalisten/dokumentaristen likevel ble fjernet og pågrepet må sees i sammenheng med at aksjonen som nevnt ikke var meldt til politiet og at politiet derfor ikke hadde fått mulighet til å tilrettelegge for at pressen kunne få gjort jobben sin på stedet. Situasjonen var også uoversiktlig og politiet hadde begrenset med ressurser til å håndtere oppdraget. Det hører også med til historien at journalisten/dokumentaristen ikke hadde pressevest eller noe annet som identifiserte han som journalist/dokumentarist. Han opplyste om dette, men kunne ikke dokumentere det overfor politiet. For politiet var det derfor uklart om journalisten/dokumentaristen kun var der som observatør eller om han også var aktivist. I denne situasjonen valgte vi å bortvise han på samme måte som andre. Politiet erkjenner at de med fordel kunne ha brukt mer tid på å få avklart journalisten/dokumentaristen rolle før det ble besluttet bortvisning.
Politiet respekterer at journalister har en viktig jobb med å dokumentere slike aksjoner og vil så langt det er mulig og forsvarlig bidra til at pressen får best mulig arbeidsforhold. Politiet skal ta lærdom av denne hendelsen og i fremtiden bli flinkere til å skille mellom journalister/dokumentarister og aktivister – også ved ikke meldte aksjoner. Politiet skal også bli tydeligere på å informere om at pressen har særlige rettigheter, men at det følger visse forpliktelser med disse rettighetene, og da særlig det at man må avstå fra selv å være en del av aksjonen og at man må kunne identifisere seg som journalist.
Thomas Østbye sier til Kunstkritikk at han for sin del ikke har fått noen informasjon eller beklagelse fra politiet, etter at han selv ba om innsyn i saken fredag 1. april. Han understreker dessuten at politiet i utgangspunktet ikke trakk i tvil hans rolle som dokumentarist eller ba om bekreftelse på dette.
Artikkelen ble oppdatert 7. april kl. 17:45 med kommentaren fra Østbye.
