Hvilken strategi har Rogaland kunstmuseum for sine innkjøp av samtidskunst?
For to uker siden satte billedkunstner Jon Øivind Eggesbø i gang en underskriftkampanje mot flyttingen av Kulturrådets innkjøpsordning for kunst til 15 museer landet over. Eggesbø mener den eksisterende innkjøpskomiteen kjøper kunstverk som museene ikke ville ha kjøpt, og at den nye ordningen vil føre til at mindre idékunst og mindre kunst av yngre kunstnere vil bli kjøpt inn.
I følge et brev fra billedkunstner Agnes B Tiffon kan den pågående diskusjonen omkring innkjøpene til Rogaland kunstmuseum belyse denne problemstillingen. Saken har utgangspunkt i en utstilling med Per Dybvig i Galleri Oppdahl, der Stavanger kommune, kunstforeningens venneforening og gallerist og kunstsamler Stein M. Jåtten setter i gang spleiselag for å få museet til å kjøpe hele Dybvigs utstilling for 500 000.-. Tiffon mener kjøpet er et eksempel på hvordan få aktører i en lang tidsperiode har hatt stor innflytelse på innkjøpene ved museet, og på hvordan innkjøpene av objekt-pregete kunstuttrykk presser ut mer idébasert kunst.
Hvilken strategi har Rogaland kunstmuseum for sine innkjøp av samtidskunst?
Kan vi få en offentlig debatt om dette?
I følge diverse presse oppslag i det siste kan det se ut som om Rogaland Kunstmuseum gir etter for salgspresset fra representanter fra det private kunstmarkedet. Dette er ikke første gang. Jeg refererer til den særlig innflytelsesrike posisjon som Arve Oppdahl har opparbeidet i så henseende. Som billedkunstner og medskapende av kunstmiljøet er det viktig for meg å påpeke hvor uheldig det er når få aktører i en lang tidsperiode får stor makt til å påvirke samtidskunst-samlingen ved museet. Som knutepunktinstitusjon har Rogaland Kunstmueum en posisjon regionalt og nasjonalt, og hva som kjøpes inn har en stor betydning.
I denne sammenhengen er det viktig å nevne at når museet gjør et innkjøp gir det verket som velges en særlig anerkjennelse som betydelig styrker kunstnerens virke, både faglig og økonomisk. Innkjøpet gir et signal til fagfolk og til publikum forøvrig at akkurat dette verket har en stor betydning for vår samtid. Jeg finner det legitimt å forvente at verk som er utforskende, som styrker billedkunsten som fullverdig forskning og som gjør en forskjell, blir tatt vare på og løftet opp. Hva gjør museet for å trekke frem alle de ikke-objekt-visuelle-kunstuttrykk som for lenge siden har gjort sitt inntog i faget?
Jeg stiller derfor de innkjøpsansvarlige ved Rogaland Kunstmuseum følgende spørsmål:
– Det er ofte blitt nevnt at museet har et ekstremt lavt innskjøps-budsjett. Hva gjør museet for å skaffe et større innkjøpsbudsjett? (Gjør den pressede økonomiske situasjonen at museet blir fristet til å gi mer makt enn ideelt ville være ønskelig, til enkelte makt- og pressfaktorer som også ivaretar andre interesser en de rent faglige?)
– Har de innkjøpsansvarlige ved museet en strategi for med sine innkjøp å fange opp ikke-objekt-preget-visuelle-kunstutrykk, som for lenge siden har gjort sitt inntog i faget, for å øke museets posisjon som et av landet fremste forskningsentre for billedkunst?
Agnes B Tiffon
Rogaland Kunstmuseums innkjøpspolitikk
Å forvalte og videreutvikle et museums samling er, og skal være, en stor utfordring. Rogaland Kunstmuseum er en knutepunktsinstitusjon og arbeider jevnlig for å sørge for at den tilveksten som skjer både skal skape diskusjon og være faglig utfordrende. Det er derfor gledelig at engasjementet blant kunstnere og kunstinteresserte er så stort.
I lys av Agnes Tiffons innlegg i Stavanger Aftenblad 2. november 2006 vedrørende Rogaland Kunstmuseums innkjøpspolitikk, er det viktig å påpeke en del momenter for få et helhetlig bilde av museets tilvekst. Rogaland Kunstmuseum har en innkjøpskomité på tre personer, en kunstner og to kunsthistorikere. For tiden arbeider ingen av disse ved museet. Kjøpene som denne komiteen foretar, gjøres ut fra gitte retningslinjer som er vedtatt av styret ved museet. Innkjøpskomiteen plikter å følge dette og lar seg ikke presse av utenforstående i sine avgjørelser.
De siste fem årene har den økonomiske situasjonen ved museet vært veldig svak. Det har ikke vært mulig å sette av store summer til innkjøp. I perioden 2001-2006 har museet gjort innkjøp for til sammen kr. 44.000,-. Gallerist Arve Opdahl har ikke vært involvert ved noen av disse innkjøpene. Alle andre kunstverk som museet har ervervet i løpet av disse årene er gaver eller tildelinger fra Norsk kulturråd. I forbindelse med en privat giver har innkjøpskomiteen fungert som et rådgivende organ.
I den konkrete kritikken som reises mot museet i forhold til innkjøp av verk fra Per Dybvig, stilles det spørsmål til om museet lar seg presse av gallerister og kunstsamlere til å ta imot dette verket. Det er imidlertid Rogaland Kunstmuseum som selv har tatt initiativ til sponsorinnsamlingen etter at innkjøpskomiteen har vurdert verkene til Dybvig som betydningsfulle. Arve Opdahl tilbød hele utstillingen, som består av to serier, for 500.000,-. Det er altså museet selv som har søkt om offentlig støtte og kontaktet de private giverne. Vi så dette som en enestående anledning til å skaffe et viktig og omfangsrikt verk.
Rogaland Kunstmuseums samling er i stor grad bygget opp av gaver og tildelinger fra både privat og offentlig hold. Vi er svært glade for at det finnes private givere som ønsker å bidra til at museets samlinger faktisk er i jevn vekst. I forbindelse med tilbud fra private givere er heller ikke museet forpliktet til å ta imot en eventuell gave. Vi kan si både ja og nei til gaver og begge deler gjøres.
Museet ser ikke på gavene som et problem, snarere tvert imot. Utfordringen ligger derimot i museets dårlige økonomi som har medført at det fire av de fem siste årene ikke har vært midler på innkjøpsbudsjettet. Dette medfører at tilveksten til samlingen ikke skjer med museets innkjøpskomité som en aktiv aktør.
Forutsatt at museet likevel hadde hatt et innkjøpsbudsjett, ville man ha kjøpt inn verk av høy kvalitet som både utfyller hullene i den historiske samlingen samt dekker det beste fra samtidskunsten. Herunder også de såkalte ikke-objekt-visuelle kunstuttrykk som Agnes Tiffon refererer til. Det gledelige er likevel at kunstmuseet det siste året har fått bedret den økonomiske situasjonen noe og vil til neste år ha mulighet til å sette av et lite beløp til egne innkjøp.
Bitten Bakke
Konstituert direktør ved Rogaland Kunstmuseum