Fredag 16 februar åpnet utstillingen Manifest på The White Tube på Tøyen T-banestasjon. Utstillingen er del av et samarbeid mellom billedkunstner Marianne Heier og masterstudenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), som tar sikte på å revitalisere det kollektive kunstpolitiske klimaet i Norge, og å sette viktige saker på den kunstpolitiske dagsorden.
Manifest 2007: Å være kunstner er et yrke
Å være kunstner er et yrke, ikke en hobby eller en fritidssyssel. Kunstnerisk produksjon er et samfunnsanliggende og et offentlig ansvar. Vi mener derfor det nå er nødvendig å sette følgende punkter på den kunstpolitiske dagsorden:
1. Sikre og bygge ut eksisterende stipend- og støtteordninger for aktive kunstnere. De offentlige stipendordningene skal kompensere for et svakt utviklet kunstmarked i Norge, men slik de er i dag fristilles ikke kunstnernes tid fra andre lønnede jobber. De eksisterende ordningene er også i for liten grad basert på faktisk aktivitetsnivå. Stipendsystemets kriterier må gjennomgås, og det må bevilges mer til større stipender slik at kunstnerne har mulighet til å arbeide seriøst.
2. Arbeidsledighetstrygd tilpasset kunstneres arbeidssituasjon. Pensjonsordning, syke- og fødselspenger for kunstnere. Dagens arbeidsledighetsording presser kunstnere inn i yrkessammenhenger der deres kompetanse og potensielle bidrag til samfunnet underkjennes. Det må være en ambisjon for det offentlige at kunstneres yrkesaktivitet baseres på deres reelle kompetanse slik at denne ressursen stilles til rådighet for samfunnet på best mulig måte.
3. Flere offentlig subsidierte atelier/ arbeidsplasser til aktive kunstnere i pressområder. Det bør være et samfunnsansvar at kunstnere har tilgang på akseptable produksjonslokaler og en arbeidssituasjon basert på normale kriterier jf. arbeidsmiljøloven. Dette gjelder spesielt i områder der prisene på brukbare lokaler er presset.
4. Styrke og sikre innkjøps- og produksjonsbudsjettene i de offentlige kunstinstitusjonene. I dag er de oftest ikke i stand til å finansiere produksjonen av utstillingsprogrammene de viser. Konsekvensen er at kunstnerne subsidierer norsk offentlig kulturliv med store summer hentet ut fra en allerede presset privatøkonomi.
5. Oppgradering av utsmykkingsordninger i forhold til endret økonomi og nye økonomiske modeller. Ordningene i dag er ikke tilpasset statens reelle byggepraksis og kunstnernes faktiske produksjonsvirkelighet. Staten benytter seg i dag i stor utstrekning av leieavtaler og bygger ikke lenger like mye selv. Utsmykkingsordningene må omdefineres slik at de følger disse leieavtalene. Utsmykkingenes formale krav bør også oppdateres med henblikk på i større grad å kunne inkorporere ikke-permanente, postmodernistiske kunstuttrykk.
Marianne Heier, Runa Carlsen, Therese Ellefsen, Silje Rønneberg Hogstad, Karen Lidal, Ingrid Lønningdal, Veronika Moen, Oda Broch Nerdrum, Elizabeth Schei, Maren Skoie, Elisabet Storhaug, Linda Hellevik, Maren Westlie, Tron Ove Wisløff og Ina Åsheim.
Fra pressemeldingen:
Kunstneraksjonen på 1970-tallet oppnådde viktige resultater i forhold til kunstnernes sosiale, politiske og økonomiske rettigheter. I dag er flere av disse ordningene i ferd med å forvitre,og trenger en oppgradering og en ny politisk forankring.
Hva gjør kunstnere når de blir syke? Gamle? Får barn? Blir arbeidsledige? For første gang på 11 år skal Kirke- og kulturdepartementet i 2007 gjennomføre en levekårsundersøkelse blant kunstnere. Som kunststudenter er den største utfordringen etter endt studie ikke hvordan vi skal kapre den beste jobben, men hvordan vi i det hele tatt skal få anledning til å arbeide med kunst. Vi krever at resultatene av levekårsundersøkelsen blir tatt på alvor, og at det settes i gang tiltak som tilkjenner kunstnere sosiale goder resten av samfunnet har.
Utstillingen Manifest på The White Tube er et sammarbeid mellom billedkunstner Marianne Heier og masterstudenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Prosjektet tar sikte på å revitalisere det kollektive kunstpolitiske klimaet i Norge og består av et manifest som vi arbeider for å sette på den politiske dagsorden.
Parallelt med åpningen på TWT er fem av de mest sentrale kunstnerne i Kunstneraksjonen invitert til middag på Bagatelle. Sett på bakgrunn av vår samtids fokus på aksjonskunst, er det åpenbart at Kunstneraksjonen hadde en kunstnerisk verdi som i liten grad er blitt anerkjent. Kunstneraksjonen fremstår som et enestående kollektivt verk, som sprengte grenser både i forhold til de individuelle kunstnerskap og det reelt politiske. Det er også, i motsetning til store deler av vår nasjonale kunsthistorie, unikt i internasjonal sammenheng. Middagen er en gest ovenfor deltakerne i Kunstneraksjonen, og markerer samtidig at det er på tide at noen overtar etter dem.
Manifestet stilles ut på TWT i Oslo i februar/mars 2007, og i Christianssands Kunstforening i august samme år. Det vil oversendes statsråd Giske, Norske Billedkunstnere og Unge Kunstneres Samfund.
Utstillingen kan sees alle dager 06–24 og henger til 18.e mars.
For mer informasjon, ta gjerne kontakt med: Marianne Heier eller Tron Ove Wisløff Tlf: 916 25 814 Tlf: 411 61 332 marianne.heier@chello.no tronwisl@khio.no
Prosjektet er støttet av Kunsthøgskolen i Oslo.
Å være Troll er ett yrke
det er ikke mangel på troll og nisser heri forumet….
Ja ja seie nå bare eg……….
http://nanovolta.blogspot.com/
Han er et feigt troll av den værste sorten: en nettverksbyggende, tallentøs, inavlet underskog-bruker! Fysj!
Sahak – jeg har en chill-pille og et sort glass vann med navnet ditt på. Værssego’!
du er en feig troll med andre ord. eller så hadde du våget å registrere deg og stå for ting du skriver.
Jeg har han fyren som kommer bort til deg 27. August og kysser deg på høyre kinn. Anders Marius skal deretter fire deg opp i flaggstanga.
hei Nano Volta . where have you been all my life?
tttttttttttttell me more about you….
:ø)
triste saker, men meg om det
Sahak? Er ikke det han litt redde stanern i kantina på akademiet?
Ja ja, Sahak.. er det en ting som kan sies om deg, så er det at du har en helt egen oppfatning av virkeligheten.
God lesing igår kveld.
Takk til deg Tommy. Teksten funka etter hensikten kan man trygt si. Først trodde jeg at det var thriller eller siencefiction men det åpnet seg etterhvert….mer om det senere :-)
Anders Marius Henriksen, din tallentløse snobb og netverksbygger: – Stick your insightfull asslickinghead “you know where”, Please. aait?
You asked for it
leiligheten ved Sofienberg leide vi av en umettellig grådig firma som kostet mesteparten av vår månedlig inntekt. :( det er degraderende å bruke sin ungdom på å fore haiene i eiendomsmarkedet i Oslo.
Nå har vi funnet et stort hus langs en av elvene som står og henger som har stått og hengt i noen år og vi mistenker at den kommer til å stå noen år til. Så vi har tatt det i bruk. Holder på å ordne strøm og de sanitære og hygieniske tilrettlagt for å kunne klare oss gjennom vinteren. Det begynner å fylles med folk (10 stykker + 4 som vurderes) og det er enda flere rom som står tomme så hvis noen er hypp ta kontakt :ø)
Romanen gleder meg stort til å lese.
lubitel@lubitel.no
Hadde ikke du leilighet ved Sofienbergparken da? Men, fair enough, Sahak, godt svart, men jeg blir satt ut så fort noen drar den om att alle er fødte kunstnere – det kan godt hende, men ikke alle blir voksne kunstnere av den grunn. Og disse meterlange innleggene fra Roger Lloyd syfter till – hvis jeg har skjønnt det jeg orket lese av det riktig – en fremtid der kunstnerer blir nødt å betale husleie til galleristen og ikke har noen som helst form for faglig beskyttelse. Ergo; en nasjon av hobbymalere. Ikke noe vondt om hobbymalere altså, men… Og jeg mener ikke det er så ille med kontorkunstnerer heller – jeg er da en selv, all den stund jeg sitter her og taster – og liker ikke att det brukes nedsettende, som om det var på linie med keramiker (som i mitt univers representerer det onde i verden…nei da, bare kødda). Gi meg e-postadressen din skal jeg sende min roman…da vill du skjønne hvorfor jeg kaster bort tiden min på anmeldelser :-)
Poengsystemet er viktig også NBK er viktig. Alt som har med måten Samfunet er organisert hvor kunst er et viktig indoktrinerings ellement ER viktig. Spesielt hvordan begrepene ”kunst” eller ”kunstnerskap” er brukt av trendsettende aktører og medier er viktig. Også drivkraften og motivasjonen til disse er viktig. Det er med å forme folkesjella og moralen som idagens Norge er “distorted”. Og det er etter min mening kunstnerens oppgave å gi samfunet speil slik at det blir ballansert i menneskets iboende grådighet og dumskap på ene siden og rettferdighetssansen og godhet på den andre . Det begynnner å gå i rettning av filosofisk diskusjon om menneskesjelens dybder og det er ikke dit jeg hadde tenkt å dra ikke nå……
Og når drive med kunst handler om en sosial greie, da et det ikke samfunsktitiske arbeider dvs speil, men impotent, ukritisk vås som strømmer igjennom utøverne og kritikere. Da er den , kritiske perspektivet tapt til komersielle krefter, da er ”kunstneren” kjøpt og betalt. da er det snakk om å kalle dekoratørene for kunstnere og kunstnerne for pøbler.
Eksempel på udugelig vås er Mattias Fallbakken sine greier som til og med er kjøpt av nasjonalgalleriet. Og du, Tommy entusiastiskt anmeldte som “utilgjengelig” og bra er det. Jeg har ikke sett personnlig noe fra Mattias men for en stund siden leste jeg om beskrivelser av søpleposer, balltre og høytalere som var nok for meg. Senere snakket jeg med en kamerat om det som sa pappa Faldbakken har sikkert fiksa. Og det er ikke spesielt nytt eller sjeldent fenomen at det er mye inavl fører til fordumming. Slikt er degraderende for fagets miljøenes og utøvernes integritet.
Annet eksempel på udugellig kontorkunstner er Knut Henrik Henriksen.
uttstilling på standard 31.08.-01.10.2006
æSCALE OF PROPORTIONS WHICH MAKES THE BAD DIFFICULT AND THE GOOD EASY”
Jeg måtte se hans utstilling på Standard i Oslo fordi min engelsk skrivegruppe i Statens Kunstakademi var der og vi måtte skrive om det. Det arbeide der var,… ja onani? Vet ikke det var så vagt konseptuelt og tekniskt så feigt at det er vanskelig å beskrive………
Du skjønner det at mr. Le Courbasier og Albert Einstein hadde et møte i 1942 og da diskuterte de bl. a.en ide, æModulor” som LeCourbasier hadde om en universiell proporsjon for materialene bredde x høyde osv. til å bygge hus …
Knut Henrik hadde senket taket på Standard til den høyden som Le Courbasier mente var bra for gjennomsnittmennesket. Et tomt galleri med taket senket til 2.26m.
Thats all.
Knut må være dyktig “sosial ebgineer” tenkte jeg for det arbeidet var bare billig kontorvås. Det bidrar til å øke den deskillingen som har foregått og at tallentløse netverksbyggere flytter inn og tar over og fyller rommet med vås kryptert for insidere.
Og du Tommy du kan skrive. Du har “what it takes” men du kaster det bort på anmeldelser. Du burde skrive romaner og filmmanus.
pe@ce
tilbake til husokupasjonen må få koblet vann og fikse strøm…
Ser ut som over-trolla megatråder er blitt en årlig greie på kunstkritkk.no. Og nå som Sahak har kommet på banen igjen med de insiktsløse konspirasjonsteoriene sine, så kan vel denne debatten anses som død.
Digg.
Hva er det du prøver å si Sahak?
Eksakt hva er det viktige spørsmålet? Poengsystemet eller hele forbannede NBK? Det er i slike tillfeller grunn til å spørre seg hvordan det ville vært uten NBK, og jeg har valgt å forholde meg til det som ett faktum – enten er det stillestående eller så fungerer det eller så gjør det det ikke, det viktige er att det ER der, og dette, så langt jeg skjønner det, dreier seg om å rydde vekk hele systemet og det tviler jeg sterkt på er en god idé. Men…kan du spesifisere hvem du syfter til med “tallentløse udugelige æsosial engineers” som har fosøplet begrepet ækunstner”? Eller disse “udugelige ækontorkunstnerne”? Og kan di si hva som er lukket med NBK? Og vilken rolle underskog.no spiller i dette? Vill du også si att alle er kirurger av fødsel og att det er uetisk å frata noen retten till å fjerne indre organ fra de syke? Og mener du att de valg som står till buds begrenser seg till meningsløs dritt eller kolasnorting på ett bakrom? Og ditt P.S; hva er det som slenges till forumets ansvarlige fra hvem? Hvis du leser hele denne tråden skjønner du snart att dette MÅ være trolling, og hvis det ikke er det må noen dø. Jeg mener, jeg liker ikke fremskrittpartiet, ergo må det oppløses slik att tullingene kan bli frigjorte – men jeg regner ikke med å bli hørt med dette argumentet, og jeg regner i hvert fall ikke med att så skjer, bare fordi jeg er den mest sexy skribenten (det er jeg ikke, men jeg kunne jo få det for meg)
Det er for simpelt å avfeie roger loyd og argumentene hans som trolling. Det er viktige spørsmål belyses og kritiske perspektiver undertrykkes av tallentløse udugelige “sosial engineers” som har fosøplet begrepet “kunstner”. Kritikken er begrunnet og jeg forstår at noen som ønsker å beholde sin posisjon i et miljø full av fasadespill, falskhet og inavl. De udugelige “kontorkunstnerne” kjenner grunnen skjelve under føttene og det er på tide. Det stinker kameraderi og inavl på langt avstand fra lukkede steder som undeskog.no og NBK. Ikke minst de pathetiske poengsystemer og distinksjoner for å prøve å opphøyes.
Kunstnere er ALLE av fødsel. Det er uanstendig å prøve å frata noen retten til å bedrive eller være kunstner eller politiker Et anstendig samfunn ville ikke ha klasseindelilng hvor noen medlemmer gjør meningsløs dritt mens andre gjør “dailiga livet” med kolasnorting i bakrummet.
P.S. Er det ny sport å slenge til forumets ansvarlilge?
Nå må jeg gå tilbake til husokupasjonsprosjektet mitt
pe@ce
Saha[k]…
La meg si det sånn; det FÅR helt enkelt ikke lov å være noe annet enn trolling fra ett pseudonym, det går ikke an…jeg blir dårlig hvis denne uendelige ranten ikke er en spøk
Det ligger jo link fra Galleri Loyd-sidene til bloggen hans – med samme innhold som under “Loyd-signaturen” på denne siden.
Signatuern er ingen spøk – desverre.. men innholdet kan være det.
http://galleriloyd.blogspot.com/
Men en viss Roger Loyd er iallefall en gallerist ansvarlig for et visst notorisk Galleri Loyd i Oslo. Om Roger Loyd her inne på kunstkritikk.no og i alle 110-mailene er en spøk (og jeg ville ledd meg ihjel om det var!), så skulle man vel tro den ordentlige Roger Loyd ville lagd et helvetes leven for å redde stumpene av et rykte trødd nedi rennesteinen?
Her er Galleri Loyd på Myspace hvor det står Artist and Gallery Director Roger Loyd. Og her foran sitt Galleri Loyd. Kanskje noen skulle ringe og spørre om det stemmer at han virkelig er en dust hehe…
Hei Tommy, ja la oss håpe dette er og forblir et særtilfelle. Kunstkritikk.no kan snart få problemer med å bli tatt seriøst hvis det fortsetter slik. Hvem gidder vel da å engasjere seg i debatter her?
Aage, jeg er ikke heller sikker på om denne argumentasjonen holder… Jeg vet noen som en gang var satt til å moderere nettforumet til en større avis, og som vær eneste dag stod til halsen i rasistisk psychobabble som ikke fikk lov å passere siden det ville ødelagt for all noelunde seriøs diskusjon. Sånn er det jo vanligvis ikke her, selv om mye tøv foregår er dette å anse som ett særtilfelle. Men, selv om jeg i grunden er like opprørt som deg over disse slurvete yttringene vet jeg ærlig talt ikke om det skal tas på alvor – jeg er rett og slett ikke sikker på om denne mannen finnes IRL og att dette er en reell persons holdninger, siden nesten vært eneste ord han skrevet tyder på att han befinner seg i ett annet solsystem og att det ikke finnes noen som helst belegg for intelligent liv der ute. Kombinasjonen kommersiellt galleri/krig mot NBK/homohets kortslutter uansett seg selv – jeg tipper han jobber deltid på Burger King innen et halvt år. HVIS det er en faktisk person altså, men jeg tror fortsatt dette er utspekulert trolling under pseudonym.
Jeg ser jo helt klart poenget ditt, men jeg er ikke overbevist om at argumentasjonen holder. Det hadde vært interessant å vite hvordan organisasjonen HIV NORGE forholder seg til den slags ytringer i et åpent debattforum.
Vel, jeg er i tvil…på den ene siden så er en homofob dyslektiker som åpenbart drikker seg dritings mens han skriver på en pervertert måte ganske morsom å lese, ihvertfald innledningsvis, før det blir så masete att det nærmest blir uleselig – av og til tenker jeg att det beste vore å slette hele tråden, og att mannen trenger å beskyttes mot seg selv, men…faen heller, folk må da selv ta ansvar for hva de kommer i skade for å skrive i ett åpent debattforum – særlig, vil jeg si, når de viser holdninger man kan bli mørkredd av. For de fleste av oss betyr Dynnas arbeid for bladet HIV positiv att vi er tilbøyelig til å gi han ekstra cred, så att det i denne sammenhengen – der det over hodet ikke har noen forbindelse til hva som debatteres – blir brukt i avsikt å være diskrediterende slår jo ganske ettertrykkelig tilbake og hvis noen var beredd å ta Loyds påstander på alvor til å begynne med, selv om de neppe kan ha vært mange, tror jeg denne kommentaren effektivt punkterte alle fremtidige muligheter altså. Enten det, eller så er allt sammen bare ondskapsfull trolling fra ett pseudonym for å teste utholdenheten vår.
Jeg lurer på om hele redaksjonen er på ferie? Først kom Loyd med reinspikka homohets (som redaksjonen riktignok har fjernet) og nå prøver han å diskreditere Dynna med henvisning til at han er redaktør for bladet HIV positiv? Det er nå på tide at kunstkritikk.no tar klart stilling til sin redaksjonelle rolle og sitt ansvar i tilfeller som dette.
Denne debatten viser at lista for hva som er meningsfullt fortsatt er ganske lett å hoppe over på Kunstkritikks debattsider. Men jeg kan ikke huske at redaksjonen tidligere aksepterte at folk ble hengt ut fordi de jobber for HIV-positive?
Kunstner kommer av å kunne! Å være kunstner er en kunst. Yrkesbetegnelsen får være maler eller musiker osv.
Jagerflygere har fortalt meg at det er en fantastisk opplevelse når lydmuren er passert. Rystelsene i flyet opphører og manøvreringsevnen blir radikalt forbedret.
Det er kunst når vi har brudt den mentale “lydmuren” mellom vårt indre og vår utøvelse. Sikkert veldig reaksjonært dette.
He, he… Nydelig å skrive milelange imbesile innlegg og etterpå, når rosévinsrusen har gitt seg, prøve seg med at “nei, det var bare tull”.
Ho-ho! Det er komiker du skulle vært Loyd.
“Norges mest sexy kunstner”… ho-ho. Også jeg som trodde det var Marianne Aulie.
Når en ser hvor mye tid Loyd bruker på Aune Sand-inspirerte forsvar/angrepstaler i div fora, så er det sannelig ikke rart at Galleri Loyd “ikke har tid til å snakke med alle som tar kontakt”. Døgnet har som kjent bare 24 timer. Tilogmed i molboland.
He, he… dæven døtte.
Roger Loyd! Kan du begynne å bruke punktum? Evt. sette punktum for dette? Takk.
Jeg spiller noen ganger teater, men scenekunst.no er jo ingenting i forhold til dette her. Mer rødvin anyone?
Du fortsetter med dine irrelevante påstander..
Interessant at du svarer denne veien – men nada på mine henvendelser via mail.
Amina du har nok ikke fulgt så lenge med i debatten som igrunnen opprinnelig har vært 3 ganger så lang , det vil si før alle de crazy innleggene fra andre ble slettet av redaktøren til kunstkritikk.no derfor er det litt vanskelig for deg å helt se det store bildet av utter nonsense som igrunnen har gått igjen i hele denne debatten det meste er slettet it was to crazy even for kunstkritikk.no. Det at de innleggene er slettet spor av “bevis” på det kan du lese deg til i de små innleggene fra redaktør hvor han sier litt om nå har vi rensket opp etc.De crazy meldingene som ble slettet minnet mye om den lille filmsnutt du selv har laget med en fisk som du fører inn og ut av munnen i det evinnelige bortsett fra fisken og griseriet som renner ut av munnen synes jeg du har mange meget bra fotos på din webside.Du kan jo tenke deg til hvordan disse sidene kunne sett ut om du skulle begynne å legge inn din lille fiskefilmsnutt som kommentar til seriøse debattanters innlegg (det er flere av dem også her) omtrentlig slik har denne debatt vært før sletting det du ser av spam nå er bare en liten del av det opprinnelige spam fjellet.( se internettet my space på Amina Bech så kommer filmsnutten opp). Den vil sikkert falle i smak for noen av klovnene på kunstkritikk.no men om du la den som en kommentar til seriøse debattanters innlegg hvordan ville disse debattsidene sett ut overmettet av fisk som går ut og inn av en munn i det evinnelige.For og si det sånn jeg kunne jo valgt og gått ut og sagt at den crazy filmsnutt en av galleriets kunstnere Amina Bech har laget er IKKE representativ for meg eller galleriets andre kunstnere og representerer på ingen måte min oppfatning av kunst.Jeg ble kontaktet av Amina Bech da hun var i utlandet så jeg fikk ikke sjekket…. Og min “overiver til og begynne med “ kan i etterpåklokskap ha vist seg å ikke være helt ….. spesielt hele opplegget rundt Amina Bech sin fisk i munn video.Den trekker bare resten av oss kunstnere som også er en del av galleriet ned i gjørma.Du bommet etter min mening med fisken men jeg hadde ikke gått og tatt avstand fra deg av den grunn pga dine my space ablegøyer der står du fritt.Det at du bragte annen kommunikasjon inn i ditt innlegg som bla jeg har referert til her gjorde at det var nødvendig for meg å belyse andre deler av din failure to communicate.Har du sett filmen Cool hand Luke der er failure to communicate problemet. Forøvrig ditt valg av fora var jo pussig men kanskje et aldri så lite pr stunt :-)
I så tilfelle vil jeg bidra med mitt for at flere kan få se ditt fine arbeide mye av de nye arbeidene dine er virkelig bra. Jeg er fremdeles glad for at jeg var den første gallerist som tok deg inn, og når du spurte om jeg kunne være din referance slik at du kunne lettere bli godtatt for ditt USA opphold, så var jeg glad for å hjelpe deg også med det.Jeg anbefaler alle å ta en titt på arbeidet til Amina Bech som kan sees på My Space etc på hennes webside mye bra der.
Med beste hilsen Roger
Loyd..
Hva du har opplevd her før, aner jeg ikke, men –
Du svarer en nøktern kommentar, helt uten “klovnerier” og personkarakteristikker, med samme lange tirader og uinteressante påstander.. og nå insinuerer du at du har “tulla”, pga. —- (andre) troll? Hva er dette – uten et meget ufint “klovneri”?
– så oppfordrer du i tillegg til seriøs debatt på egne sider…?
Christin E. Holthe Olsen kommenterer: 16.07.2007 00:06
haha, roger loyd, are you for real?? dette er det mest tullete tøyset jeg har lest på hundre år, ha ha!
Christin E.Holthe Olsen
No, I am not for real: I am a figment of my own imagination.
But what I would really like to know is how Kristian Skylstad came into possesion of my private home video from my time as a pet detective in Africa. This is very suspicious! Jeg tror kanskje NBK står bak lekkasjen.
The truth is out there somewhere. Følg med følg med i the NBK Files
He He
Fra spøk til alvor Christin E.Holthe Olsen. Ja jeg er helt enig med deg at det hele har utviklet seg til et underholdningssirkus. Etter hvert ble det et mønster i at for hver gang jeg la inn et av mine innlegg og nå snakker jeg om debattinnlegg :-) så ble innlegget nesten uten unntak fulgt opp av en serie med klovneangrep av så tullete art at mange av dem er allerede slettet av kunstkritikk.no . På engelsk anvendes et begrep som trolling det vil si folk/troll som er på debattsider for kun å lage bråk. Det hele ble etter hvert så sprøtt og så dominerende at alle mine innlegg ble etterfulgt av en uendelig rekke med klovnerier og whatnot som vi kan kalle spam innlegg. Etter hvert innså jeg at dersom det er sirkus/komedie de vil ha så skal de få det. Jeg tar fullt og helt min del av ansvaret for at det hele bare gled ut i den rene galskap. Det tok litt tid og en del klovneri til at jeg innså at det er igrunnen alt disse sidene noensinne kan håpe på å oppnå. Og når jeg da endelig innså at disse sidene igrunnen kun fungerer som lett underholdning komikveld for folk med hyttefeber. Så blir
bestrebelser på å holde en seriøs dialog med for og imot sider av en sak temmelig nytteløst. En viss styring må faktisk til for å holde en viss seriøsitet i en debatt på en side som er brukt av mange som bare vil ha det gøy. Det er greit å ha det gøy det har vi jo sett at jeg også har bidratt til. Men det ble til slutt altfor gøy for meg så jeg fant ut at for å kunne føre en saklig debatt så kan jeg selv luke ut ting som bare er rent klovneri og spam innlegg. Derfor debatterer jeg videre på min kunstdiskusjonsblogg som sikkert ikke er helt fri for humor den heller. Men en må på et punkt ta en avgjørelse på om en skal bruke sin energi på å delta i blogger som er heavy brukt av klovner jeg har som sagt også bidratt med mitt. De som vil diskutere kunst på sak og ikke klovneri og spam kan delta i kunstdiskusjon på :
http://galleriloyd.blogspot.com/
Med beste hilsen Roger Loyd
Det er lett å tro at kroppen har for mye væske når det bare renner ut av deg. Faktisk er det motsatte tilfellet. Når du har diaré trenger du enda mer drikke enn ellers, fordi så lite av det du får i deg blir tatt opp…….
haha, roger loyd, are you for real?? dette er det mest tullete tøyset jeg har lest på hundre år, ha ha!
Kunstkritkk.no fungerer desverre ikke som et seriøst fora for denne debatt. For seriøse debattanter som kan holde seg kun til sak er de velkommen til å legge inn sitt innlegg om denne debatt på http://galleriloyd.blogspot.com/
her er alle velkommne både de som er for saken og de som er imot saken så lenge de holder seg til saken spam innlegg vil bli slettet.
Med vennlig hilsen Roger Loyd
og forresten Roger, jeg sjekka blogspoten din, det er ett innlegg siden du starta så friskt for godt over to måneder siden. Og det på tross av 110-listebombinga di med ivrige oppfordringer om å delta… Hva skjer med alle tilhengerne dine ? Har du sletta noen innlegg ?
hhmmm flere stener faller på plass her mr Dynna… Jeg måtte visst redigere illustrasjonen jeg og Roger jobber på. Det virker som du er din helt egen institusjon, om enn trellbundet av den Store Sataniske NBK:
Kunstkritkk.no fungerer desverre ikke som et seriøst fora for denne debatt. For seriøse debattanter som kan holde seg kun til sak er de velkommen til å legge inn sitt innlegg om denne debatt på http://galleriloyd.blogspot.com/
her er alle velkommne både de som er for saken og de som er imot saken så lenge de holder seg til saken spam innlegg vil bli slettet.
Med vennlig hilsen Roger Loyd
*Kort replikk til Loyd “ med én L:
Bortsett fra min tidligere feilstaving av navnet, er analysen/ insinueringen rundt ett av oppdragene jeg tar som frilanser, som kommer frem i gjentatte innlegg signert Robert Loyd, det som er aller minst friskt her…
(Men, om virkelig mitt virke/ cv skal være gjenstad for debatt, bruk gjerne denne og andre oppdragsgivere mot meg: etter over åtte år med eget firma er det langt flere å ta av: 1
2 3 4 5 6 7 8 9 10 )
Eller snarere “ når det nå innrømmes at problemet med debatten er å holde fokus på sak, kan signaturen Loyd begynne med å luke ut sine egne usakligheter.
Da jeg skrev den tabloide overskriften tatt med buksa nede, pistolen i handa og hull i foten insinuerte jeg at galleristen i sin argumentasjon blamerte seg og ble tatt på fersken “ men så sa Frode Markhus det så mye bedre etterpå… “ så da kan jeg godt trekke den overskriften, eller bare skylde på desken, som vi journalister gjerne gjør, også i enkeltmannsforetak!)
Men à propos registrerte foretak : Selv om innehaveren av et lite bakgårdsgalleri på Oslo beste vestkant tidligere kan ha vært hvitevare-forhandler i Drammen og selskapet er registrert så sent som august i fjor, for mindre enn 12 måneder siden, at i tillegg en kunstner her i debatt-strengen ber om å bli løst fra kontrakten med galleriet og ingen av de som er tilknyttet selskapet er åpent registrert i telefonkatalogen eller på andre måter sporbare på nett utover en og annen medie-uttalelse, behøver slett ikke det å bety at de som driver er useriøse!
Men herfra tillater jeg å gjenta meg selv da klipp og lim synes å fungere godt nok: _Hvis noen som mener seg å være gallerist kan argumentere som i innlegget over, bør vedkommende også kunne gjøre rede for hvordan dennne praksisen står seg i forhold til normene som er satt opp av NBK, NK og andre organsisasjoner som jobber for kunstneres arbeidsforhold. Dersom praksisen til galleristen er på kollisjonskurs med retningslinjene disse tegner opp, kan man ikke ta denne galleristens kunstformidling seriøst, for da tar denne verken sin egen eller kunstnerens fagligheten seriøst._
Kunstkritkk.no fungerer desverre ikke som et seriøst fora for denne debatt.
For seriøse debattanter som kan holde seg kun til sak er de velkommen til å legge inn sitt innlegg om denne debatt på http://galleriloyd.blogspot.com/
her er alle velkommne både de som er for saken og de som er imot saken så lenge de holder seg til saken spam innlegg vil bli slettet.
Med vennlig hilsen Roger Loyd
Det er noen få seriøse debattanter på disse sider men desverre ser det ut til at alt for mye søppel får slippe til og ideen om å ha et såkalt fritt debattfora blir igrunnen omgjort til en offentlig søppelfylling.
Enhver redaktør fra hvilken som helst seriøs publikasjon hvet forskjellen på spam mail og meningsyttringer.Men ettersom det på disse sider er unntakstilstand fra god presseskikk blir tendensen at spam søppel dominerer disse sider og nå snakker jeg ikke om meningsforskjeller men det som enhver oppegående redaktør ikke ville tillatt i sin publikasjon da det går langt utover grensene for god presse-etikk jeg tror man må søke andre foraer med et høyt nivå på filtrering av spam innlegg for å høyne nivået på hele debatten jeg tror Kunstkritikk.no har spillt ut sin rolle som offentlig søppelfylling hvor lesere må rote rundt i søppelet i håp om å finne innlegg som kun går på sak.
Christer Dynna er annsatt som redaktør i Bladet Hiv Positiv som er eid av Hiv Norge som er registrert som en forening med Evy Aina Røe som daglig leder det har enda ikke lykkes meg å få en kommentar fra Evy Aina Røe om disse innlegg av Christer Dynna er noe hun står inne for og noe som representerer foreningen Hiv Norge sitt syn på noe som fremdeles er uklart for meg men det handler om disse skrullete og syke setninger som når Christer Dynna skriver i innlegg Med (leke)pistol i handa, buksa på knærne og med hull i foten? Bull’s eye! da spør jeg fremdeles hva mener du eller Hiv Norge dersom de står inne for disse uttalelsene egentlig. Er dette noe som har noe med saken og gjøre eller er det jobbrelatert til din jobb i bladet HIV Positiv inntil tilfredstillende svar gis anbefaler jeg alle å styre unna Christer Dynna som jobber til daglig i bladet HIV Positiv dette høres ikke friskt ut.
Organisasjonsnummer: 971 492 732
Navn/foretaksnavn: HIV NORGE
Organisasjonsform: Forening/lag/innretning
Forretningsadresse: Hausmanns gate 7
0186 OSLO
Kommune: OSLO
Postadresse: –
E-postadresse: post@hivnorge.no
Internettadresse: http://www.hivnorge.no
Telefon: 21 31 45 80
Mobil: –
Telefaks: 21 31 45 81
Registrert i Enhetsregisteret: 20.02.1995
Stiftelsesdato: 02.01.1990
Daglig leder/ adm.direktør Evy Aina Røe
Næringskode®: 85.319 Omsorgsinstitusjoner ellers
Sektorkode: 770 Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål
Også registrert i: NAV Aa-registeret
Christer Dynna det eneste som kan kalles lavnivå i mine innlegg er når jeg ordrett siterer dine igrunnen skrullete og syke setninger som når du skriver Med (leke)pistol i handa, buksa på knærne og med hull i foten? Bull’s eye! hva mener du egentlig er dette noe som har noe med saken og gjøre eller er det jobbrelatert til din jobb i bladet HIV Positiv inntil tilfredstillende svar gis anbefaler jeg alle å styre unna Christer Dynna som jobber til daglig i bladet HIV Positiv dette høres ikke friskt ut.
Nivået på innleggene fra «galleriaktøren» i denne debatten begynner å bli foruroligende. Inntil jeg vet om galleriet ved innehaveren, hvis navn er Inger Lise Lloyd “ som det ikke har lyktes meg å få tak i “ står for disse uttalelsene, frastår jeg fra å kommentere dem inntil videre.
Jeg har bevisst ungått å beskrive “detaljer” i vår avtale / kommunikasjon / og etterhvert manglende kommunikasjon her.. Det har rett og slett ikke noe her å gjøre. Det du ikke ser (desverre) er at du ved alle dine innlegg på denne siden, med den formen det er gitt, innholdet, samt dine beskrivelser av deg selv – også rammer de du “representerer”.. derfor min lille kommentar (kanskje det evt. i en slik situasjon kan vise seg å være greit å være en del av en organisasjon likevel??)
Ettersom du her kaller meg feig, upålitelig, stiller spørmål ved min kapasitet, samt mener det var en tabbe å engasjere meg, kunne du kanskje annullert min kontrakt og fjernet meg fra deres nettsider relativt umiddelbart – som jeg har bedt om, også i mail?
//*[aminabech.com]
Tanja siden du har lest de bøkene du referer til og mener at innholdet vil bidra til debatten da regner jeg med at du er istand til og fortelle oss hva du mener er relevant i boken for debatten enten du henter det fra boken eller ei er for debatten revnende likegyldig her er det innhold som teller.Og foreløpig har du ikke bidratt med annet enn løst vås.Lærer de ikke kuratorstudenter noenting til dags.
Og hva angår ditt behov for å anbefale din venninne å holde seg unna unna et galleri så mangler det en begrunnelse siden du er så seriøs så er det vel ikke et problem for deg å begrunne hvorfor i samme slengen som du er ute og slenger med leppa.
Jeg kan også si at jeg har lest feks bibelen og jeg synes vi alle skal lese den fordi den vil bidra faglig til å få en faglig debatt.Men om jeg ikke kan fortelle hva jeg har lest i bibelen som er relevant for saken så blir sånne kommentarer useriøst meningsløst babbling fra en som allerede har vist at det er alt hun kan.
Samtidig kan du jo anbefale alle galleriene som du mener er å anbefale samtidig som du begrunner dine valg utifra det debatten handler.
Du påstår at du kjenner bla til galleriene i Oslo i så tilfelle klarer du sikkert å anbefale med din enorme ekspertise minst 20 Oslo gallerier eller er det kun 2 du kan navnet på.Kravet til de 20 skal være at ikke et eneste av dem krever noen som helst betaling i form av garantibeløp el krav om dekning av kostnader til utsendelse av invitasjoner og vin og kostnader til annonsering er også gratis siden du påstår at ingen gallerier I Oslo har disse kostnadene og at de kun tar salgsprosenter.Da skulle det ikke være et problem for den suverene Tanja Thorjussen som kjenner så mange gallerier og lage denne listen.
Christer Dynna
Når du først skriver som annsatt i HIV Positiv
Med (leke)pistol i handa, buksa på knærne og med hull i foten?
Bull’s eye!
Igjen hva er det du babler om her
Og når du babler videre og denne gangen som kunstkritker og sier følgende:
Manifest 2007 vitner om forholdene i restaurantbransjen, der de bruker det LO referer til som «solvakter» Dermed snakker vi om et alvorlig tillitsbrudd mellom gallerist og utstiller. Det må man ta konsekvensen av.
Hva er det du babler om her tillitsbrudd mellom gallerist og kunstnere til og med i flertall hvilke kunstnere må jeg insistere på og få hvite hvem er det du babler om har det rablet totalt for deg .
Mine kunstnere har ingen problem med å si ifra om de er misfornøyd med noe, om de var misfornøyd ville de sagt dette for lenge siden.
Med solvakter referer du til restaurantbransjen hvor det har vært praksis noen steder og kun be kelnere komme på jobb dersom det var fint vær.En praksis
LO mener faller utenfor arbeidsmiljøloven. Kanskje du kan utdype hva du egentlig selv forstår av denne sammeligningen og som du sier vitner om forholdene i Manifest som igjen skulle ifølge deg være god nok grunn både for og innføre Manifest 2007 samt god nok grunn til at kunstanmeldere bør holde seg unna Galleri Loyd .Her må du forsøke og utdype å forklare T-Y-D-E-L-I-G hva din suppe inneholder.
Og denne gangen spar oss for dine fantasier om lekepistoler og buksa på knærene det vil si om du vil bli tatt seriøst hva slags kunstkritiker og Hiv Positiv annsat går rundt og fantaserer om buksa på knærne og hull i foten.
Og Bulls eye
Å skyte deg selv i foten klarer du visst utmerket på egenhånd
Christer Dynna med buksa på knærne og hull i foten Bulls eye
Christer Dynna når du skriver Med (leke)pistol i handa, buksa på knærne og med hull i foten?
Bull’s eye! hva mener du egentlig er dette noe som har noe med saken og gjøre eller er det jobbrelatert til din jobb i bladet HIV Positiv inntil tilfredstillende svar gis anbefaler jeg alle å styre unna Christer Dynna som jobber til daglig i bladet HIV Positiv dette høres ikke friskt ut.
Frode Markhus si meg er det ikke på tide at noen skifter b…e på deg
hehe snakker meg om spektakulært selvmord… Klassiker!
Roger Loyd mr gallerist fra helvete, si meg, er det virkelig nødvendig å bæsje på leggen mens du tråkker i salaten?
Amina Bech fint at du endelig engasjerer deg kan du si litt om ditt syn på selve saken også.Du var jo heldig som kun skulle delta på en gruppeutstilling med 4 fotos. Ettersom jeg syntes dine bilder var så bra fikk du en gratis separatutstilling istedet. Ettersom du var en temmelig ukjent kunstner og ikke var sikker på prissettingen av dine fotos anbefalte jeg på tross av det å prissette dine fotos til 20.000.kr pr stk et av bildene ble solgt på første åpningsdag, et av fire fotos noe du var kjemepeglad for og hele din familie som var tilstede på åpningen var kjempefornøyd.Du har all grunn til å være kjempefornøyd med alt galleriet har gjort for deg.
Når du attpåtil fikk bli med på en oppkommende utstilling om Death Row dette ble avtalt nesten et halvt år siden jeg og andre initiativtakere har forsøkt å nå deg via e-post for å samkjøre ting uten at jeg har fått et eneste svar på hvordan det går noe som har gjort at vi har måttet lage andre avtaler det at du viser din upålidelighet og først nå gir lyd ifra deg får du stå for selv .
Og for alle andre som faktisk har noe å si om saken slutt og bare sitt på gjerdet si hva du mener dette gjelder også kunstnere i mitt eget galleri.At kunstnere av frykt for at et eller annet kunstmonster skal ødelegge for dem om de taler sin mening er jo grunn til debatt i seg selv er dere ikke lei av å bli holdt i sjakk av institusjoner som nesten har tidligere hatt et meningsmonopol.
Alle historiene både kunstnere i Galleri loyd har fortalt om NBK og alle kunstnere som har vært innom kan dere ikke for engangs skyld våge å delta med deres historie om hvordan dere har blitt undertrykket av NBK og herset med.Eller andre kunstnere kan fortelle litt om hvordan dere ble forbigått når dere hadde mer poeng enn en NBK annsatt som fikk stipendet du egentlig hadde krav på.
Feighet fører ikke fram det bare forlenger dagens hengemyr.
Amina Bech det er en selvfølge at mine uttalelser er på vegne av meg selv hadde jeg sagt at i denne debatten så representerer eller snakker jeg på vegne av alle kunstnere i Galleriet så kunne du sagt det.
Husk jeg signerer med mitt navn på samme måte om du deltar i en debatt så behøver du ikke spørre meg hva du kan si før du uttaler deg dine meninger står du for selv og det gjør jeg også.
Ettersom du ikke har svart på mine hendvendelser om hvordan ting går med prosjektet på nesten et halvt år undrer det meg i hvilken kapasitet du mener å fortsatt skulle være representert i galleriet at du er upålidelig har du bevist med å unnlate å svare på hendvendelser så i så måte må jeg si at det nok var en tabbe å ta deg inn i galleriet men sjitt au vi gjør vore erfaringer, kanskje jeg tilogmed gir deg en sjangs til vi får se en liten stund til uten at jeg kan love noe på nåværende tidspunkt.
Dersom du ønsker å delta i debatten enten du er for eller imot så synes jeg det er noe alle kunstnere bør gjøre også deg Amina istedet for feigt å sitte på gjerdet og først komme inn når jeg svarer på noen infantile innlegg av kunstnere som såvidt utviklingsmessig har forlatt bleiestadiet denne redselen for å delta er ubegrunnet institusjonene mister mer og mer posisjon en desentralisering av kunstmidler er sterkt igansatt av sittende regjering en dag kan vi smile av hele debatten og tenke herregud var det så galt dengang.
Men helt til den dagen kunstnere slutter å oppføre seg som en flokk barnehagebarn den dagen kan min rolle som norske kunstneres Barnehage Onkel pensjoneres jeg ser fram mot min pensjonist tilværelse. Desto flere som bidrar med sitt. Desto raskere vil enda lysere tider komme i norsk kunstliv men når debattanter oppfører seg som barn blir de behandlet som barn det er jo bare rett og rimelig legg merke til det også den som kan se.
Tanja Thorjussen ble ikke truet med Politianmeldelse hun ble Politianmeldt.Tanja kuratorstudenten fra Bø i Telemark ble Politianmeldt
for å komme med injurierende grunnløse falske påstander om Galleri Loyd.
Disse grunnløse falske påstandene beklaget hennes venninne som var medansvarlig i distribusjonsleddet skriftlig på 110 listen les selv.I motsetning til vår visdomshungrige kuratorstudent kan jeg dokumentere mine påstander.
Den injurierende påstanden var ikke at hun misunnelig anbefalte sin venninne å holde seg unna galleriet hvilket i seg selv hadde vært å foretrekke da vi har altfor stor pågang av riktig dårlig kunsteriskt nivå det er langt mellom godbitene vi er meget selektive.
Frøken Tanja sultet så mye etter min visdom at hun laget en plan at dersom hun kunne dikte opp en direkte falsk løgn ville dette provosere meg tilstrekkelig til riste av meg litt av min bunnløse kjærlighet for å oppdra mine kunstnerbarn Tanja er et barn som skriker om oppmerksomhet istedet for å simpelthen høflig spørre meg om å dele min visdom med henne. Den som spør skal bli møtt av min grenseløse kjærlighet og visdom som uttørkede blomster skal jeg fylle nytt liv i dere og få det til å boble og syde friskt igjen i de grå irrganger hvor dere så ofte går dere vill i ren stagnsjon og stillestand mine barn.
Det Tanja hadde kokt ihop stakkars barn var å påstå at galleriet var svartelistet av hele kunstnorge.
En ønskedrøm for missunnelige usexy kunstnere kokt ihop ifølge Tanja av noen andre det skulle ha blitt “hørt” av en veninne som var inne på underskog som hørte det fra en anonym kilde.
Husk misunnelse er usexy.
Om man skal si noe negativt om andre og må gjøre det anonymt bare det i seg selv er usexy.
Først unnskylldte Tanja seg dypt og lovet å skriftlig gjøre det samme som sin venninne å dypt beklage de feilaktige grunnløse påstandene.
Undersøkelser viser at Tanja selv er en amatør wannabe frilans kunstformidler hennes virksomhet kaller hun for Container 47 (hun forsøker å lokke til seg kunstnere som hun liksom på frilans basis skal formidle hvordan denne formidlingen liksom foregår er et ikke belyst spørsmål) ikke helt ulikt navnet til et nystartet galleri noe som henleder en til å tenke at kanskje det er galleriet med nesten samme navn som kommer med dette misunnelige angrep gjennom Tanja.Galleri Loyd sin eksistens har provosert store deler av det umodne kunstnorge til og med før jeg åpnet luktet misunnelige at her kommer Norges mest Sexy kunstner til å åpne galleri for andre sexy kunstnere.
Og med så mange Sexy kunstnere under ett tak ja så blir det bare litt for mye for den usexy jantegjengen elementary dear Watson elementær psykologi.Tanja sin venninne som klarte å innse at det å yttre seg ikke er det samme som å injuriere slapp å bli politianmeldt i min gavmilde visdom holdt det for meg at barnet viste at hun hadde lært noe.
Tanja var mer standhaftig og insisterte på sin rett til å injuriere derfor ble hun politianmeldt. Nå ble saken henlagt da Politiet i sin visdom trodde hun ville lære nok med å bli politianmeldt.
Det Tanja ble Politianmeldt for var at hun ikke kunne dokmumentere sin injurierende feilaktige påstand om at Galleri loyd var svartelistet av hele kunstnorge .
Men som Politiet også i sin visdom sa at dersom hun blir anmeldt igjen og viser at hun intet har lært ville politiet i sin visdom måtte se mer nøye på 2 gangs kriminelle handling som faktisk har en strafferamme på opptil 6 mnd fengsel pluss bøter.
Stakkars Tanja skal bli kurator og allerede har et kriminellt rulleblad det er jo et handikap ovenfor seriøse arbeidsgivere som sikkert ikke vil være særlig fristet til å annsette en som kan finne på og dikte opp hva som helst bare for å få 5 minutters oppmerksomhet.
Legg merke til at Tanja mener at jeg har sagt hun må sjokkere for å bli kjent ja det kan nok være til hjelp for noen som vise …..si eller annet men du må sjokkere og samtidig ha noe vettugt å komme med.Eller bare sjokkere uten å ha noe som helst å komme med på det settet slipper du å tilbringe havle kuratorkarrieren din i fengsel fordi du tror du må injuriere for å sjokkere.Tanja barnet mitt kjære deg jeg har jeg ikke enda lært deg forskjellen på og sjokkere og injuriere.
Så dagens visdom Tanja sjokker gjerne men ikke injurier.Nesten som høyre og venstre gjennta det noen ganger for sikkerhets-skyld så kan du heller få lære en ny lekse neste gang som vil proppelere deg i blomstrende vekst.
Stakkars Tanja som har svettet lenge på utfallet av etterforskningen derfor er det først nå etter at saken ble henlagt at hun igjen tør å søke min visdom for på ny bli fyllt opp av mine gaver som jeg generøst deler ut til alle selvinnsikten og på dette vis vil Tanja vokse ikke bare som blivende kurator men først av alt som et menneske.
Men på en måte er jeg litt stolt av deg Tanj du har nemlig lært noe allikevel fra anmeldelsen legg merke til at Tanja denne gangen er mer forsiktig i sine bestrebelser på og få enda mer av min visdom.
Tanja forsøker å gi inntrykk av at hun hvet noe om gallerier det hun hvet lærte hun av meg da jeg broderlig delte av min utømmelige visdom i løpet av våres telefonsamtale hun takket meg for samtalen og kvittret svært så hyggelig i vei om alt hun ikke visste hun lyttet og tok til seg min visdom og dybdeinnsikt som en tørr svamp sugte hun min visdom til seg hekt til hun lovet hyggelig at hun skulle huske og unnskylde seg også skriftlig.Men hun unnskylldte seg muntlig og var svært lei seg hun gråt faktisk og beklaget seg jeg fikk derfor et svært sympatisk inntrykk under vår samtale av denne unge jenta. Derfor ble jeg noe overrasket over at den skriftlige unnskylldningen uteble.
Hun synes kanskje at hennes beste venninnes visdom til å også gjøre det skriftlig fikk holde for dem begge.
Selv tror jeg at denne lett påvirkelige rotløse unge kurator studenten ble påvirket av andre som bar brukte henne for å demonstrere sin egen misunnelighet.
Jeg lærte Tanja mer på 10 minutters samtale om kunstlivet enn hun har lært hele sitt unge liv men på tross av dette demonstrerer Tanja at hun ikke helt klarer å holde på noe som helst særlig mer enn 10 minutter ad gangen.
Kanskje det skyldes dårlig kosthold .Derfor søker hun nå og få enda en vitamininnsprøytning fra min utømmelige visdom ja la barna komme til meg.
Tanja resten av ditt innlegg reflekterer også din store utømmelige sult for min visdom. Ved å feilsitere meg prøver hun desperat å lokke meg til å gi henne min visdom.
Istedet for å bare enkelt og greit spørre stille saklige spørsmål gjerne komme med yttringer. Til de av dere og dette gjelder mange av dere som enda ikke helt har forstått ordets betydning å yttre seg betyr og uttrykke en mening og det er fullt lov.
For eksempel det at de fleste norske kunstnere mener at Roger Loyd er den mest sexy kunstneren dette landet noensinne har hattt den ære av å ha i landet.
Det og mene noe om galleriet er også lov.Det er lov å mene at galleriet er alt for bra for din kunst.Men om du kommer med en injurierende UDOKUMENTERBAR påstand da er det en injurierende påstand og ikke en yttring. Og gjør du det sistnevnte no no da er du i kjærlig faderlig deep shit når Onkel Roger Loyd må oppdra deg.Dersom noen fremdeles er i tvil om de faktiske rådende forhold hos gallerister så finner du ikke den informasjon jeg generøst deler med deg
hverken i boken Tanja så søtt og naivt reklamerer for eller hos andre uvitende kurator studenter eller uvitende kunstnere som later som de hvet noe.Er du i tvil om galleriers kostnader må du kontakte dem selv og stille spørsmålene godt nok og iherdig nok og krevende nok til at du får skvist informasjonen ut av galleristen som med oppfinnsomme og iherdige triks vil gjøre nesten alt for å hindre deg i få et seriøst konkret helt nøyaktig detaljert svar.Så vannskelig tilgjengelig er denne informasjon hos dem som skjuler den. Nå er det ikke alle som skjuler den og kanskje er de som skjuler den blitt litt mer forsiktige me det etter jeg rettet mitt kjærlige søkelys på dem. Hva om dere samarbeider og lager en nøyaktig oversikt over helt på krona hva det koster å stille ut i alle Oslo gallerier.Fint at du bidrar Tanja med de to galleriene som betaler vederlag da er det vel bare å stille seg i kø på de 2 galleriene om du blir godkjent. Begynn og undersøk selv kom dere ut av kunstnersofaen som staten har betalt enkelte av dere for å slumre i.Fjern hvileputene som staten har sydd under armene til noen av dere. Lag en fullstendig liste istedet for å spekulere i hvem som hvet hva .
Og husk alle mine kunstnerbarn som umettelig tørster etter min innsikt og visdom bare spør saklig enten du er på det nivået eller på det nivået så underviser jeg deg utifra det nivået du er på også nybegynnere er velkommen til å øse av min utømmelige visdom
Med vennlig hilsen Norges mest Sexy kunstner og alle kunstneres elskede barnehageonkel Roger Loyd
Jeg er en av dem som tilhører “stall” Loyd. Jeg ble kontaktet mens jeg var i utlandet med en utstilling, og selv om jeg ikke fikk sjekket noen ting, sa jeg ja til å stille ut. Jeg vil altså ikke hevde meg lurt på noen måte. I ettertid har jeg imidlertid sett at min “overiver” ikke har vært spesielt heldig.
Denne Loyd-diskusjonen i seg selv, ser jeg som svært håpløs å lite formålstjenelig.. Dessuten er saken det i utgangspunktet dreier seg om her, langt mer interessant og viktig. Jeg ønsker bare å si en ting: selv om jeg nå, en tid til, er en del av galleri Loyd, er jeg IKKE en del av slike holdninger som du Loyd representerer. Jeg ønsker IKKE å assosieres med de.
Når du i din siste kommentar her avslutter med at “ærlighet er sexy”, ..“Roger Loyd Norges mest sexy kunstner” o.s.v. (ironi eller ikke), blir det jo hele så ufattelig dumt.. Du trekker ikke bare din egen troverdighet ned i gjørma, men også de du “representerer”.
Beklageligvis.
amina bech
aminabech.com
Christer Dynna myten om kun salgsbaserte gallerier i Oslo lever i beste velgående, den lever like godt som janteloven lever i kunstnorge.Bløffen om kun salgsbaserte gallerier kan vi kalle historien om keiserens nye klær og vi kjenner alle sannhetsgehalten og visdommen i den historien.
På tross av at jeg har påpekt dette i mange innlegg kjempes det på flere fronter både blant kunstnere og andre med nebb og klør for å bevare bløffen.
Sannheten er at de fleste gallerier er basert på økonomi som krever at kunstneren dekker sin del av eventuelle tap.Dette gjelder i høyeste grad også i mange av de som tidligere ble av NBK definert offisielt på NLM sin webside som kunstnerstyrte, de samme galleriene er i dag offisielt omtalt av NBK på NLM sin link til webside (les tidligere detaljert omtale)som andre poeng-givende gallerier.
I de NBK godkjente gallerier finner man flere gallerister som lyver og påstår at det ikke er noen kostnader kunstneren skal dele utenom salgsprosenter.
Tips i hvordan man går fram for å avdekke bløffen i de enkelte gallerier som alle har rykte på seg for å være meget respektable kan du lese om i mine tidligere innlegg.
Selv er jeg av en slik karakter at selv om jeg kunne gjort som mange andre gallerister og tjent mer penger på og lyve og skjule kostnader for kunstnere som de må bidra med (det er kun de godkjente som vanligvis får hvite at ja du må betale for å stille ut ), selv om jeg da kunne ha fått jobbe i fred og tjent mer penger på å holde kjeft om sannheten så er det mer viktig for meg å skape gode forhold for alle kunstnere med å heller avsløre bløffen.
Jeg har helt siden før åpningen arbeidet aktivt for å opplyse om rådende forhold for på denne måten hjelpe kunstnere til og forstå mer om kunstmarkedet.
Så om sannheten gjør vondt og det til og begynne med føles vondt for deg og andre å bli konfrontert med den grelle virkligheten så er det best for kunstnorge i lengden å innse hva de egentlig jobber med.Innsikt vil i lengden bidra til bedrede arbeidsforhold for alle kunstnere i Norge. Jeg gjør drittjobben med å utdanne alle de som enda ikke har peiling på virkeligheten inkludert Christer Dynna i kunstmarkedet.
Dette er en utakknemlig drittjobb men noen må gjøre det for at Norges kunstverden skal komme seg ut av hengemyra fra og internasjonalt være kjent for å være et dumpingmarked for dårlig kunst.Til og bli et attraktivt kunstmarked som alle land vil kopiere oppskriften ifra.
Still gjerne spørsmål som er konstruktive men blottstill ikke din manglende folkeskikk for da må Onkel Roger Loyd oppdra deg. Onkel Roger Loyd er kunstnorges barnehageonkel som arbeider gratis for å etablere Norge som et attraktivt kunstmarked.
I denne prosessen må jeg gi sannhetseliksirer som smaker pyton for deg og en del av mine andre kunstnerbarn.
Men den av dere som kan se vil allerede ha registrert den stor innvirkning min pyton medisin har hatt på mange av dere inkludert sentrale kunstinstitusjoner.
Selv om dere stritter imot med nebb og klør arbeider min visdom som en naturkraft i dere alle og forandrer dere uten at dere helt forstår hva som skjer. Selv om enkelte av dere først må bli verre før dere blir friske så frykt ikke det er en del av din bedringsprosess.
Med andre ord til de av dere som vil følge Christer Dynnas råd om å holde seg unna ærlige gallerister som sier det som det er. Da er det andre alternativet å søke de uærlige gallerister som lyver og skjuler de faktiske kostnader kunstneren må punge ut med. Så om Christer Dynna er din venn hva slags venn vil anbefale å gå til de som vil skjule ting for deg ?
Når jeg i tillegg gjør unntak for regelen for flere kunstnere som jeg har sympati for og skal forsøke å forklare deg Christer Dynna den egoistiske gleden jeg har av å gjøre noe godt for andre uten andre sikre muligheter for å få noe annet igjen en den pur egoistiske gleden av å hjelpe andre så er det ingen ord som kan forklare den gleden og motivasjonen for folk som ikke har kjent den gleden selv. Det blir som å forklare følelsen av en riktig god inderlig varm klem ord blir fattige. Jeg kan kun anbefale deg å gjøre noe godt for andre enn deg selv. Først med å gjøre det vil du kunne forstå min motivasjon og få del i litt av min visdom. Samtidig vil det å gjøre noe godt gjøre deg til et mer sexy menneske.Til og med evolusjonslæren har påvist at mennesker som lever etter ærlige gode prinnsipper er mer sexy og attraktive det er intet en kvinne finner mer sexy i en mann enn godhet simpelthen fordi det viser styrke ettersom godhet har en høy pris det koster å være god derfor leter kvinnen etter gode sterke menn som kan sikre sitt avkom en god tilværelse. Kvinnen er kanskje ikke helt klar over dette fenomen men det virker i dem allikevel. På samme måte arbeider min naturkraft i disse dager i hele kunstnorge og får opp blodsirkulasjonen i gjernevinningene over det ganske land i bygd og by samles de og unndres over Norges mest sexy kunstner Roger Loyd som avslører keiserens nakenhet.
Ja, siden vi nå snakker om galleri Loyd.
La meg først presentere meg selv, Tanja Thorjussen, kuratorstudent på
høgskolen i Telemark og billedkunstner.
I Mars hadde jeg den besnærende opplevelse å komme i konfrontasjon med Roger Loyd.
Jeg fornærmet han tydeligvis, da en kollega videresendte en privat e-post til 110 listen der jeg hadde anbefalt henne å holde seg unna galleri Loyd. Han ringte dermed og truet med søksmål og 6 måneders fengsel (!) via mange opphetede telefonsamtaler.
Anyway, saken er den at jeg fikk snakket med Loyd, eller dvs. Loyd snakket fort og høyt på telefonen, og kunne bla. fortelle at kunsten å gjøre det i denne bransjen er
å sjokkere og få medieoppslag. Han kjørte også på med sin nå velkjente regle om at alle gallerier legger til skjulte kostnader, som kunstnere må betale, og han er
ærlig som tar disse kostnadene up front… osv…
Her legger jeg for syns skyld til, etter mange år med god kjennskap til galleribransjen, i Oslo og i NYC, vet jeg at dette ikke stemmer. Jeg vet også at det finnes gallerier som betaler kunstnere vederlag, da som oftest de kunstnerstyrte, eller de med et kunstfaglig styre slik som RAM Galleri, Kunstnernes Hus etc i Oslo. (Men, det finnes jo sikkert kunstnere som ikke kjenner denne bransjen så godt, og til dem står jeg for min anbefaling om å holde seg unna galleri Loyd).
For Loyd, som sikkert syder av energisk skrivekløe nå, vil jeg anbefale ham å først lese litt litteratur som kan klarliggjøre norsk utstillingspolitikk og historie: Dag Solhjell har
skrevet mange oversiktlige bøker om temaet, og en fin begynnelse er
“Kunst-Norge, en sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen”.
Dermed kan vi (muligens) få en mer kunstfaglig relevant debatt.
God lesning.
Med (leke)pistol i handa, buksa på knærne og med hull i foten?
Bull’s eye!
Bortsett fra det rent syntaktiske, syns jeg ovenstående tekst er b-e-g-r-e-d-e-l-ig lesing. Det som sies der er igrunnen et utmerket argument for Manifest 2007, for det vitner om forholdene i restaurantbransjen, der de bruker det LO referer til som «solvakter»
Dermed snakker vi om et alvorlig tillitsbrudd mellom gallerist og utstiller. Det må man ta konsekvensen av.
Som kritiker syns jeg en slik praksis i et galleri medfører at stedet fortjener å forbigås i stillhet av kunstanmeldere!
Og var jeg kunstner, det være seg i kategorien kjent eller ukjent, som utøverne inndeles i, ville jeg ønsket å holde meg langt unna en gallerist som argumenterer med at det bare er «rett og rimelig at kunstnere selv dekker tap et galleri påføres med sine bestrebelser for å hjelpe den kunstneren til å bli et navn kunstkjøpere kjenner igjen.»
*Skal vi liksom tro at det ren altruisme som får et galleri til å holde dørene åpne bare for at pengene får renne motstandsløst ut, uten at galleriet får noe tilbake overhodet?!*
Et galleri er like mye avhengig av å være et kjent navn, om “butikken skal gå rundt”, som kunsten som henger der “ og så lenge det vises arbeider i lokalene bygger galleriet videre på sitt omdømme med hver nye utstilling.
At det eventuelt fra utstilling til utstilling ikke fungerer økonomisk skal ikke belastes kunstnerne – det er faktisk galleristen som driver galleri. Og da er det også denne som bærer ansvaret for utgiftene knyttet til dette. Jeg håper ingen lar seg forlede til nå tro noe annet!
Å trekke kunstnere aktivt inn i markedsføringen, det være seg økonomisk eller med trynefaktor, slik som tilfellet M.Aulie og Galleri Sand, virker ikke tillittsvekkende og er dermed egnet til å profilere galleriet, mens det kan svekke utøverens omdømme. Og hvis man som gallerist operere eller argumenterer for å drive slik, tyder det på at man har anlegg for å bli avdelingssjef i Ikeas bildeseksjon.
Hvis noen som mener seg å være gallerist kan argumentere som i innlegget over, bør vedkommende også kunne gjøre rede for hvordan dennne praksisen står seg i forhold til normene som er satt opp av NBK, NK og andre organsisasjoner som jobber for kunstneres arbeidsforhold. Dersom praksisen til galleristen er på kollisjonskurs med retningslinjene disse tegner opp, kan man ikke ta denne galleristens kunstformidling seriøst, for da tar denne verken sin egen eller kunstnerens fagligheten seriøst.
«Det sier seg selv at man ikke kan stille ut ukjente kunstnere som kanskje ikke kommer til å selge noenting uten at de selv er med å dekke tap. På tross av dette har jeg stillt ut og markedsført en rekke kunstnere gratis uten å få dekket mine kostnader som skal dekke alt fra driftskostnader til markedføring til min og andre medarbeideres arbeidskraft»
*HVIS DET FORHOLDER SEG SOM BESKREVET OVER, OG IKK DET GIR GALLERIET NOE TILBAKE “ KAN VI SÅ FÅ VITE HVA I ALL VERDEN SOM ER MOTIVET FOR DETTE, DA??!*
Basert på innlegget over som jeg her har kommentert, anbefaler jeg “ frem til noen rimelig forklaring er foreslått “ enhver utøver å gå i stor bue utenom ethvert visningsrom for kunst som drives slik “ selv om det kaller seg et kunstgalleri.
Kristian Kylstad nå skal jeg være grei med deg siden du ser ut til å ha mistet tråden nå gjentar jeg det som jeg allerede har skrevet i så mange andre innlegg angående galleridrift. Jeg gikk fra første dag ut og fortalte at det koster noe å stille ut i motsetning til mange andre gallerister som skjuler kostnader for kunstnere.Det er slik at i det sentrale Oslo markedet om du er en ukjent kunstner så vil du kunne selge altifra ingenting til lite på en utstilling i hvilket som helst sentralt Oslo galleri.Det er også slik at dersom du er en kjent kunstner vil du kunne selge alt fra noe til mye i hvilket som helst sentralt Oslo galleri.Når man som gallerist stiller ut kunstnere i kategorien ukjente informerer jeg disse om de faktiske rådende forhold og forklarer at dersom de selger nok vil minstgarantien de har betalt bli tilbakebetalt før galleriets salgsprosent begynner på salg over garantibeløpet. Det sier seg selv at man ikke kan stille ut ukjente kunstnere som kanskje ikke kommer til å selge noenting uten at de selv er med å dekke tap. På tross av dette har jeg stillt ut og markedsført en rekke kunstnere gratis uten å få dekket mine kostnader som skal dekke alt fra driftskostnader til markedføring til min og andre medarbeideres arbeidskraft.Det og stille ut ukjente kunstnere som ikke selger nok til å dekke driftskostnader sier seg selv at i lengden vil det måtte stoppe av seg selv.Utstillinger for ukjente kunstnere er og blir et ledd i profileringen og markedsføringen av den kunstneren å si noe annet vil være å gi falske forhåpninger. Fordi om mange kommer på en utstilling for og se er det kun de færreste i Oslo som kjøper kunst av ukjente kunstnere simpelthen fordi de liker det de ser dette er fakta.Og når man da forlanger at kunstnere selv må være med å betale for tap de påfører et galleri fordi de ikke er kjent nok til å selge nok til å unngå tap. Da er det bare rett og rimelig at kunstnere selv dekker tap et galleri påføres med sine bestrebelser for å hjelpe den kunstneren til å bli et navn kunstkjøpere kjenner igjen.Nå har jeg også lykkes godt med gratis å markedsføre enkelte kunstnere som ikke har betalt for mine tjenester så godt at i enkelte tilfeller har det utløst misunnelige kommentarer fra andre kunstnere.Janteloven lever fremdeles i beste velgående i Norge det ser ut som om du har problemer med å oppfatte betydningen av det skrevne ord.Debatten dreier seg nemlig ikke om hverken deg eller meg personlig. Selv om det kan være fristende å kommentere din oppførsel her vil jeg avstå av hensyn til de mange seriøse debattanter i dette foraet.Jeg har nok tidligere latt meg provosere av slike …. som deg men nok får være nok.Men nå må vi fokusere på det som denne debatten dreier seg om. Og de seriøse som har fulgt med i dette hvet hva det dreier seg om.
Du er ikke kunstner Roger Lloyd. Du er i beste fall en elendig kitschmaler. Det er en vesentlig forskjell.
Som “gallerist” tar du både betalt i leie og provisjon. Du melker desperate kunstnere for penger. Og gir dem en sjanse som ikke er verdt papiret kontrakten er skrevet på engang. For egen vinning. Du er en blodsuger og parasitt.
Det er slike som deg som ødelegger kunstneres troverdighet.
I regi av Kulturredaktør Per Anders Madsen har Aftenposten til dags dato hatt en vegring mot å belyse begge sider av klagesangen til
kunstnergrupper som NBK og andre om økt støtte.Et tips til kunstnere tro ikke alt du leser selv ikke i Aftenposten tenk selv sett deg grundig inn i fakta i enhver sak.Jeg har selv ikke noe imot at kunstneren får mer penger i kassa. Men i dag skjer det faktisk en dokumenterbar klar positiv endring, samtidig som desverre kunstnergrupper som manifest og NBK går inn for å tåkelegge hvorfor kan en jo undre seg over.Det snakkes om uro og bekymring blannt kunstnere for at de skal få mindre i støtte fra staten når det i år faktisk gis historiskt mer til kunstnere enn noen gang.
Jeg forslår for kunstnere som vil sette seg grundig inn i de faktisk rådende forhold å ta grundig titt på all informasjonen som tydelig og nøyaktig er tilgjengelig på kulturdepartementets webside. her er url linken til kulturdepartementet
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/Tema/andre/Kulturloftet.html?id=86984
På websiden til kulturdepartementet vil du også finne sider som bla nøyaktig inneholder navn på alle som får støtte og nøyaktig beløp mm. I det hele tatt en meget klar og detaljert oversikt over regjeringens kulturløft.
Manifest gruppen påstår at det kun er FRP som er tydelige dette er helt feil bare les alle detaljene og alle aktuelle sider på websiden til kulturdepartementet og du kan med egne øyne lese at manifest gruppen kommer med løgnaktige påstander om den politisk agenda til sittende regjering.
Les med egne øyne i stedet for å stole på tolkninger og forvrengninger av fakta fra grupper som NBK og nå også Manifest.Manifest er i beste fall en gruppe som misforstått kjører videre på NBK sine paroler om å skape bekymring blannt kunstnere for å beholde en slags styring og makt over vettskremte kunstnere.Det som også er et fakta i de positive endringene for kunstnere er at samtidig som det nå er mer penger i kassa enn noensinne før til kunstnere og med løfter om tilogmed enda mer. Etterhvert som kulturdepartementet gjennom en gradvis omstrukturering i hvem som skal dele ut pengene direkte til kunstnere gjennom både støtte og kjøp av kunst.Vil penger fjernes fra sentrale administratorer og bli forflyttet til lokale administratorer.Dette vil igjen bety at penger som i dag går til unødvendig fordyrende sentrale administratorer som feks NBK vil pengene istedet gå direkte til kunstneren der de hører hjemme.Derfor forsøker NBK og NBK støttegrupper som Manifest 2007 å spre frykt blannt kunstnere fordi NBK s egen posisjon er truet med en gradvis rolle nedbygging.Kunstnerens posisjon som mottager av støtte er ikke truet av denne regjering men fortsetter visse kunstnere å få komme ensidig til orde i Aftenposten og andre ekskluderende media vil opinionen av oppegående skattebetalere bli lei av at det stadig ropes ulv ulv av visse judas kunstnergrupper, kunstnere får faktisk mer støtte enn noensinne.Fortsetter dette tullet vil tilslutt opinionen som ikke ønsker at kunstnere skal få noe støtte i det hele tatt vinne frem med å vise til de kalde fakta som er at kunstnere kun syter og klager om at de ikke synes eller blir hørt eller støttet når det motsatte faktisk er tilfelle. Kunstnere dere graver deres egen grav med å fortsette denne sytingen og klagesangen syng en takkesang istedet til de som før dere i dag. Vis heller at dere forstår og setter pris på all støtten dagens skattebetalere gir dere i dag.Men for all del grav deres egen grav om dere på død og liv absolutt må gå den veien for å lære noe som helst.
Eller for de som ikke vil støtte judaskunstnerene NBK og Manifest 2007 les bla om :
Historisk kultursatsing i 2007 “ Kulturløftet gjennomføres
Kultur- og kirkedepartementets budsjett økes med 523.8 millioner kroner. 448 millioner kroner går til oppfølging av Kulturløftet. I tillegg foreslås bevilgningen til presse-, kultur- og informasjonsformål under Utenriksdepartementets budsjett økt med 10,6 millioner. Samlet gir dette en økning til kulturformål på om lag 460 millioner kroner. (06.10.06)
Kulturløftet er regjeringens felles prioriteringer for norsk
kulturpolitikk de neste 10 årene. Kulturløftet hever kulturens status som samfunns- og politikkområde.
Regjeringspartiene har blitt enige om femten hovedprioriteringer som
samlet vil gi et stort løft for norsk kulturliv. Innen 2014 skal én prosent av statsbudsjettet gå til kulturformål. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet
Og til de vanlige Judas kunstnerene som skal sabotere innlegg som faktisk saklig belyser de faktisk rådende forhold med sine vanlige apekattstreker ber jeg seriøse kunstnere ikke miste tråden og la seg avspore av de infantile innlegg som garantert vil følge også dette innlegg ikke la apekattene få oppmerksomhet lenger det bare oppmuntrer dem.
Lykke til og ta vare på hverandre det vil alle kunstnere være tjent med, kunstnere som en gruppe går lysere tider i møte om man ikke lar judaskunstnerene fortsette og styre og herse i vei.
Man kan problematisere hva man vil som hvem man vil. Men man kan ikke ukritisk rakke ned og redusere et helt felt, uten å møte reaksjoner med samme koloritt.
Jeg håper det er lov til å problematisere denne teksten selv om man ikke er medlem af en forening, og ikke er utdannet på akademiet og ikke maler bilder. Og bare så det er sagt, så er en kritikk av denne tekstens forutsetninger ikke en støtte til de som vil fjerne dagens støtteordninger.
De skriver:
1) “Profesjonell kunstnerisk aktivitet har i vår tid klare paralleller til forskning, og representerer i kraft av sin uavhengighet, sitt engasjement og kunstnernes allsidige kulturelle kompetanse, en viktig motvekt til mediene når det gjelder å problematisere samfunnsspørsmål.”
2) “Kunstens utviklingspotensial og egenverdi svekkes systematisk av tendensene i dagens kulturpolitikk.”
De to utsagnene motsier egentlig hverandre. I det første er kunsten en “fri” kritikk av Staten (i seg selv en merkelig påstand), i den neste er kunsten helt og holdent avhengig av Staten, altså ikke fri i det hele tatt.
Finnes det noen eksempler på kunstverk som kritiserer politikken på andre premisser enn mediene, men som likevel har fått stor oppmerksomhet? Ikke så vidt jeg vet. Og det er det som etter min mening er den store fellen her. Det er ikke tradisjon i Norge for at det offentlige oppfatter kritikk som noe positivt (i motsetning til i Danmark). Det norske demokratiet ser på kritikk som negativt, og slett ikke noe Staten skal betale for. Den kritikken man kan gjøre seg håp om med offentlige midler involvert, vil derfor alltid være en liksom-kritikk; den vil låne kritikkens form, men selvfølgelig være tømt for innhold. Det kan godt være at kunstnernes demokratiforståelse er så avansert, at de tar det for gitt at Staten anerkjenner behovet for kritikk. Men hvis de da minner seg selv om en helt ukunstnerisk episode, nemlig Odd Lindbergs kritikk av selfangsten, så vil de veldig tydlig se hva Staten forventer av sine “ansatte”, som kunstnerne her vil være.
Det er ikke politikerne som er kulturfiendtlige, men derimot befolkningen som er det. En forandring av kunstens betingelser må derfor skje via landets innbyggere. Kunstnerne må gjøre kunst til en mer synlig og attraktiv ting; de må “vekke” sitt publikum, for så lenge de er døve og blinde vil politikerne deres være ligeså. (Men ikke spør meg hvordan det skal la seg gjøre med det fundamentet dette publikumet blir gitt i den offentlige skolen.) Å tre inn i rekken av offentlige jammerkor bidrar bare til enda mer usynlighet, ettersom kunstnerne på den banen kommer totalt i skyggen av de egentlig nødvendige yrkenes organisasjoner, som Lærer-, Politi-, og Sykepleierforbundet. Holdt opp mot en av dem er det politisk gevinst å hente på å ville fjerne all støtte til kunstnerne. Artikkelforfatterne skylder på Frp, og ser ikke at de selv, i sin iver etter å være som de andre, er i ferd med å spolere de støtteordningene som tross alt eksisterer.
Her er teksten til i Aksjonsgruppa for kunstneres levekår fra Aftenposten.
Ser dere kunstnerne?; Andrea Lange, Halvor Haugen, Marianne Heier og Eivind Slettemeås; Aftenposten; 11.07.07
Da kan jo dere prøve å vinne da, Christer og Roger.. Nesten som Batman og Robin det teamet der.. Lykke til.
Kristian det med og vinne hadde nok noe med ditt forsøk på og sensurere alle debattanter fra å delta i denne debatt i dette fora her tapte du, kanskje du husker det nå prøv å spis en banan gutten min det er godt for hukommelsen.
Da har den lille larven aldrimett talt igjen?
Da Skylstad skriver om kunstkritikk.no at «Når man lager en nettside for kunstnere» “ så gir det meg litt følelsen av å nærme meg universets absolutte sentrum !
Hvorfor skulle kunstkritikk.no være for kunstnere?! Kunstkritikk er da vitterlig formidling av kunst, men ikke for kunstnere, men for et alment publikum.
Kan hende er kritikken i billedkunstmag.no/ Billedkunst skrevet for kunstnere, ettersom det er NBKs offisielle organ, men Norsk kritikerlag “ som står bak kunstkritikk.no “ driver ikke dette som noen form for service overfor kunstnere.
Dagens Aftenposten Frode.
Hvem snakket om å vinne?
Kristian: Ikke for å spore av, men når gikk papabear Butenschøn ut og sa dette? Finner det ikke på nett, men om du kan si dato så kan vi finne det på papir.. Nå står mildt sagt verden ikke til påske, knapt ut uka!!
Huff da stakkars deg Kristian om du ikke engang lykkes i vinne med dine brilljante argumenter ovenfor en retardert ape :-)
Det jeg mente med at denne debatten kun er relevant i dagspressen er at det er den eneste måten å nå det brede samfunnslag på og ikke minst politikerne. Dette skjønte jeg etterhvert i vår kamp mot KHiO, og selvstendiggjøring av akademitet. Og hva ser vi ikke i Aftenposten…Selveste Peter Butenschøn går inn for et selvstendig kunstakademi. Derfor oppfordrer jeg alle som har evne, retorikk og styrke til det, å gå ut i media også i denne saken, hvis den føles riktig og viktig. I dagspressen slipper vi også å diskutere med retarderte aper som Roger Loyd.
forøvrig er det bare å beklage at slettingen av innlegg på kunstkritikk.no og utkastelsen av spacemonkey fra underskog vitner om en snever forståelse for ens eget forums potensiale for meningsyttringer og blottstiller en ubehagelig tendens til overformynderi.
la oss ikke glemme midt opp i det hele at mennesket er et romvesen, et dyr som kler seg pent, og at rettigheter er en forhandling utifra pragmatiske og logiske konsekvenser i en løs sosial tilknytning. Ser man rettigheter basert som et selvfølgelig naturfenomen kan brettet straks vendes til dets antitese terrorveldet.
Kristian Skylstad skriver : Uansett er det verdt å legge merke til innlegget til Andrea og gjengen i Aftenposten, der de offentlig tar et oppgjør med kunstnernes levekår. Denne debatten har kun relevans i dagspressen. Og da må jeg virkelig understreke at vi snakker om billedkunstnere, ikke kunsthåndtverkere eller kitsch malere.
Her i beste ekskluderende NBK ånd definerer Skylstad at debatten om NBK kun har en relevans i dagspressen. Samt fremhever at det eneste som er viktig er å lese den ene artikkelen i Aftenposten som faktisk ikke tar opp denne debatt . Med andre ord sier Skylstad at de kunstnere som deltar i denne debatten på Kunstkritikk.no ikke er meningsberettiget.Dette er sensur i ekte NBK ånd. Og selvfølgelig et forsøk på avsporing av debatt.
Også må jeg få legge til at følgende kommentar burde slettes.. Det er helt klart en tullemelding.. Og den kan virke ødeleggende for folk som ønsker å følge en seriøs samtale. For meg er den til stor irritasjon:
Inspirert av Henrik Placht vil nå trafikketaten innføre den nye regelfrie kjøreordningen for kunstnere som trenger å yttre seg kunstnerisk også bak rattet. Den nye ordningen med en rød K i bakvinduet betyr obs kunstner bak rattet. Den nye ordningen som fritar kunstnere fra å følge vanlige kjedelige kjøreregler som feks å stoppe for rødt lys osv vil i første omgang bli innført som en prøveordning. Den nye ordningen innebærer også rett til å bruke falsk ID og falske nummerskilt så lenge man er kunstner bak rattet ( så slipper man å bli utsatt for tiltale for eventuelle skader den nye regelfrie kjøreordningen måtte forårsake ).Trafikketaten har bedt kunstner Henrik Placht om å være anonym testpilot for den nye ordningen for å luke ut de verste barnesykdommene med ordningen .De mener H Placht kanskje er den eneste kandidat som har tilstrekkelig kunstnerisk fartstid posisjon og dybdeinnsikt nok til å forklare den nye ordningen til intetanende bilførere som kanskje bare til og begynne med vil bli en smule overrasket. Husk den røde K i bakruta før du legger ut på neste yttringstur for å friske opp i den ellers så kjedelige trafikken :-)
roger Lloyd 2007
Når man lager en nettside for kunstnere, må man regne med at det blir tatt kunstneriske friheter innenfor de løse rammene som er skapt. At noen har et “ansvar” for å holde en diskusjon på et faglig forsvarlig nivå er noe jeg har problemer med å ta inn over meg eller forstå. Rett og slett fordi at når man legger opp en ramme, har ikke deltagende plikt til å forme seg noe mer enn det rammene legger opp til.
Så når samtlige debatter som har med NBK å gjøre blir idiotisert av en smått aggressiv kunsthandler fra Frogner, er det like legitimt å påpeke dette med eventuelle visuelle stunts. Om vedkommende som gjør så heter Henrik Placht, Roger Lloyd eller Kristian Skylstad. Det ene er ikke noe mer latterlig eller mindre konstruktivt enn noe annet. Det er kun valg av form.
Jeg har ikke noe ansvar for å holde Kunstkritikk.no på et høyt faglig nivå. Det har redaktøren. Ovenfor oss skattebetalere (tok du den FRP-Lloyd?), som faktisk har punget ut 600.000 kr for at denne siden skal være oppe og stå.
Hvordan dere redigerer velger jeg ikke å legge meg opp i. Det er egentlig ikke noe særlig konstruktivt eller interessant. Men Ketil får vel gå i seg selv og finne ut om nettsiden hans drar best nytte av å være “føre var” eller “etter snar”. Det krever sikkert merarbeid. Men noe mindre ville vi vel ikke krevd av dere.
Uansett er det verdt å legge merke til innlegget til Andrea og gjengen i Aftenposten, der de offentlig tar et oppgjør med kunstnernes levekår. Denne debatten har kun relevans i dagspressen. Og da må jeg virkelig understreke at vi snakker om billedkunstnere, ikke kunsthåndtverkere eller kitsch malere.
Inspirert av Henrik Placht vil nå trafikketaten innføre den nye regelfrie kjøreordningen for kunstnere som trenger å yttre seg kunstnerisk også bak rattet. Den nye ordningen med en rød K i bakvinduet betyr obs kunstner bak rattet. Den nye ordningen som fritar kunstnere fra å følge vanlige kjedelige kjøreregler som feks å stoppe for rødt lys osv vil i første omgang bli innført som en prøveordning. Den nye ordningen innebærer også rett til å bruke falsk ID og falske nummerskilt så lenge man er kunstner bak rattet ( så slipper man å bli utsatt for tiltale for eventuelle skader den nye regelfrie kjøreordningen måtte forårsake ).Trafikketaten har bedt kunstner Henrik Placht om å være anonym testpilot for den nye ordningen for å luke ut de verste barnesykdommene med ordningen .De mener H Placht kanskje er den eneste kandidat som har tilstrekkelig kunstnerisk fartstid posisjon og dybdeinnsikt nok til å forklare den nye ordningen til intetanende bilførere som kanskje bare til og begynne med vil bli en smule overrasket. Husk den røde K i bakruta før du legger ut på neste yttringstur for å friske opp i den ellers så kjedelige trafikken :-)
«Kunstkritikkskogen» er etterhvert ganske omfattende, og den har gjennom lang tid gått klar av problemet med useriøse innlegg/ falske identieter. Det er grunn til å anerkjenne både brukerne og redaktøren for dette og ikke lage klagesanger for at Ketil her bare gjør det en redaktør er satt til å gjøre.
Det er rett nok som Placht skriver at «Særlig er det viktig at nettop i kunsten skal det være lov å ytre det man ønsker på hviken måte man ønsker» – men da får man gjøre det i kunsten. Denne kunstkritikkskogen er et nettsted uten pretensjoner om å produsere kunst og deltagerne vil dermed også måtte følge samme regler for yttringer som alle andre steder det føres offentlige debatter.
Da tror jeg Ketil Nergaard må se seg nødt til å ta en lang tur igjennom kunstkritikkskogen og rense ut en del dritt og anonyme innlegg. Kontrollorganet deres for registrering er verken grundig eller komplett nok til å kunne vite om noen innlegg på siden deres er ekte.
I mellomtiden sier jeg:
Beklager usakligheten Ketil. Det må være regnet som gjør det.
på den ene side er det jo prisverdig at dette fora idetheletatt drives slik at yttringer og dialog kan oppstå, og spam spam spam trolleri er et fenomen alle nettoperatører beskytter seg mot. på den annen side er det vanskelig å avgjøre hvilke type yttringer som er gagnbare og fruktbare i et åpent diskusjonforum, særlig vil det gjelde ett der aktører i kunstmiljøet er aktive, da disses yttringsformer ofte ikke forholder seg til formale rammer av den grunn at endelting ikke kan sies på annen måte. derav har vi kunstnere tross alt og selv om innlegg ikke er å regne som kunstverk risikerer man å utelate endel nødvendige friske innspill fra anderledestenkende. det er kanskje ikke helt tilfeldig at det er på denne strengen problemet oppstår da problematikk rundt manifest og NBK i stor grad dreier seg rundt representasjon av kunstneren og hva kunst er. at slettelsen av innleggene her kan oppfattes som sensur følger av at de innlegg som på metaforisk vis forsøker belyse saken fra en mindre stringent formalisert måte og derav problematiserer det formelle utgangspunktet her rammes over en kam.
For å vende litt tilbake til emnet:
Hvis det å være kunstner er et yrke så er kunsten varer. Hvis kunsten er varer så skal de bedømmes etter sin nytte. Nå er kunst pr. definisjon unyttig; den må derfor regnes som en dårlig vare. Og hvem gidder å kjøpe det? I manifestet snakkes det også om at “samfunnet har bruk for kunst”. Jeg tror det er farlig å gå i gang med å produsere argumenter for at folk “trenger” kunst, for det gjør de vitterlig ikke. Man går ikke på apoteket for å kjøpe kunst. Kunst er noe man har lyst på. Hvis du tar lysten ut av kunsten blir det bare mekanisk håndarbeid igjen, og det har vi allerede Husmorlaget og flere tusen hobbyforeninger til å ta seg av. Det ligger altså en selvmotsigelse skjult i selve Manifestet; hvis det får medhold forsvinner kunstneren, og dermed oppheves også kravet om anerkjennelse som “yrke”.
Kjære Henrik Placht og Kristian Skylstad.
Kunstkritikk.no har ingen ønsker om å drive sensur eller å heve seg opp til yppersteprest over norsk kunstdebatt. Men uansett hva man måtte mene om Roger Loyds yttringer i debatten, mener jeg at han har rett til å bestemme over sin egen signatur. Denne tråden besto av en rekke innlegg der en anonym innsender skrev med signaturen Roger Lloyd. Det er disse innleggene, samt kommentarene til disse jeg har slettet.
Hvis dere skal ha en sensur av dette nettstedet, bør det vel strengt tatt være en sensur gjort i form av en utvelgelse av innlegg i forkant av publisering på nett. Ikke en vilkårlig sletting av innlegg etter redaktørens forgodtbefinnende.
Denne debatten har feks. blitt en enmanns tirade fra en viss “gallerist”, og hvis det noen gang har vært lagt grunnlag for gode debatter på dette nettstedet, har denne mannen klart å avspore og ødelegge alle der NBK er involvert.
Nå skulle jeg gjerne ha ønsket at Ketil kunne definert “usakeligheter”.
Og jeg minner på at grunnlaget for gode debatter på Kunstkritikk.no er det Ketil som er ansvarlig for (nå får han til og med godt betalt), ikke brukerne av underskog eller kunstkritikk.
Så før den tid Ketil. Hold kjeft. Gjør jobben din. Så slipper du å sensurere. Og lag et system som funker. Før dette blir gjort er etthvert inngrep i en debatt sensur og du er en representant for en konsensus rundt debattform og en kontroll som begrenser yttringsfriheten.
Fra mitt ståsted ser den selektiv ut.
Henrik Placht nok et forsøk på avsporing av debatt.
Hurra Ketil Nergård du tok redaktøransvaret og slettet innhold med usakligheter og copyright beskyttet materiale.
Sensur i Norsk kunstliv.
Kjære “redaktør” Ketil i “Kunstrkitikk” as “Kunstnorge”. Jeg må ærlig innrømme at jeg er dypt sjokkert over å overvære første sensur i kunstnorge ( i hverfall som jeg har opplevd i min tid.
Hva skal dette være godt for? Kanskje det er regnet og det dårlige været som det siktes til i redaktørens argumentasjon? Eller alle de “irriterte” stakkars leserne som ikke ble behaget og kost med nok?
Slik oppførsel synes meg å høre hjemme på ungdomsskolen der den strenge og bitre lærerern straffer sine “slemme” elever og den slags.
Eller var det de intrikate samspillet mellom kunstkritikk og underskog som var så farlig? ( hvorfor har dere forresten et slikt haleheng da? jeg må nok en gang få lov til å utdype min mistillit til deg som anavarlig redaktør.
Jeg foreslår at du tar din hatt og går av som redaktør med begrunnelse i at: i Norge sensurerer vi ikke.
Vi skal ha ytringsfrihet også på nett og særlig i kunsten.
Kunstmiljøet i norge sliter med så mange problemer at dersom det skal startes med sensur også vil vi få store problemer som vil få langsiktige og farlige konskvenser.
Særlig er det viktig at nettop i kunsten skal det være lov å ytre det man ønsker på hviken måte man ønsker uten at noen høye imamer eller fascister skal komme og overstyre. I kunsten finnes det ingen regler for ytringer dette budre du av alle vite. Du bryter æres kodeksen fordi kunsten er et nøytralt rom og det helligste av dem alle.
Dersom det skal oppstå sensur i kunsten her i norge vil jeg melde meg ut av den.
Jeg vil ikke være en del av et miljø, nasjon eller et samfunn som sensurerer.
Sletting av innlegg
De siste dagene har det skjedd en total avsporing av denne debatten. Dette er til stor irritasjon for de av våre lesere som ønsker å delta i en seriøs samtale, samtidig som det skader nettstedet. Vi har derfor valgt å slette store deler av denne tråden. Vi håper alle vil ha forståelse for dette. Samtidig håper vi at været snart bedrer seg, så folk får annet å gjøre enn å sitte inne og skrive tullemeldinger. For de som leser og kommenterer sakene på underskog.no, vil vi minne om at alt dere skriver i våre debattråder også er tilgjengelig på kunstkritikk.no.
Om man har tillit til løfter fra statsråder som sier de skal flytte støtten og ikke kutte, så vil nettop flytting av statens kunstmidler over til lokal forvaltning skape faktisk mer penger i fellespotten til kunstnere.Mindre penger går bort i administrasjon, dette vil skape et større mangfold innenfor kunsten og en økt interesse for kunstkjøp.
Når da lokale forvaltere fordeler sitt kunstbudsjett enten til innkjøp av kunst eller utsmykning så står det dem også fritt å støtte et kunstprosjekt dersom det er å foretrekke.Mindre penger til administrasjon betyr mer penger til kunsten av det budsjett som totalt er satt av.
Samleren og den private kjøpers økonomi er ikke knyttet opp til statlig støtteordninger igjennom feks kulturrådet. Statens stipender, vederlagsfondet etc er møysommelig bygget opp og kommer som et tillegg til andre bevilgninger og i alle tilfeller i tilleg til privat økonomi. Om ens eget interessefelt ikke nødvendigvis faller innenfor en statlig støtteordning betyr det ikke at man får det fetere om støtteordningene bortfaller. det betyr kun at langt færre prosjekter innen et bredt kunstfelt vil realiseres, også de som engang kunne komme til å bli attraktive for et privat marked. det er ikke slik at penger som tas fra slike formål plutselig havner på private aktørers hender, heller ikke nødvendigvis i kunstmarkedet overhodet. Kutt er kutt. Å minske bevilgningene er netto tap for kunsten. Bevilgningenes formål er nettopp å muliggjøre kunst som av forskjellige årsaker ikke ellers er direkte tilgjengelig for den private kjøper. Kutt i bevilgende råds budsjetter skaper altså ikke større mangfold, men er tvert imot en drabelig innsnevring og vil skape en slagside i kunstfeltet mot en interiørvennlig kunstproduksjon. En nærliggende analogi er grunnforskningens utsatte stilling innen vitenskapene. Kunnskap bygges gradvis opp og den del som når de private interesser er fruktene av dette. Men kutter man ved rota vokser ikke mer frukt, og man står da igjen med råtne reproduksjoner i det uendelige.
Statsråd Giske ønsker å røske opp i kulturlivets organisering.
Allerede i Aftenposten 03.10.06 kunne vi lese signaler om omstrukturering i tilskudd til kulturlivet.
Det er grunn til å regne med at statsbudsjettet vil være en illustrasjon på hva slags omstrukturering Giske ønsker i Kultur-Norge. Et overordnet mål er å redusere byråkratiet for å frigjøre mer penger til kunstneriske formål. Han ønsker også å spre den kunstfaglige skjønnsutøvelsen fremfor at den skal foregå i Oslo. Som jeg tidligere var inne på, så ser modellen til Trondheim ut til å være modellen for fremtiden – mer penger til kjøp av kunst og alt fra mindre til null penger til unødvendig administrasjon av pengene til kjøp av kunst. Dette er gode nyheter og vil gavne
kunstnerene. De som nå står i fare for å gradvis miste mer og mer penger er
organisasjoner som feks NBK, hvilket er gode nyheter. Gode nyheter spesiellt ettersom de pengene de får går til å motarbeide både egne medlemmer, men særskillt kunstnere som arbeider utenfor NBK-styrte utstillingssteder.
Fra land og strand sendes mange søknader til Kulturrådet om bl.a. fem og ti tusen kroner. Slikt er kommunenes bord, mener
Kulturdepartementet, som mistenker kommuner for å gi mindre fordi de vet at arrangørene også vil søke Kulturrådet. Altså i seg selv en reform som kan stimulere den enkelte kommune til å bruke enda mer penger på kjøp av kunst.
Giskes tankegang er at et tilstrekkelig byråkrati allerede finnes lokalt. Departementet synes det er tull at Kulturrådet skal dele ut 4000 kroner til for eksempel Trondheim gitarklubbs konsert og Vårflaumen spel- og dansarlag, slik de gjorde i fjor. Regjeringen vil at det skal være bare én behandling av de tusenvis av søknader om småpenger, og den skal skje lokalt.
Samtidig som Giske snevrer inn hva Kulturrådet får lov til å jobbe med, betyr ikke det at institusjonen får mindre penger å rutte med. Etter det Aftenposten erfarer vil Kulturrådet få en realvekst i 2007.
Gjennom en gradvis desentralisering av penger til kunst frigis mer og mer penger til kunst. I denne prosessen som pågår i dette øyeblikk er det også de enkelte kunstneres oppgave å hjelpe seg selv med å påpeke hva som skal få bestå og hva som skal bort av administrasjon. Husk at desto mer administrasjon av penger til kunst som tas bort desto mer blir det igjen til kjøp av kunst. Det er i denne prosess viktig å få belyst ikke bare kulturrådets rolle men NBK og bladet Billedkunst sin rolle som sabotører for et fritt kunstmarked. Denne rollen NBK og Billedkunst har som
sabotører av et markedsrettet kunstmarked er allerede belyst detaljert på flere måter men ikke på alle måter.
I år kjøpes det samtidskunst via Kulturrådet for 2,35 millioner kroner, mens prisen for å administrere ordningen er rundt én million kroner.Dette er et godt skrekkeksempel på penger som skulle gått til kjøp av kunst som istedet havner i lomma til “bedrevitende” extra annsatte administratorer. Kunstinstitusjonene skal også ansvarliggjøres når tildeling av penger skal desentraliseres. Derfor er det grunn til å regne med at Giske i stedet vil bruke tre millioner i 2007, og gi 200 000 kroner til hvert av de 15 kunstmuseene rundt om i landet.
Kunsthistorikere har mye å bidra med i kunsten men de behøver nødvendigvis ikke være toneangivende når det kommer til selve kjøpet av kunsten der må den enkeltes kjøpers smak og behag få avgjøre. Men selvfølgelig står den enkelte kjøper av kunst fritt til å innhente råd fra hvem de vil til og med fra kunstnere.
Mange kunstsamlere starter karrieren med å følge råd fra gallerister og kunsteksperter og etterhvert som de får mer kunnskap og innsikt i sin egen interesse for å samle på kunst, blir de ofte mer modige i sine valg. Viderekomne kunstsamlere tenker som regel selv og slikt engasjemang er ønskelig å oppnå på en generell basis.
Kunstkjøpere føler seg nok ofte fjernet fra sitt personlige engasjemang når for mange experter skal fortelle dem hva de bør mene og hva de bør kjøpe. Et fritt kunstmarked bør etableres som stimulerer og engasjerer kjøperen istedet for å moralisere og diktere kjøper. For å stimulere flere til å kjøpe kunst bør kunstnere stå samlet istedet for å hakke på hva den andre kunstneren lager av kunst.
Når kunstkjøpere pga ukultur blannt enkelte umodne bedrevitende kunstnere risikerer å bli rakket ned på fordi deres smak er “feil” så virker ikke slike utspill stimulerende for kjøpere generellt til å engasjere seg i kjøp av kunst.
Tvertimot – stimuler til et mangfold i smak og preferanser det vil alle faktisk tjene mer penger på.
Som hestene bites når krybben er tom oppfører en del kunstnere seg. En desentralisering av innkjøpsmidler vil også gi økt etterspørsel etter kunst som kjøpes simpelthen fordi kjøperen liker det de ser. I Oslo ser man tydeligere enn ellers i landet hvor viktig et kjent kunstnernavn er for at et salg skal oppnås. Mye takket være NBK sin fokus på og
“poenggodkjenne” kun noen få gallerier som de fleste av ligger i Oslo har man fått et fokus på blant kjente norske kunstnere at de helst vil stille ut i de poenggivende galleriene. Når så svært få av de poenggivende galleriene ligger utenfor Oslo, har fokuset på et kjent navn blant kjøperne av kunst i andre byer blitt mindre viktig, noe som også skyldes manglende tilgjengelighet på kjente utstillere.
Eller skyldes det bare det at folk utenfor Oslo er mer sikre på seg selv og sin egen smak og ikke like lett lar seg diktere hva de skal kjøpe av de bedrevitende som med dette er med å gjøre det norske kunstmarkedet så uinnteressant og udynamisk som det igrunnen fremstår som i dag.
Hvor er kunsthungeren i vårt land, er den temmet av den bedrevitende meningsklan, kan den vekkes til live av kunstnere som går i spissen for et markedsrettet kunstmarkedet?
Hva mener du?
revolusjon? hver på sitt atelier, enkeltmannsforetak som anarkistisk intervensjon i meningsdannelsen. Lite synlig, men til gjengjeld som eksistensiell grunnforskning beveges grunnleggende strukturer som siver inn i menneskenes selvbevissthet som et jordskjelv i dominoformat. ja igrunnen fungerer det best opp ned.
Men hva hvis vi snur det hele på hodet?
Monster? vel snakk for dem selv unge mann. Tilbake til saken. Staten er i Norge en markedsaktør, på vegne av folket i den grad midlene stammer fra disse, på vegne av seg selv fordi makt alltid plasseres på enkeltes hender. Stipendordninger er et marked kunstneren selger seg inn til omenn komiteene ikke løper samme risiko som den private kjøper som må leve med sitt kjøp på veggen/bordet/gulvet/hagen/magen e.l. Folket kjøper kunst gjennom skatten som de kjøper veier, skole og helsevesen. Har du ikke bil, vel tøff lykke.Er du fisk og rask, godt for deg.ingen barn, bortkasta penger. er du ikke interessert i kunst vel… Her er det en økende fokus på brukerinteresser men rådenes oppgave er fremdeles å vite best. Legene tjener mer enn kunstnere fordi fler vil være friske enn ha kunst. Noen mener det har med behovshierarki å gjøre, men enkelt sagt handler det om at det er vanskelig å la seg provosere/glede av kunst som død. på den annen side kan man kanskje hevde at et liv uten kunst er skadelig men dette er vanskelig å bevise selv når det gjelder kunstnere, selv om vi har endel eksempler på at kunstnere som nektes utøvelse blir triste. Men dette er en ren markedsmekanisme. I sosialdemokratiet Norge bestemmer folket statistisk hvem som skal bestemme hva som er godt for dem av store viktige ting som -ja veier og kunst og nasjonal identitet. stemmesdlen er basert på et likeprinsipp uavhengig av kjøpekraft/skattetrekk, noe som gagner den rikeste og den fattigste som ikke betaler for moroa. Kunstneren som er fattig betaler lite skatt men får like my helsevesen etc som hvemsomhelst bare han har ikke råd til bil eller barn ellers kunne det blitt både skole og veier ut av fornedrelsen. det er lett å komme på avvveie her merker jeg, men altså NBK er en interesseorganisasjon som skal selge inn kunstneren og kunsten via staten til folket. Det beste argument er som regel å hevde at det som produseres er av verdi, dvs at det er en etterspørsel etter varene omenn latent. Å tigge er ikke særlig hensiktsmessig da det understreker en manglende bytteverdi. Men etterspørsel kan være så mangt, jfr helsevesenet.
Tillat meg da å informere deg om at Trond Giske er Kulturminister og den person i Staten dette manifestet, som blir diskutert i denne tråden, er rettet til. En bagatell for deg, kanskje, men ikke for emnet. Trond Giskes utsagn kommer fra Trond Giske – jeg vet ikke hvor ellers det skulle komme fra.
“Kompetanse på faget” sier du. Men sagt i denne forbindelse vitner det utsagnet om en manglende kompetanse på språket. Å gjøre kunsten til et “fag”, og kunstnerne til en “yrkesgruppe” for så til sist å ty til offentlig jamring er etter min mening en usexy, søvndyssende og, i det lange løp, en motproduktiv strategi. Som vi kan se av dine siste innlegg vil den fremgangsmåten først og fremst utløse interne hundeslagsmål om hvem som er kunstner og hvem som ikke er det – hvem som skal ha pengene, kort sagt. Og jeg kan ikke se at det er en utvikling som hverken kunstnerne eller kunsten vil ha særlig godt av.
Joneierik: vi har forsøkt å debattere før uten hell.Slik jeg skrev ovenfor har jeg uttalt mine tanker om NBK for lenge siden. Resten av ditt inlegg er meg ikke interessert å kommentere.Hva nå Trond Giske mener og hvor du har fått dette for deg at kunsten skal være nyttig er for meg kategorisert under alt det du ser på som negativt og en uttalelse av en person uten kompetanse på faget.
henrik_placht: Her skal du få et lite stalltips, som vil gi deg glede i alle fremtidige diskusjoner. Fremfor å sette deg opp på en pidestall og dømme om dine meningsfellers/motstanderes “fartstid, erfaring, innsikt, kunnskap eller posisjon” i det pågjeldende emnet, så prøv en gang å se argumentene først og fremst. Når det eventuelt lykkes deg å sette dine egne forestillinger om personen bak utsagnet til side, står det deg fritt å gå til neste trinn, nemlig å svare med et motinnlegg som henvender seg til det foregående argumentet. Hvis det på død og liv er personen som teller mest, så vil Se & Hør til enhver tid stå deg bi.
Du skriver at du savner utsagn fra fagfolk. Du mener altså at kunst er et fag. Nå er det jo slik at et fag innebærer faste regler for hvordan ting gjøres riktig – faget har noen standarder, som fagfolkene er forpliktet til å overholde, ellers blir det klagesaker. Intet av det gjelder for kunsten. Å omtale kunstnere som “fagfolk” vil si at man utvider betydningen av ordet så mye at det mister sin mening.
Byråkratiet søker alltid nye områder som det kan ese ut over og gjøre til sitt. Dette manifestprogrammet fremstår for meg som et initiativ i den retning. Men det er nå en gang slik at Staten ikke betaler ett øre til noen uten å kreve et eller annet i retur. Og i forhold til kunsten så har Trond Giske allerede formulert dette kravet i klartekst: “Kunsten skal være nyttig.” Kunsten må gjerne få støtte så lenge den opphører med å være kunst, med andre ord.
Roger loyd: Dersom du har fulgt litt med i denne lenken (som forøvrig er veldig gammel og jeg aner ikke hvem det er som har låst liv i den) igjen kan du lese hva jeg synes om NBK.
Ellers synes jeg at det mye vrøvl og vås som er blitt skrevet her i det siste.
Det er en mangelvare på uttalelser fra fagfolk og kun mye fabulerende og lite konstruktive uttalelser fra folk som det virker som ikke har noen fartstid, erfaring, innsikt, kunnskap eller posisjon i kunstbransjen noe som desverre er meget vanlig når kunst skal debatteres.
Fok tror at Kunst, ja det vet vi alle masse om, det er lett og det kan jeg synes alt om.
Faktum er at det er veldig få som kan noe om dette faget i Norge og det er derfor denne bransjen faktisk sliter som den gjør både med utdannelses systemet, fagforeningen, museet og diskursen og debatten i det offentlige rom.
Derfor får vi idioter i de viktige posisjonene i alle nevnte lag i faget og debatten blir desverre også da ført an i offenltigheten av folk som ikke kan noe om faget heller.
Frode Markhus skriver :F.eks hvilken faggruppe mener du skulle vurdert kunstbehovet om ikke noen som er i faget? : Rørleggere til kunstnere og kunstnere til rørleggere?
Mener du Frode at rørleggere ikke er ønsket som kjøpere av kunst?
Mener du at det bare er kunstnere som skal kjøpe kunst? Eller at kunstnere skal bestemme hvilken kunst publikum skal kjøpe? Dette minner om sensur.
Min oppfatning når det gjelder hvem som skal vurdere kunstbehovet er: Kjøperen: Jeg viser til feks en modell som Trondheim kommune har for innkjøp av kunst til det offentlige. Trondheim kommune setter av på budsjettet et årlig beløp for innkjøp av kunst, dette beløpet fordeles på de enkelte institusjoner som da selv står direkte for innkjøp av kunst.Og dersom en av disse institusjonene er ledet av en rørlegger mener jeg at denne rørleggeren er menigsberettiget i denne saken.Den enkelte institusjon kommunal eller statlig har selv rett til å bestemme hvilken kunst de synes egner seg best.
Jon Eirik Lundberg. Dine interessante forslag som bryter med oppleste og vedtatte tankemønstre bidrar til nytenking i kunsten og kan være med å skape et kunstmarked som stadig utvikler seg i blomstrende retning. Foruten å komme med imponerende brilljante innlegg om status quo i kunsten bidrar du også konstruktivt med forslag til hvordan ting kan gjøres annerledes og bedre.Håper det finnes flere genier av ditt kaliber som kan hjelpe til å revitalisere det norske kunstmarkedet til å ha et fokus på og skape etterspørsel for kunst istedet for et fokus på støtte til kunst.
Folk flest vil ha noe verdifullt som de kan glede seg over og være stollte over og ha råd til å ha på veggene. Det er de færreste som gleder seg over og er stollte over å ha noe på veggene som staten har pålagt dem de må ha på veggene fordi at denne stakkars kunstneren må støttes fordi han eller hun ikke klarer å lage bedre kunst ei heller lykkes i å markedsføre seg selv så de må støttes.I dag slipper vanlige skattebetalere å ha støttet kunst på veggene selv om de har betalt i skatt til staten for den.Det holder at skattebetalere betaler for kunsten med sin skatt, de hverken får eller må ha kunsten de har betalt for på veggen. For den skal kunstneren ha selv for å selge den dobbelt opp til andre. Bør ikke staten få kunsten i det minste som den har betalt for i form av garantilønn eller annen støtte ihvertfall motta kunst for tilsvarende verdi som de har betalt for og bruke denne til offentlige utsmykkninger eller annet. Det enkleste er ofte det beste skal vi tro reklamen la staten titte på modellen til Trondheim hvor den prosent i budsjettet som er satt av til kunst er fordelt til de forskjellige kommunale institusjoner slik at de selv kan bestemme hva de vil ha av kunst.
Et av argumentene for Manifestet er at “samfunnet har bruk for kunst”. Det kan forstås på uendelig mange måter, og det er ikke nødvendigvis sant. Noen mennesker har bruk for kunst, mange har det ikke, eller vet ikke at de har det; skoleverket skremmer mange mennesker fra den slags ting. Undervisningen i poesi er for eksempel så skandaløs at jeg ikke begriper hvorfor ikke Forfatterforeningen protesterer høylytt. Det er nok en viss sammenheng mellom at man gir karakterer for hvordan folk tolker dikt – egentlig en absolutt fri tankehandling som spoleres av skolens “kriterier” – og salget av diktsamlinger. Kunstfagene i skolene jager det kommende publikummet bort fra kunsten. Det skyldes at Skolen er fundamentert på en (praktisk) rasjonalitet som er kunsten helt fremmed. Jeg har derfor noen forslag som jeg tror er bedre enn manifestets.
1) Gjør det til en lov at bare billedkunstnere har lov til å undervise i billedkunst i skolen. Faget er lite, max. et par timer pr. uke pr. klasse, og lønnen vil bli god, ettersom det vil oppstå en viss etterspørsel.
2) Gjør det til en lov at bare diktere får lov til å undervise i poesi og prosaister i litteratur (det vil i mange tilfeller være én og samme person).
3) Likeledes skal bare musikere få undervise i musikk, filosofer i filosofi, osv.
En slik ordning har mange gode sidegevinster: Kunstnerne tjener godt på det de allerede kan, uten å pines av en jobb de hater fordi den ligger så langt fra hva de egentlig driver med; elevene får undervisning av folk som med hjerte og hjerne vet hva de snakker om, og altså kan tilføre fagene (og skolen) en inderlig tiltrengt dose pasjon; lærerkollegiet blir tilført mennesker som ikke har fått alle sine ideer prefabrikert samme sted, hvilket igjen vil være gavnlig for institusjonens åndelige liv; flere elever, som har andre talenter enn de som premieres i gym og matte, får litt flere suksessopplevelser i skolen – som igjen skaper “bedre”, eller i hvert mer lykkelige, borgere.
Lønnen vil bli høy, men hvorfor skulle ikke alle med mer enn seks års utdannelse (eller tilsvarende erfaring), enten de er leger, jurister eller kunstnere, tjene like godt? Tusen kroner timen som en start. Pensjonsordninger og alt det der kommer dermed automatisk.
In nothingness you will find the void. In the void you will find darkness. In the darkness you will find love. In love you will find pain. In pain you will find life. In life you will nothingness. In nothingness you will find the void. In the void you will find darkness. In the darkness you will find love. In love you will find pain. In pain you will find life. In life you will nothingness.In nothingness you will find the void. In the void you will find darkness. In the darkness you will find love. In love you will find pain. In pain you will find life. In life you will nothingness.In nothingness you will find the void. In the void you will find darkness. In the darkness you will find love. In love you will find pain. In pain you will find life. In life you will nothingness.In nothingness you will find the void. In the void you will find darkness. In the darkness you will find love. In love you will find pain. In pain you will find life. In life you will nothingness.In nothingness you will find the void. In the void you will find darkness. In the darkness you will find love. In love you will find pain. In pain you will find life. In life you will nothingness.In nothingness you will find the void. In the void you will find darkness. In the darkness you will find love. In love you will find pain. In pain you will find life. In life you will nothingness.In nothingness you will find the void. In the void you will find darkness. In the darkness you will find love. In love you will find pain. In pain you will find life. In life you will nothingness.In nothingness you will find the void. In the void you will find darkness. In the darkness you will find love. In love you will find pain. In pain you will find life. In life you will nothingness.In nothingness you will find the void. In the void you will find darkness. In the darkness you will find love. In love you will find pain. In pain you will find life. In life you will nothingness.In nothingness you will find the void. In the void you will find darkness. In the darkness you will find love. In love you will find pain. In pain you will find life. In life you will nothingness.In nothingness you will find the void. In the void you will find darkness. In the darkness you will find love. In love you will find pain. In pain you will find life. In life you will nothingness.
Jeg tror ikke egentlig det er noe å vinne på å gjøre kunsten så alminnelig som mulig; kunstneren som “arbeidstager” er egentlig enda lengre ute i hampen enn alpeluer og rødvin. Man fornærmer alle som har en normal jobb ved å antyde at det finnes likheter mellom kunstproduksjon og arbeidslivet. Det er to rake motsetninger på alle områder. Jeg mener, bare de aller færreste yrkesjobbene produserer noe. Det er mest vedlikehold, reproduksjon, salg, betjening / pleie av andres ønsker og behov. Vil man være kunstner bør man se på sin egen produksjon som “pensjonsordning”. Og hvorfor skal en kunstner “gå på pensjon” egentlig? Det høres helt feil ut. “Det kommer en tid da man ikke orker å tegne mer.” Det er da bare vrøvl. Jeg unner arbeidstagerne pensjonistlivet som kompensasjon for de mange årene i ulidelig kjedsomhet. Men en kunstner som kjenner seg igjen i den livsformen kan umulig ha særlig stor selvtillit på sin egen kunsts vegne.
Det beste som kan skje for kunstnerne er at befolkningen begynner å kjøpe mere kunst. Da tror jeg bildet av kunstneren som en forhutlet stakkar som drømmer om et liv på pensjon er motproduktivt. Sammenligninger med idretten faller også på sin egen urimelighet. Hva produserer sporten, om jeg tør spørre? Underholdning. Glemsel. Nothingness.
Kunst blir fremstilt av enkeltindivider. Det er utgangspunktet for åndsverkslovgivningen, kopirettighetene og alt annet som beskytter den enkelte kunstners økonomiske integritet. Hvis det finnes en kunstretning pr. kunstner, som det ble sagt lenger oppe i tråden, så eksisterer det ikke noe faglig fellesskap. Derimot er det et skjebnefellesskap kunstnerne i mellom som er veldig fint. Jeg tror det vil være bedre for alles interesser, økonomiske såvel som kunstneriske, hvis man klarer å stå imot presset fra utsiden som vil “normalisere” kunstneren til (enda) en trygdet arbeidstager. Alt pratet om “faglig fellesskap”, “yrkesrettigheter” osv. kan bare skape splid og konflikter innad, for det er diskurser hvor ingen kunstner egentlig hører hjemme.
Hvis man likevel vil gjøre noe politisk kan man like godt være solidarisk fra start og insistere på at det skal være lettere å leve for ingenting. Få levekostnadene ned. Det vil alle de andre fattige også få glede av.
Frode Markhus ang din kommentar til å rave og bable i vei samt din kommentar :
men du sier egentlig svært lite. Det at du ikke er istand til å trekke noe ut av mine innlegg sier mer om deg enn meg.Forøvrig oppfatter jeg denslags utspill som usakelige forsøk på og avspore en debatt som faktisk sier svært mye for de fleste kunstnere skal jeg dømme utifra både den enorme respons jeg har fått direkte fra kunstnere som er lei hele NBK og utifra innlegg ellers som er synlige.Så faller ditt forsøk på en avsporing på din egen usakelighet.Dine andre kommentarer som stiller konkrete spørsmål som går på sak bør du holde deg til i fremtiden for å bidra til en dialog.
Her er bare et eksempel på hva andre kunstnergrupper har fått ut av mine innlegg denne kommentaren er hentet fra Kunstlosjen http://www.kunstlosjen.com/nyhet_nbk-system.html
:Roger Loyd har skrevet et flammende innlegg mot organisasjonen Norske bildende kunstnere, medlemsavisa Billedkunst og poengsystemet. Får å få være med i NBK trenger du poeng. Poeng får du ved opptak til kunstakademi, ved å bli kjøpt opp av staten eller andre anerkjente kunstsamlere eller ved å stille ut på enkelte gallerier. Hvis du ikke er medlem av NBK er det en hel rekke stipender og støtteordninger du ikke får tilgang til. Mange oppfatter dette systemet, som minner om de gamle håndtverkerlaugene, er utdatert og hemmende for det frie kunstliv. Mange kunstnere gir allerede blaffen i NBK. Samtidig trenger kunstnere en sterk fagorganisasjon.
Her vil jeg føye til at enhver kunstner som vil ha en beskyttelse av en fagorganisasjon kan melde seg inn i den allerede eksisterende meget sterke organisasjonen for selvstendig næringsdrivende kunstnere NHO næringslivets hovedorganisasjon.Og er du annsatt som Art Director grafisk designer eller annet kan du melde deg inn i den fagorganisasjonen som beskytter din arbeidsplass der du er annsatt.All statstøtte som først går gjennom NBK bør gå direkte fra stat helst via kjøp av kunst fra statens institusjoner og bedrifter som allerede i dag lønner administratorer som er godt skikket for innkjøp til sin respektive institusjoner mm.På denne måten blir det mindre penger til administrasjon av innkjøp og mer penger i potten til kunstnere som slipper at NBK skal grovspise av lasset før smulene fordeles til kunstnerene.
Kommentar til Frode Markhus som sier dette med kunstnerstyrte gallerier tror jeg du har misforstått litt :
NBK eide Billedkunst har bare i de seneste utgaver i flere anledninger diskutert hvorvidt kunstnerstyrte gallerier taper terreng for private gallerier tydeligvis noe de er bekymret for hvorfor kan en jo undre seg over. Er det ikke bare bra at kunstnere får flere arenaer å stille ut i. Da jeg høsten 2006 begynte å snakke om disse såkallte kunstnerstyrte galleriene var det relativt enkelt å finne ut hva NBK og Billedkunst mente når de i bla sitt eget blad Billedkunst sa kunstnerstyrte gallerier.Selv om de dengang ikke hadde noe informasjon om begrepet på NBK sin offisielle nettside.Så var det allikevel ikke bedre skjult enn at man enkelt kunne lese om dette på LNM sin offisielle webside her er url linken
http://www.lnm.no/html/index2.html.For å bli medlem i NBK må du først bli medlem i en av det de kaller for grunnorganisasjonene. LNM er en
grunnorganisasjon til NBK.På LNM sin Webside var det fra høsten 2006 og videre ut i 2007 enkelt å klikke seg inn på den avdelingen i LNM sin webside som viste en full oversikt over disse såkallte kunstnerstyrte galleriene.Først kunne man lese øverst på siden at det kun er gallerier som har NBK medlemmer i sitt styre som er poengivende i NBK.Og videre stod det tydelig at her er listen over kunstnerstyrte gallerier.Denne siden på LNM sin webside ble etterhvert som jeg begynte å rette søkelyset på at i disse kunstnerstyrte galleriene ble det i flere av dem skjult ovenfor kunstnere som søkte om utstilling at de måtte forhåndsbetale
minstegarantier for å få lov å stille ut dersom de ble godkjent.Men det var kun de få som ble godkjent som først etter godkjenning fikk hvite at det kostet alt ifra 10.000. og oppover i startkostnader.Etterhvert som jeg fikk rettet søkelyset på dette ble det senere vanskelig men mulig å finne igjen denne oversikten på LNM sin webside over kunstnerstyrte
gallerier(siden var skjult og lagt inn under en usannsynlig plassering men fremdeles mulig å finne for den som letet).Når jeg i dag leter på samme måte som før finner jeg ikke denne siden på LNM sin webside i det hele tatt.NBK medlemmer har tilgang til denne listen via sitt medlemskap blir jeg fortalt av dem. Men på et nettsøk på temaet finner jeg allikevel i dag
en offisiell oversikt på denne NBK LNM url linken
http://www.lnm.no/page21375.html
Ved å klikke deg inn her vil du se denne siden:Det som er pussig er at de fleste galleriene som på denne siden er listet under overskriften ANDRE GALLERIER var tidligere listet under overskriften KUNSTNERSTYRTE GALLERIER.Hvorfor er det nå skjedd en endring dette synes jeg NBK medlemmer skal spørre NBK om å få en skriftlig uttalelse på. I dag er det kun 6 gallerier som er listet under overskriften KUNSTNERSTYRTE på denne LNM siden (det vil si NBK sin oversikt over kunstnerstyrte gallerier). Er det disse 6 galleriene man hele tiden har vært bekymret for i artikler taper terreng for private gallerier? eller hvilke gallerier er det egnetlig de mener når NBK nå etter endring på oversikten snakker om kunstnerstyrte gallerier.Tidligere stod det tydelig definisjon på begrepet kunstnerstyrt galleri på denne oversiktsiden man måtte ha NBK medlemmer i styret for å kalle seg et kunstnerstyrt galleri. Hva har skjedd har de gått ut av styret til de fleste av galleriene som nå “kun” er listet som andre poenggivende gallerier. De fleste av galleriene listet nå under overskriften ANDRE GALLERIER var tidligere listet under overskriften KUNSTNERSTYRTE.Hvorfor denne endring har de aldri vært kunstnerstyrt med medlemmer av NBK i sitt styre, har de aldri blitt definert offisiellt av NBK som
kunstnerstyrte.Eller har begrepet kunstnerstyrte blitt misbrukt eller bare brukt lettvint uten reell betydning.Hvorfor først nå etter kritikk av skjulte kostnader i NBK styrte gallerier blir disse plutselig definert av NBK som “bare” andre gallerier.Det kunne jo være på sin plass at Leder for NBK svarer på dette.En annen ting er også å spørre hvorfor denne
oversikten ikke er å finne på hverken NBK eller LNM sin webside. vil dette sporet også slettes kort tid etter mitt innlegg her ? klikk deg inn her før dette sporet også fjernes og ta kopi http://www.lnm.no/page21375.html
OVERSIKT OVER GALLERIER/UTSTILLINGSSTEDER SOM ER POENGGIVENDE I LNM: Kunstnersentrene:
Akershus, Lillestrøm
Buskerud, Drammen
Hedmark, Hamar
Hordaland, Bergen
Møre og Romsdal, Molde
Nordnorsk, Svolvær
Oppland, Lillehammer
Rogaland, Stavanger
Samisk, Karasjok
Sogn og Fjordane, Førde
Sørlandet, Kristiansand
Telemark, Porsgrunn
Trøndelag, Trondheim
Vestfold, Tønsberg
Østfold, Fredrikstad
Fylkesgalleriene:
Sogn og Fjordane, Førde
Nord-Trøndelag, Namsos
Kunstnerstyrte gallerier:
Galleri Ask, Åsgårdstrand
Kunstnerforbundet
Kunstnernes Hus
OBK
Ram Galleri
UKS
Kunstforeninger:
Bergens Kunstforening
Bodø Kunstforening
Christiansssands Kunstforening
Drammen Kunstforening
Haugesund Kunstforening
Oslo Kunstforening
Skien Kunstforening
Stavanger Kunstforening
Tromsø Kunstforening
Trondhjems Kunstforening
Ålesund Kunstforening
Andre gallerier:
Bomuldsfabrikken Kunsthall
Galleri Boulouh
Galleri Brandstrup, Moss, Oslo
Galleri Christian Dam
Galleri c/o
Galleri Dobloug
Galleri F 15
Galleri Haaken
Galleri Heer
Galleri JMS
Galleri K
Galleri Kampen
Galleri KB
Galleri MGM
Galleri Riis
Galleri s.e.
Galleri Semmingsen
Galleri Skårer
Galleri Sølvberget
Galleri Wang
Galleri 27
Hammerlunds Kunsthandel
Henie-Onstads Kunstsenter
Holst Halvorsens Kunsthandel
Hå Gamle Prestegard
Kulturhuset, Øvre Frednes, Porsgrunn
Hei Frode Markhus
Takk for verdifulle konstruktive gode spørsmål som alle fortjener å bli besvart. Men ettersom du mener jeg raver og babler i vei i langdrag bør du kanskje ikke oppmuntre meg med å stille så mange spørsmål på en gang kanskje dele dem opp litt. Det kunne jo være at jeg som vanlig svarte på de alle i en og samme lange utbrodering gjesp trøste og bære :). Men av hensyn til at du ikke skal få overload skal jeg begrense meg til å svare et av dine spørsmål ad gangen og gi andre debattanter som har detaljert dybdeinnsikt anledning til å gripe fatt i de andre spørsmål.Dersom så ikke skjer skal jeg besvare dine spørsmål one by one. Du har med din undring igrunnen vist hvor godt skjult mange mekanismer i kunstmarkedet tydeligvis er(noe som i seg selv er et poeng). Jeg begrenser meg forhåpentligvis til å besvare i dette innlegg din kommentar sitat: Og dette med kunstnerstyrte gallerier tror jeg du har misforstått litt. Om du ikke allerede har sovnet her kommer min kommentar endelig :) Ettersom du selv ikke kommer med nermere utdyping til hva din oppfatning av begrepet kunstnerstyrte gallerier er og jeg faktisk har forklart en del men ikke alt. Tror jeg det vil være konstruktivt for en dialog at du utdyper din definisjon på begrepet kunstnerstyrte gallerier før jeg utdyper videre så slipper jeg å gjette hva din definisjon er.
Roger Loyd, kan du si noe litt mer konkret om hvordan NBK arbeider aktivt for å hindre andre kunstnere i å livnære seg av kunsten på egen hånd ? Jeg tror vi alle skjønner etter dine ørten innlegg på 110-listen og en haug kunstkritikk.no tråder at du ikke er helt fan av NBK, korstoget ditt er vanskelig å unngå om dagen.
Men altså: i tillegg til å jobbe utelukkende for venner, hvordan jobber egentlig NBK konkret imot “ikkevenner” ? Har de blandet seg oppi galleridriften din, eller er det mer sånn at du er bitter fordi kunstnerne i stallen din ikke får poeng? Om du er så fanatisk tilhenger av et totalt markedsstyrt kunstmarked, hvorfor gnåler du så fælt om disse poengene? Din kundegruppe driter vel i om kunstnerne har aldri så mye poeng i et system de alikevel ikke forholder seg til?
Du raver og babler ivei i langdrag, konstruerer avanserte vev av konspirasjoner, repeterer deg selv til det kjedsommelige. Men du sier egentlig svært lite. F.eks hvilken faggruppe mener du skulle vurdert kunstbehovet om ikke noen som er i faget? Rørleggere til kunstnere og kunstnere til rørleggere?
Og dette med kunstnerstyrte gallerier tror jeg dessuten du har misforstått litt.
Kunstner spørreundersøkelse delta din stemme er viktig :-)
Om staten skal ha en aktiv rolle hvilken den som andre gjerne må ha. Så la staten på fritt grunnlag direkte både støtte og kjøpe kunsten,men og her kommer det som er viktig fjern alle mellommenn som har behov for å lage poengsystem eller andre “oppfinnsomme” styringsregler for å finne ut hvem som skal få hva. Hvorfor fordi at alle systemer laget av “bedrevitende kunstnere” har til dags dato bevist at de blir misbrukt til å undergrave og motarbeide de som vil arbeide utenfor de vedtatte såkalte kunstner styrte galleriene.
Det høres så uskyldig og riktig ut å kalle disse NBK styrte galleriene for kunstnerstyrte men i realiteten er de NBK styrte og her sitter det kunstnere som i stor stil år ut og år inn misbruker millioner av statlige midler. Det som er tragisk er at NBK er gitt en oppgave å fordele millioner etter eget forgodtbefinnende. Dette er en gruppe kunstnere som skal avgjøre hvilke kunstnere som skal få hva. Det blir som og gi million tilskudd til en gruppe rørleggere som skal fordele millioner til andre rørleggere hvem tror dere de i realiteten vil prioritere seg selv og de som de kjenner best eller de som fortjener det mest? hva tror du egentlig ? om dette I would like to know. Eller kan du sette en fattig kunstner eller en fattig rørlegger og forvente at han eller hun ikke først av alt er mest innteressert i å mele sin egen kake og spise den også år etter år den ene tjenesten er den andre verdt så bytter disse vennene litt på hvem som deler ut og hvem som mottar. Da er det nok bedre å legge ned både NBK og Kulturrådet og istedet la staten opptre som en mesen etter eget forgodtbefinnende og ikke gjennom korrupte kunstnere og kunsteksperter. Kunstnere er ikke skikket til oppgaven det har de nå bevist gjennom en årrekke med misbruk av statlige tilskudd.Kunstnere kan ta imot men ikke dele ut her er problemet i sin kjerne. Kunstnere som deler ut til kunstnere er som å sette bukken til havresekken og da er det ikke så vanskelig å forstå hvilke av bukkene som vil motta.I tillegg er dagens praksis at de bukkene som deler ut i fellestrauet i NBK stallen, de samme bukkene arbeider også aktivt for å forhindre de bukkene som spiser av eget trau å få fortsette med det.Det er her de store problemene oppstår. De som deler ut er så grådige at de ikke bare nøyer seg med å dele ut stort sett til seg selv og sine nermeste men i tillegg skal de arbeide aktivt for å hindre andre kunstnere i å livnære seg av kunsten på egen hånd.Altså er det ok at kunstnere får men de skal få uten å ødelegge for de som faktisk arbeider for føden av kunstnerene. Begynner dere å fatte poenget ? Hvor mange er enige utbroder gjerne det vil bare gjøre dette interessant både for og imot.Om du ikke vil utbrodere så si ihvertfall om du er : ikke enig eller enig. Kanskje er det mulig å få en slags statistikk her husk kun innlegg med fullt navn gjelder anonymt tull regnes ikke i denne måling :-)
Myten om kunstneren – et ikon som bør markedsføre seg selv som produkt
At kunstnere er representanter for det individuelle og frie er vel så bra, kunne man bare eksportere tanken videre ut i samfunnet, om hvor viktig det er å sette pris på ulikheter, da ville kanskje vår kreativitet og kompetanse kunne gi et mer variert og seriøst bilde og innhold. Isteden kan kunstnere lignes ved ulveflokker som slår seg sammen og danner sine små nettverk for overlevelse innen være seg tradisjoner eller trender. Hvis ikke vi kan stå samlet om sentrale faglige spørsmål, da svikter det i respekt og solidaritet på bekostning av egoisme. Den som ikke kan skrive under på at kvalitet og inspirasjon er noe vi henter fra mange forskjellige kilder har i mitt syn en temmelig begrenset oppfattelse av andre kunstnere – en anledning til å sette spørsmål ved elitisme, hvis det går ut over mangfoldet. Hvordan kan man da styrke de saker som tilhører fellesskapet for billedkunstnere, eller er det noe vi ikke kan bli enige om?
Personlig verdisetter jeg at det finnes like mange kunstformer som det finnes kunstnere, men samtidskunsten styrs i stor grad av trender, store institusjoner og sterke enkeltpersoner. Det er lett å glemme at mye av inspirasjonen til et rikt kulturliv ikke skapes på de store scenene, men befinner seg på et dypere plan i avantgarden. Billedkunst handler mer om kommunikasjon enn produksjon og skulle i et demokrati klare å gjøre seg mer synlig og respektert, ikke minst gjennom Public Service kanalene hvor underholdning kan virke viktigere enn engasjert kultur. Hvis nå ikke vi til syvende og sist er enige i myten om at ingen skal ta fra oss de trange vilkårene. Det ligger noe i det tross alt, og skal man beholde bakkekontakt så er rikedommen å finne i støvet og skitten. Men individualister som vi er, er vi kanskje ikke enige om det heller.
Kunstpolitikken er i hendene på mange aktører og som fagorganisasjon stiller vi langt bak i rekkene. Vi bør kanskje søke etter de gode formuleringene som kan svekke denne ukunnskapen! Jeg skulle ønske at man kunne se et mer inkluderende kulturmiljø hvor ikke ulvens sult blir så tydelig. Jeg savner en debatt hvor kunstnere kan være mer positive til det kollektive. Antall utøvende kunstnere har vokst kontinuerlig og istedenfor å bruke ulvemetode på de knappe resursene ville det virke sterkere hvis vi kunne stå samlet om økt verdiskapning gjennom økte kulturtilskudd og motivere for hvordan resursene kan ivaretas i samfunnet i større grad. Det står temmelig ustraffet at statsapparatet støtter opp kring et økt antall kunstnere uten å samtidig skape rom for hvordan et rikt kulturliv kan brukes. Ibland får man følelsen av at kunstnere ikke har formell utdannelse og derfor ikke kan brukes til så mye annet. I et inkluderende samfunn er ikke ”enten eller” særlig fremtidsrettet. Bare i 2006 hadde USA et budsjett i Irak på svimlende 700 milliarder, motsvarende 7 millioner stipend på 100 000. Jeg lurer på hva kulturlivet kunde få til med slike summer, og hvor mykt man da kan gå på jorden uten å bli tråkket på?
Kanskje en demokratisk spørrerunde ville være positiv, få i gang et felles engasjement som kan styrke en seriøs dialog om det kollektive ansvaret i samfunnet. Er det ikke temmelig mye vi egentlig står samlet om? Eksempelvis når det gjelder stipendprofilen kan jeg ikke se at det skulle by på noen store problemer å differensiere hele modellen i dag ved å lage et databasesystem, slik at det kommer ut noe positivt for alle – at man i rettferdighetens navn stadig rykker fremover i køen etter innsats og at man samtidig kan bruke resurser på å bedømme verdien av unike prosjekter og belønninger etter ære. Kan man også bruke de impulser som nobelpristager Mohammed Yunus sender ut til verden, om at også små lån (les stipend) til de som ellers detter ut kan virke inspirerende får man et styrket felleskap. I dagens samfunn er kultur et misbrukt ord som alle vil dekorere seg med. Hvis man skal fylde det med innhold må vi ukunnskapen til livs. Fikk mannen eller kvinnen i gata mer innsikt om hvilke ringvirkninger billedkunstnerens egeninnsats betyr for samfunnet, ville respekten øke og den ironiske avunden minske.
Som Andrea Lange poengterte i sitt innlegg i går kan ordninger fort forsvinne dersom vi ikke passer på. Er det dette som har skjedd med besteårsregelen? I Stortingets nye pensjonsreform er besteårsregelen fjernet, og jeg er bekymret for at dette gjør at fryktelig mange av oss vil ende opp som minstepensjonister. Besteårsregelen beregnet pensjon av de tjue mest innbringende årene for opptjening av poeng, og for kunstnere som ofte bruker lang tid på å etablere seg økonomisk, synes dette å være en viktig beregningsnøkkel. I meldingen om nytt pensjonssystem heter det at ”Pensjonssystemet skal inspirere til arbeid. Vi vil fjerne ”minstepensjonsfella”, slik at man ikke ender opp med minstepensjon på tross av mange år i arbeidslivet.” Men er det ikke nettopp dette som vil skje med kunstnerne? Arbeidsmengde og pensjonspoeng vil overhodet ikke samsvare, og vi vil måtte betale for det. Jeg etterlyser en utredning i forhold til hva som er gjort i denne saken. Den nye ordningen for skattefri pensjonsavsetting som svært få vil mulighet til å benytte seg av, eller at det finnes et hjelpefond fattige, gamle kunstnere kan få noe tilskudd fra er langt i fra tilfredsstillende.
Selv om man har jobbet for å bedre trygderettighetene til kunstnere i over 30 år ser jeg ingen grunn til å gi opp. Som Øien sier blir det stadig flere selvstendig næringsdrivende noe som øker fokuset på rettighetene til denne gruppen. Nettopp derfor og selvfølgelig pga. sittende regjering kan dette være tidspunktet da vi må fram våre synspunkter, og gjerne jobbe tverrfaglig. Som allmøtet på UKS og dette forumet viser finnes det stort engasjement og ikke minst gode ideer til hvordan man kan arbeide framover, så jeg er apsolutt positiv til hva vi kan oppnå. Jeg vil også benytte anledningen til å takke for at dette forumet har blitt så konstruktivt, og håper at prosjektgruppa nedsatt av NBK og UKS jobber videre med innspillene!
I politikken er alt mulig, politikken er det muliges kunst.
Mitt innlegg var skrevet i glede over energien i Manifest 2007 “ og var et forsøk på å bidra til at denne energien blir satt inn der det er best mulig å få til noe.
Jeg minner om at Kunstneraksjonen i 1974 ble dannet etter at en statlig utredningsgruppe hadde foreslått flere tiltak og departementet var i gang med en egen stortingsmelding om kunstnerpolitikk.
I dag foreligger ikke like klare signaler hva en ny kunstnermelding vil inneholde, man må studere mulighetene i slikt som Soria Moria-erklæringen, prioriteringer på statsbudsjettene, Giskes uttalelser osv.
Og, for all del, selv om det går litt på tvers av tidens ånd kan det være viktig å ta opp kampen for ordninger som gir en langsiktig trygghet, slik som garantiinntektsordningen, eller forsøke å introdusere nye varianter av denne (i Nederland har de for eksempel en tidsbegrenset garantiinntekt for alle). Noen må jo ta initiativ hvis tidsånden skal snu.
Min advarsel på å satse for mye krefter på trygdeområdet bygger på følgende:
I en utredning bestilt av Norsk kulturråd om kunstneres trygdeforhold fra 1999 (der også NBKs advokat var med i styringskomiteen) het det i konklusjonen:
”Kunstnere kommer ikke spesielt dårlig ut i forhold til reglene i folketrygden. Snarere er den inntektsutjevnende profilen i trygdens ytelser gunstig for kunstnere med lav lønn.
Hovedproblemet for mange kunstnere er lav inntekt og/eller svake ansettelsesvilkår. Disse faktorene kan i liten grad avhjelpes gjennom trygdesystemet. Løsningene må finnes innenfor de enkelte kunstfagene. En nøkkelfaktor er tilpasningen mellom antall utøvere og offentlig og privat kunstforbruk.
Alle som ikke har fast ansettelse, har et særskilt behov for kunnskap om trygderegler og forsikringsmuligheter. Utfordringene er spesielt store for selvstendig næringsdrivende, men inkluderer også frilansere og arbeidstakere uten fast tilsetting.
Noen trygdeordninger har utilsiktet uheldig virkninger for visse kunstnergrupper. Dette gjelder i forbindelse med yrkesskadedekning og for opptjening av fødselspenger.” (Rapport nr. 15.)
Etter hvert som antall selvstendig næringsdrivende øker, vil problemstillinger rundt trygdereglene for denne gruppen komme høyere opp på den politiske dagsordenen “ noe som vil komme billedkunstnere til gode. Et aktuelt eksempel på dette er at store fagforeninger som Akademikerne og flere politiske partier har krevd 100% svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende (uten at trygdeavgiften heves).
Det er utmerket at også billedkunstnerne støtter slike krav, men uansett forbedringer er det vanskelig å få til en syke- eller arbeidsledighetstrygd der en billedkunstner tjener mer som trygdet enn som yrkesaktiv (med unntak for arbeidsledighetstiltak). Å få særordninger for kunstnere i folketrygden er vanskelig så lenge kunstner ikke er noen beskyttet tittel.
Når det gjelder alderspensjon, er det altså en viss inntektsutjevnende profil i folketrygden som en del billedkunstnere nyter godt av. I følge NBK er det nå nettopp kommet nye muligheter for skattefri pensjonsavsetninger for selvstendig næringsdrivende, noe som vil kunne være en fordel for de som har noe å avse til dette. Dessuten må det ikke glemmes at billedkunstnerne har en egen pensjonsordning: Over 200 eldre billedkunstnere med lav pensjon får tilskudd fra Bildende Kunstneres Hjelpefond “ såkalt varig støtte med 24.000 kroner i året. Dette siste beløpet kan sikkert heves, dersom billedkunstnerne vil prioritere en slik hevning i forhold til andre stipend fra Hjelpefondet.
.
På grunn av en svikt i rutinene i redaksjonen i Ny Tid falt sitatsjekken av intervjuet mitt for artikkelen ’Kunsten å overleve’ ut. Sitatene som i artikkelen fremstilles som mine er derfor i stor grad misvisende både når det gjelder intensjonene til Manifest 2007 og mine egne holdninger og meninger. Jeg har for eksempel ikke sagt at ’Mange tror vi bare tuller og drikker rødvin’. Fokus for manifestet har naturligvis vært å diskutere et politisk rammeverk gyldig på tvers både av kunstnerisk sjanger og livsstil. Det kommer en redaksjonell beklagelse av dette i neste nummer av Ny Tid.
Det er utrolig viktig å kjenne til historien og den fagpolitiske kampen bak dagens situasjon for kunstnere. Takk derfor til både Jon Øien og Dag Solhjell for viktig informasjon og gode forslag. Øien sier imidlertid at “staten i kunstnermeldingen i 1997 frasa seg det ansvaret for kunstnernes levekår som politikerne hadde påtatt seg i 1976”. Mens i den langt nyere st.prp. nr. 1 (2006-2007) kan man lese følgende: Et godt kunst- og kulturtilbud kan ikke løses av markedet alene. Det er nødvendig med et offensivt offentlig engasjement for å sikre bredde og mangfold. […] Et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelse gjør samfunnet rikere. Det er derfor et hovedmål for kulturpolitikken å bidra til gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst. Kunstnernes arbeidsvilkår skal styrkes. Det er et mål at flere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. (!) I dette er det lett å se muligheter snarere enn begrensninger, og samtidig forstå de kulturpolitiske forutsetninger. Etter en rekke ellers gode forslag fra Øien, virker det da ikke særlig oppbyggende med råd om å droppe kampen for trygd- og pensjonsrettigheter i dag fordi man ikke har kommet noen vei med denne saken de siste 30 årene! Det var sikkert mange som ikke trodde det var mulig å få til det kunstnerne gjorde gjennom Kunstneraksjonen på 70 tallet “ som Solhjell så riktig kaller en ”en stor suksesshistorie, som fortsatt gir uttelling”. I erkjennelsen av dette, er det lurt å innse at disse ordningene en dag kan forsvinne om vi ikke passer på. Men det trengs også visjoner for nye kollektive ordninger. En argumentasjon for bedre og tryggere levekår i form av trygde- og sosiale rettigheter for kunstnere virker ikke nødvendigvis malplassert i velferdssamfunnet Norge i 2007 (til tross for generell nedbygging av offentlig ansvar). Oppfatter ikke de fleste disse rettighetene som nærmest en borgerrett i Norge i dag? De fleste er antagelig ikke klar over at kunstnere ikke har dem. Å bringe informasjon om kunstnernes levekår ut i samfunnet burde derfor være viktig for å oppnå solidaritet og støtte, og gehør for kravene.
I likhet med Jon Øien har jeg fulgt norsk kunstnerpolitikk fra tidlig på 1970-tallet. Det samme slår meg, som åpenbart har slått ham, at det er en nesten total uvitenhet tilstede blant debattantene her om de historiske og kulturpolitiske forutsetninger for dagens situasjon når det gjelder kunstneres økonomi. Det gjør det lett å misforstå både fortiden og dagens situasjon, og derfor vanskelig å utvikle en politisk virksomh strategi for dagens utfordringer. Det er mye engasjement og god vilje til stede, men det strekker ikke til når historikken bak misforstås eller ikke blir forstått og analysert. Jon Øiens innlegg burde oppklare en del, og han gir gode råd. NBKs arbeid for kunstneres arbeids- og inntektsforhold – både gjennom økt bruk og stipendier og vederlag til flere – er egentlig en stor suksesshistorie, som fortsatt gir uttelling. Men det er noen strukturelle forhold som er blitt for skjeve, og det er noen oppgaver av mer sosialpolitisk karakter som er blitt forsømt. Manifesta 2007 peker på noe av dette, andre tas opp av Øien. En stor svakhet vil jeg allikevel peke på, og det er at man ikke ser kunstnerpolitikken i lys av kunstpolitikken generelt, og de store svakheter som hersker ved den. Her opptrer både NBK og Manifesta 2007 med for snevre fagforeningsinteresser for øye, mener Dag Solhjell
Ser vi på de siste dagers debatt om saken er det jo strengt tatt kunstkritikeren og ikke kunstneren som (selv)fremstilles som rødvinsdrikkende geni/tulling nå for tiden. Kan det være strukturelle betingelser til grunn for dette også, mon tro? Eller har det å gjøre med at det er så mange kunstnere som skriver kritikk?
Ny Tid følger opp saken:
«Manifest 2007 er et oppgjør med ideen om den geniale, fattige kunstner. Nå vil kunstnerne ha barselpermisjon. Aksjonistene ønsker at kunstnere skal være som andre yrkesgrupper. Men noen vil fortsatt være genier. Kjør debatt!»
Mikal Hem, Kunsten å overleve, Ny Tid, 9 mars, 2007
Det er ikke “kult” å kaste skit på NBK. Ta dette på alvor. 1500 kroner i medlemskontigent i året er mer en nok.
Jeg har ikke sett budget for NBK men kan forestille meg at det er ganske ok samt man kan sikkert ordne litt opp der også tenker jeg.
Det kan være vanskelig å finne de riktige menneskene til den riktige jobben, men det er skjedd et generasjons skifte og vi som representerer den har en helt annen utdannelse en for bare 10-20 år siden. Det er mange gode organisatorer og ledere blant oss.
Denne diskusjonen viser at det er mange problemer og at mange har meninger om det.
Det er selvfølgelig viktig å nå mobilisere for å forandre, endre kurs til det bedre og løse alle de problemene som burde løses og i riktig rekkefølge.
Jeg personlig har ikke mulighet, men kommer med innspill i debatten fordi den angår oss alle fordi vi er billedkunstnere.
Vi har utrolig mange flinke folk blant oss, og det er kanskje på tide med et skifte i NBK? hva vet jeg, men det skal ikke være noen tabuer eller farlig å ta opp slike saker.
Vi lever tross alt i et av verdens rikeste demokratier.
Det finnes biledkunstnere rundt om i verden som ville le av våre problemer så en løsning på dette burde være meget enkel:
1. Lytt til medlemmenes behob og slutt å syte. Gå i dialog. Det er per dato ingen tilbakemeldinger fra noen i NBK her på denen bloggen, er de på internettet mon tro?
2. Sikre rettighetene og styrk fagforeningen ved å være synlig i media og ovenfor myndigheter.
3. Vi trenger en sterk synlig leder med en sterk posisjon og nettverk som har et samlende vesen.
4. Gjør det attraktivt å jobbe i foreningen, man skal ikke være redde for reformer og forandringer.
5. Være beinhard og kompromissløs når det gjelder medlemmenes/biledkunstnernes rettigheter når man forhandler med rejgeringen (myndigheter el.)
6. Er du ikke mann/kvinne for jobben; still din plass til disposisjon
Men enn om økt kontingent fører til at NBK blir mer synlig og får flere resultater? Enn om det får flere og bedre folk til å ofre tid i organisasjonen? Enn om det å si at en vil betale mer er et en viktig symbolsk handling som vil gi NBK større kapasitet og større muligheter, ikke bare gjennom bedring av konkret økonomi men også gjennom at organisasjonen får økt status og symbolsk verdi.
Det har alt for lenge vært kult å kaste skit på NBK. Det Heier gjør er også å snu på dette og vise til hva som faktisk er oppnådd, hvilken betydning organisasjonen kan ha om vi jobber gjennom den.
Kanskje en kan unngå at det blir en ond sirkel: Lite penger fører til lite aktivitet. Lite aktivitet fører til lite synlighet og resultater. Lite synlighet fører til færre medlemmer. Færre medlemmer til enda dårligere økonomi og aktivitet osv.
En får situasjoner der følgende scenarier kan oppstå i ulike deler av organisasjonene:
1) folk engasjerer seg for en kort stund, en står på så lenge en er ung og uegoistisk, en slutter i verv i det en har nok kunnskap og erfaring til å virkelig kunne gjøre en god jobb: Vervene fungerer som opplæringssted for nyutdannede. En slutter i det en har bakgrunn til starte å gjøre en jobb.
2) det blir et b-lag som sitter med vervene. Vervene er uatraktive. Det blir ikke slik at de beste kjemper om å få jobbe i noe som her hete, viktige verv.
3) det blir en drittjobb å ta på seg. En har begrensede midler og muligheter til å jobbe i et verv der en forventes å ordne alt. En jobber masse dugnad og får “bare” høre skit for det en ikke klarer å gjennomføre.
Alle med “visjon, evner og ikke minst;posisjon”; still til valg! Ta på dere verv. Gjør noe.
En kort oppfordring til mine medstudenter fra kunstfag og akademiet som er i Oslo i dag: KOM PÅ ALLMØTET PÅ UKS KL 18!
Det er tross alt vi som vil ha glede av det fagpolitiske arbeidet som gjøres fremover, så det er viktig at vi er med.
I kveld skal jeg på mitt første møte i en fagorganisasjon (på uks). Jeg er forventningsfull. Jeg vet så og si ingenting om hvordan man jobber i en fagorganisasjon. Hvordan en sak blir hørt av de som har makt til å gjøre endringer. Men jeg er veldig nysgjerrig.
Vi som utarbeidet Manifest 2007 har faktisk forpliktet oss til å fortsette engasjementet for sakene i manifestet, selv etter at det er ”overlevert” fagorganisasjonene og kulturdepartementet. Dette kan sikkert gjøres på mange måter, og det har ingen tidsfrist. Men jeg tror det vil være bra om en del av oss går inn i fagorganisasjonene og samarbeider med dem som har noen år på rompa, både som kunstnere og politikere.
Og så må jeg bare få si: Jeg er stolt over å se at manifestet som til nå har vært ganske abstrakt for meg (jeg har jo ikke begynt å jobbe som kunstner enda, i alle fall ikke økonomisk), få konkrete følger f.eks. i form av denne diskusjonen og møtet i kveld. Dessuten for at vi, en gruppe på 14 (!), har klart å organisere oss, samarbeide og bruke masse av vår individuelle tid til å sette prosjektet ut i livet. Det gir meg håp for samarbeid som form. I kunst og politikk.
Jeh tor Jon Øien er inne på en viktig sak. Vi må erkjenne at vi har en svakere posisjon enn feks musikerene som blir tatt opp påslutten her.
Jeg har mange gode venner som er muskere og som har tatt utdannelse samtidig som meg og vi har alltid duskutert våre vilkår og selvfølgelig også fagforeningenene våre og ser da klart et forskjelle der.
Jeg tror vi har mye å lære av Muskernes organisasjon.
Da oppfordres det til NBK og snakke litt med de og høre hvordan de systematisk har kollektivt arbeidet for å bedre, sikre og ivareta medlemmenes rettigheter og økonomi.
Jeg tror nøkkelen i deres triumf er samhold og kollektiv tilhørighet.
Forslaget om å triple eller firdoble kontigenten for medlemskap i NBK er vel like dum som de tidligere strategier jeg har hørt fra tillitsvalgte i kunstverdenen.
Det er vel vel heller klokere å ansette noen som har en visjon, evner og ikke minst;posisjon
Kunstnerpolitikk i 1970-åra “ og i dag.
Det er utmerket at unge kunstnere har gjenoppdaget Kunstneraksjonen. Prinsippene som Kunstneraksjonen tok opp for over 30 år siden fikk tilslutning av stortingsflertallet i 1976. En ordning med garantiinntekter ble innført, gjennom forhandlingsretten ble vederlagsordninger utviklet i 1980-årene og i 1990-årene økte antall statlige arbeidsstipend. Disse ordninger har plassert Norge på verdenstoppen når det gjelder statlig kunstnerpolitikk.
Samtidig har antall billedkunstnere økt, slik at det er stor sannsynlighet for at neste levekårsundersøkelse vil vise omtrent like lave netto gjennomsnittsinntekter for billedkunstnere (relativt sett) som de foregående undersøkelsene fra 1979 og 1993.
Av de dårlige gjennomsnittsinntektene å trekke den slutning at 30 års kulturpolitikk bare har klart å opprettholde status quo, er imidlertid ikke bare feil, slutningen kan også være skadelig i den grad den gir politikerne følelsen at kulturpolitikk ikke virker.
For en utvikling har det vært: I 1970 mottok billedkunstnerne til sammen 29 statlige arbeidsstipend á 15.000 kroner. I 2006 var det ca. 600 billedkunstnere som gjennom garantiinntekt- og stipendordninger hver mottok over 100.000 kroner (i tillegg var det mange flere som fikk mindre stipend).
Selv om en del er oppnådd, er det gode grunner for å argumentere for større statlig satsing. Men når noen synes å ville slå et nytt slag for at staten skal påta seg et ansvar for kunstnernes levekår, er det viktig at de får med seg at staten i kunstnermeldingen i 1997, nettopp med bakgrunn i den sterke veksten i antall kunstnere, frasa seg det ansvaret for kunstnernes levekår som politikerne hadde påtatt seg i 1976 (på papiret).
Dette betyr at dagens kunstnerpolitikk er nødt til å satse på ”vederlag” og ”økt bruk” – som for øvrig også var prioriterte punkter i Kunstneraksjonen.
Er det da noen grunn til å tro at politikerne i de kommende år vil være særlig villig til å satse på nye tiltak og mer vederlag på billedkunstområdet? Det er det ingen garantier for, men vi vet at den rødgrønne regjeringen har bundet seg opp til å øke kulturbudsjettet med ca. 150 millioner kroner i året (det må den gjøre for å nå målet om at 1% av statsbudsjettet skal settes av til kulturformål).
Denne litt unike situasjon har noen kunstnergrupper for lengst oppfattet. De har lagt ned mye arbeid, og har fått god uttelling (særlig gjaldt dette for jazz, musikk, film og dans på det første rødgrønne kulturbudsjett). Skal billedkunstnerne få noe tilsvarende utbytte vil de også måtte arbeide fram konkrete forslag og krav.
Å utarbeide gode krav krever kunnskap og tid til utredning. Man må være åpen for å evaluere erfaringer med gamle ordninger. Det kan hjelpe å se til andre kunstnergrupper eller til utlandet for inspirasjon eller bruke annen ekspertise. (De fleste ideene fra kunstnerpolitikken i 1970-årene ble importert fra Sverige. Kunstnerne brukte dessuten samfunnsvitere som rådgivere for å argumentere for sine forslag).
Noen forslag og et par råd til videre drøfting – Stramme opp den statlige utstillingsvederlagsordningen – Øke bevilgningene til statlige utstillingsstipend – Få en egen utstillingsvederlagsordning i kunstforeninger (slik de har i Sverige) – Vis med statistikk at arbeidsstipendene har redusert pengeverdi (sammenlign gjerne med arbeidsstipend i Danmark på 240.000 kroner og i Nederland på 32.000 euro) – Lage et lovforslag om utsmykking av bygg i statlig leie – Utarbeide forslag om formidlingstiltak: støtte til ikke-kommersielle gallerier, en artotekordning osv. – Dropp tanker om å bedre offentlig pensjon og trygd (det har vært forsøkt forgjeves i 30 år) – Solidaritet mellom kunstnergruppene er bra, men enda vanskeligere enn i 1970-åra, fordi de fleste kunstnergrupper i dag har egne vederlagsordninger som de vil prioritere framfor samarbeid. Lær heller av musikkområdet, der kulturpolitisk samarbeid mellom utøvere og formidlere har gitt resultater.
Kanskje vi bør gå inn for å doble – eller firdoble – kontingenten til NBK?
Slik at NBK kan styrkes og få mer ressurser til å jobbe/lobbe for disse sakene – samt frikjøpe mer av tiden til de som er tillitsvalgt. Om dette også kan bidra til rekrutteringen til disse viktige vervene, er det bra. – Det blir fort tungt å være tillitsvalgt om dugnadsbyrden blir stor …
Mange interessante aspekter belyses i debatten, og nødvendigheten av å gjenoppta og tilpasse kunstnernes sosiale rettigheter til dagens virkelighet er tydeligvis alle enige om, bortsett fra NBK? Ved overrekkelsen av Manifest 2007 på TWT uttalte NBK, at joda, de “jobber med saken”. Det er bra. Jeg savner imidlertid NBKs deltagelse her i dette fora. Her har de muligheten til å få verdifull innsikt i medlemsmassens (samt potensielle medlemmers) holdninger og erfaringer, og samtidig orientere oss om NBKs strategi og hvordan de de facto jobber for å bringe kunstnernes behov frem til våre politikere. Værsågod, NBK, tred frem fra skyggen. Fortell oss hvordan NBK jobber med saken.
KOM OG SI DIN MENING!
UKS og Manifest 2007 inviterer medlemmer og interesserte til debatt om;
Levekårsundersøkelsen og fagorganisasjonene “ hvordan ønsker vi å endre kunstnernes situasjon i dag?
I videreføring av lanseringen av Manifest 2007* på TWT, og som opptakt til UKS’ årsmøte den 28. mars, inviterer vi til en åpen debatt om fagorganisasjonenes rolle i forhold til Kulturdepartementes Levekårsundersøkelse av kunstneres arbeids- og inntektsforhold. Hva bør fagorganisasjonene gjøre, og hva kan gjøres som ikke fagorganisasjonene kan? Hvordan når vi frem til Giske med krav som er like virkningsfulle som Kunstneraksjonens på 70-tallet?
Debatten er en samproduksjon mellom Manifest 2007 og UKS.
Innlegg: Jørn Mortensen, Marianne Heier, True Solvang Vevatne
Ordstyrer: Eivind Slettemeås
UKS’ styre vil i anledning møtet legge frem sine forslag til saker til NBK landsmøte 11. og 12. mai, samt forslag til kandidater i NBKs styre. Det er full anledning til å kommentere og stille alternative forslag fra UKS.
Sted: UKS’ lokaler, Lakkegt. 55d, 0187 Oslo
Tid: Fredag 9.mars, kl. 18.00
Enkel servering
Og apropos det at skattefritak vil kunne medføre å miste retten til utgiftsførsel, noe som faktisk representerer en viktigere gevinst enn et eventuelt skattefritak for de fleste kunstnere.
Næringsoppgaven hviler på det som så fint heter å være ‘Billedkunstner i skattemessig forstand’, og å miste den retten ville vært katastrofal. Enda en grunn til at et fradrag burde være i næringsoppgaven og ikke i selvangivelsen eller i et frikort.
Det er ikke så lenge siden vi fikk en rettskraftig dom der Skatteetaten tapte og kunstneren (og med henne vi alle sammen) vant retten til å drive med lite overskudd over lengre tid. Det har gitt betydelig større rom for å være Billedkunstner i Skattemessig Forstand.
Når Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon ble dannet i 1974, oppsummert de sine krav i tre punkter: 1) Vederlag for bruk, 2) Økt bruk, 3) Statlig garantiinntekt til alle.
Må respekt melde, så fremstår punkt 3) i beste fall som naivt allerede i det politiske klima det ble fremsatt i 1974. I dag når Statsråd Hansen tar for seg støttementaliteten til sykmeldte og førtidspensjonister og det etter at man også har lignende runder kontra jordbrukere, reindriftere, asylsøkere, innvandrere og andre nordlendinger, så må et slikt krav ha veldig veldig gode argumenter. Du skal ikke ha det fra meg at det ikke lar seg gjøre, men jeg savner argumenter som ikke fremstår som naive og generelle.
Det finnes ting NBK kan gjøre i dag (reformere stipendsystemet de administerer) og det finns krav man må jobbe for mot staten i et lengre perspektiv. Men uten en reform i stipendsystemet, så vil en økning av pengepotten være som å frakte gress til Gressholmen. Det vil nok øke trivselen til kaninene som lever der, for en tid, helt til kommer til et nytt vippepunkt hvor de er for mange kaniner i forhold til næringsgrunnlaget.
Kjernespørsmålet er; skal vi ha mange magre kaniner eller skal vi sublimere sexdriftene til et mer fokusert og mindre dysfunksjonelt kunstfelt (ref punkt 1) og 2)). At kaniner er så kåte at de ikke klarer å regulere dette får være deres problem.
Manifest 2007 og billedkunstnernes krav kan sees ut fra et generelt prinsipp om at det skal være plass til alle landets borgere innenfor velferdssystemet i Norge. Kulturen er et særskilt område, av så stor verdi for samfunnet at den bør vernes fra kommersielle markedsprinsipper, på lik linje med prinsippet om fri forskning. Dette er det til dels enighet om i samfunnet. Vi kan si at det å befatte seg med kunst er noe som skiller menneskene fra dyrene, noe som gjør at vi når dagen er omme, når eggene er lagt, magen fylt (sic!) kan vie våre hjerter og våre små grå til noe unikt, verdifullt og utfordrende, noe som er intellektuelt og emosjonelt overskuddsfylt. Å faktisk ha overskudd som sivilisasjon til å spørre hverandre og oss selv om hvem vi er! Dette overskuddet, som vi rett nok bør kalle et historisk privilegium, gjelder både for publikum og kunstner.
Stipendmidlene og -ordningene er ikke blitt utbygget i takt med antall aktive kunstnere eller med økningen i den generelle levestandarden og prisutviklingen i samfunnet (tenk for eksempel på hva det i dag koster å bo). Ingen kan leve av heder og ære. Voksne mennesker og deres barn kan ikke spise gode kritikker til middag. Dette handler altså ikke om at en er heldig som kan få lov arbeide med det man liker best. Det finnes ikke hold i påstander om at en kunstner ikke er god nok om man ikke selger kunst for en alminnelig årslønn. Dette er så godt som umulig, med unntak for noen veldig få som blir gjenstand for spekulasjoner i samlermarkedet. Men historien er også full av eksempler der den økonomiske verdien har kommet til etter kunstnerens død.
Det er allikevel fritt frem for landets borgere å besøke utstillinger og se kunst av alle landets kunstnere. Jeg vet ikke hvor stilig folk egentlig synes det er, hvis de tenker på det faktum at hele utstillingen meget mulig kan være produsert over lang tid av kunstneren uten noen økonomisk kompensasjon. Her vil jeg velge å tenke det beste om folk.
Kulturpolitikerne og “byråkratene bør vekkes opp av dvalen etter det langvarige fraværet av argumentasjon for egne saker fra billedkunstnernes side. Her kan nevnes blant annet reformene i museene og kunstutdannelsen, nedskjæring av antall garantiinntekter, bortfall av Kulturrådets innkjøpskomité, dette er endringer som har gjort samtidskunsten og billedkunstnernes kår smalere de siste årene. Har noen fagforening egentlig protestert? I så fall har den ikke informert sine medlemmer.
Billedkunstnernes fagorganisasjon må la seg høre i offentligheten! Og den stadige utmattende innbyrdeskrigen blant kunstnere, der alder, teknikktilhørighet og kunstsyn til tider har preget NBKs landsmøter (vår demokratiske arena!) så mye at det er like fristende for de nye kunstnerne å gå inn i organisasjonslivet som å spise en gammel sur sokk, må det bli slutt på. Ingen tjener på dette, hverken gammel eller ung, berømt eller bortgjemt.
Kunstnerne har like mye å hente på å stå samlet i dag som under Kunstneraksjonen i 1974. Det vil gange ALLE kunstnere å stille seg solidarisk bak krav om ulike ordninger som er tilpasset alle faser i kunstnerens livsløp. Det trengs en utvidelse av både arbeidsstipendier og garantiinntekter. Garantiinntekten skal fungere som en sikkerhet i bunnen og beløpet må justeres opp og tilpasses normale leveutgifter i dag. Den opprinnelige ideen for garantiinntektsordningen var at den skulle gjelde alle yrkesaktive kunstnere, et krav som bør revitaliseres i 2007. Det er viktig å se på hva som er betingelsene for å kunne bli et helt livsløp i yrket. Kunstneryrket er preget av så hard konkurranse at ingen kan forvente at en kunstner er på toppen av popularitetsbarometeret gjennom hele sin karriere, det betyr ikke automatisk at vedkommendes kunstneriske nivå har falt. (De fleste vet at det er flere mekanismer som til en hver tid spiller inn på kunstscenen enn kunstnerisk kvalitet alene.) Men om så var, hvem ville ønske å kreve at en gammel rørlegger skal legge fra seg tanga så lenge rørene holder og jobben blir gjort med tilfredstillende resultat. Garantert minsteinntekt, som det en gang ble kalt, er en grunnleggende ordning, den skal gi garanti for å kunne overleve i faget. Arbeidsstipendene derimot kan være et offensivt virkemiddel og øke en kunsters virksomhetsnivå enormt. Derfor må disse utvides i antall og størrelsen må økes til et beløp det er mulig å kunne leve av mens man arbeider. Beløpet må minst fordobles for at dette skal være mulig.
Når kunstnere blir syke, får barn eller står i andre prekære livssituasjoner faller de ofte delvis eller helt ut av sitt yrke. Det er flott at Manifestet tar opp denne virkeligheten. Å få staten til å innrømme kunstnere den samme tryggheten som andre yrkesgrupper anser som en selvfølge, burde være et overmodent fagpolitisk krav i 2007. Det betyr nødvendigvis at man må etterspørre en tilpasning til de eksisterende sosial- og trygdeordningene. Et konkret forslag kan her være at det IKKE er den faktiske (og manglende) inntekten som legges til grunn for sosiale rettigheter som pensjon, sykepenger, fødselspenger og arbeidsledighetstrygd, – men at man i stedet benytter en fast sats som beregningsmodell (i en størrelsesorden det ville vært mulig å leve av). Dette vil være å bringe selve prinsippet om en garantert minsteinntekt for kunstnere til også å være gjeldende innenfor trygdesystemet (NAV). Det må være det nedlagte arbeid i form av kunstnerisk aktivitet som gir rett til ytelsene og ikke som i dag, ens inntekt!
Det bør rettes en skikkelig takk til studentene og Heier for dette innspillet. Manifestet bør NBK, og også UKS bruke for alt det er verdt, organisasjonene må rette disse kravene til staten med full kraft!
PS.
Til diskusjonen om skattefritak: Det er vel knapt noen kunstner som lar seg forhindre i å utføre sitt arbeid på grunn av for høy skatt på sin kunstneriske virksomhet. De fleste tjener så lite på denne at de etter at produksjonsutgifter er trukket fra, i beste fall sitter igjen med svært lite å betale skatt av. Det er jo nettopp den manglende inntekten for utført arbeid som er problemet for kunstnerne. Skattefritak vil kunne medføre å miste retten til utgiftsførsel, noe som faktisk representerer en viktigere gevinst enn et eventuelt skattefritak for de fleste kunstnere. Her gjelder det å være stø på kalkulatoren.
Når jeg tenker meg om; et eget fradrag inn i næringsoppgaven ville vært en direkte skjønn løsning. Det ville vært en enkel løsning. Det ville vært mulig å sette et fradrag som var såpass stort at det var til gode for mange av oss men likevel ikke høyere enn at man slapp å argumentere mot det opplagte problemet med et generelt skattefritak, nemlig at det finnes kunstnere som faktisk tjener mye.
Dette blir teknisk men frikort hviler igjen på at skatteregimet gjør forskjell på lønnsinntekt og næringsinntekt.
Så vidt jeg kan se så går frikort kun på lønn, og altså irreleveant for mange kunstnere. Om det i tillegg reduserer de etterlengtede rettigheter for arbeidsledighetstrygd, pensjonsordning, syke- og fødselspenger som Dynna sier, så kommer man fort på et zero sum game.
Et minstefradrag på 180 000 derimot, vil komme helt til slutt i beregningen av alminnelig inntekt. Det vil sikkert også rent teknisk være mulig legge et eget fradrag inn i næringsoppgaven hvis de er så utrolig redd for at man trekker i fra inntekter man har fått i omsorgssektoren. Det er ikke det at jeg ikke skjønner problemstillingen, men kunstnerne, som Manifestet sier, subsidierer kulturnorge også med inntekten fra omsorgssektoren…
Hvis denne “frikort”-ordningen oppad til f.eks 180 000 også innebærer at dette inntektsgrunnlaget ikke innregnes i pensjonsopptjeningen eller ikke teller som grunnlag for stønad ved ledighet, bør man være klar over at dette er en gave som også vil ha sin kostnad i kroner, og netto derfor er verdt mindre enn det brutto skattefritaket. Kostnaden blir relativt mye høyere dersom man trenger den tryggheten som faller bort i form av pensjonspoeng og i utmåling av barselpermisjonspenger og arbeidsledighetstrygd, hvis man trenger disse stønadene.
Leif Inge, et liknende forslag som det fra EFN vil komme fra Bergen kommune i forbindelse med at kommunens kunstplan blir lagt ut på endelig høring (hvis jeg har forstått gangen rett). Såvidt jeg har forstått, skal det formuleres som en form for utvidet frikort, slik at kunstnere ikke må skatte av inntektene fra kunstnerisk virksomhet (altså ikke dersom de tjener penger på å jobbe i omsorgssektoren) inntil et visst beløp (feks 180 000). Et slikt skattefritak vil, som du også skriver, stimulere til faktisk kunstnerisk aktivitet. Samtidig er det viktig at skattefritak er et minimalt tiltak i forhold til en gjennomgang av eksisternede ordninger mht. trygd, nav-ordninger osv. mao. enkelt å gjennomføre.
Når manifestet søker en reformdebatt om det stipendsystemet vi allerede har
(for de som ikke har lyst til å scrålle opp igjen; sitat De eksisterende ordningene er også i for liten grad basert på faktisk aktivitetsnivå. Stipendsystemets kriterier må gjennomgås, og det må bevilges mer til større stipender slik at kunstnerne har mulighet til å arbeide seriøst.)
så er det NBKs sak mer en Giskes sak. Få en brainstorm på alternativene da!
Da debatten gikk om stipendsystemet her på Kunstkritikk for ikke så lenge siden, så foreslo Mikkel McAlinden en flat struktur, hvor alle pengene som går til evaluering og administrasjon skal spares. Alle midlene skal fordeles gjevnt blant de som kvalifiserer. De som kan vise til større aktivitetsnivå og større etterspørsel fra ytterverdenen, skal kunne få støtte til å produsere større prosjekter. Det høres mer ut som Norsk kulturråd enn Stipendsystemet, det får så være.
Større og fristillende stipender “ i dag “ vil bety en omfordeling av de midlene som er, feks til kun 3 og 5 årige arbeidsstipend. Det ville bety langt færre stipender, men bedre, og bidra til at fler kunstnere fikk opparbeidet seg noen rettigheter som arbeidsledighetstrygd, pensjonsordning, syke- og fødselspenger som Manifestet etterlyser. Det vil kanskje også kunne fungere som et amatørfilter da terskelen kunne oppfattes som høyere.
Så får lobbyvirksomheten mot Giskestaten være litt mer nytenkende. Når Elektronisk Forpost Norge for en tid tilbake foreslo å innføre skattefritak for kunstnere &c etter modell fra Irland, så var det et utrolig godt forslag, og som direkte ville premiere faktisk aktivitet.
Dette er herlig naivt.
Blir omtrent som at alle som har lyst til å være fotballproff skal få lov til å kalle seg fotballproff, få arbeidsledighetstrygd i de periodene de ikke er utleid til Barcelona, samt pensjonsordning.
Vil det samme gjelde for band-medlemmer? Arbeidsledighetstrygd når spillejobbene uteblir.
Poenget er jo at hvis man ikke er istand til å levere det som kreves så blir det ingen kroner i kassa. Da må man rett og slett finne på noe annet.
Sorry!
Dynnac, du har så rett i måten du misforstår meg. Når jeg snakker om forskning og helse (og her må jeg legge til at jeg klarte å utelate at jeg tenkte på SPRÅKforskning), mener jeg ikke å veie de ulike typene fag opp mot hverandre med hensyn til hvor stor viktighet de har i samfunnet. Naturligvis er helse mer grunnleggende nødvendig for liv som sådan. Jeg tenker på statusen som fag, og dermed en generell aksept for at det finnes en logikk, et mål og et språk som ikke nødvendigvis hele resten av samfunnet kan eller vil ta del i.
Spør vi oss til stadighet hvorvidt for eksempel forskning på genetivsendelser i middeladeren har en reell betydning for samfunnet nå? Eller om det er noe vits i å prøve ut klinqualex mot kikhoste? eller om vi tjener på å finne ut av når neste kommet kommer nerme jorden og vi kan se stjerneregn?
Det som gjør at kunst fortsatt har en bit å gå for å oppnå autonomitet, dvs faglig integritet og råderett, er at kunst til stadig blir satt spørsmålstegn ved som vare. Og kunst befinner seg jo på ett vis midt i mellom, som også litteratur, musikk og veldig mye annet gjør.
Andre fag overlever i utdanningsinstitusjoner, som du sier. Fordi aandre utdanningsinstituasjoner har økonomi til og rettningslinjer for forskningstid. På kunsthøyskolen i Oslo løser man problemet med at lærere må holde seg oppdatert ved å ansette dem i 50%stillinger. Altså må forskningen, oppdateringen osv skje i egen tid – ulønna – i motsetning til universitetsansatte som kan gjøre dette i arbeidstiden. Og både universitetet og kunsthøyskolen en offentlige institusjoner for høyere utdannelse. Så hvorfor denne forskjellen?
Jeg er ellers enig i at det ikke er det offentliges ansvar alene at det er næring i kunstfaget. At det offentlige skal akseptere kunst som fag og sørge for fullgode produskjonsvilkår, betyr heller ikke at samarbeid med næringslivet på andre måter er fy-skam. Velkommen skal de være, de som skulle ønske å spille rollen som mesen. Men produksjonsvilkår, her forstått som rettigheter til pensjon, sykelønn og andre STATLIGE goder er det offentliges ansvar.
Kunstnere har det nok mye bedre i Norge enn i mange land, både i og utenfor europa. Men det har vel andre lønnsmottagere også?
Christer Dynnas har noen veldig viktige poenger her.
For Manifestets §2, om arbeidsledighetstrygd, pensjonsordning, syke- og fødselspenger, så er dette alle størrelser som er definert gjennom det skatteregimet som er for lønnsmottagere, ikke andre frilansere, andre gryndere og andre selvstendig næringsdrivene. (Premisset for å kalle arbeidsgodtgjørelse for lønn er at arbeidsgiver skal trekke skatt av den. Alt annet er ikke lønn.)
Hvis §2 skal tas bokstavlig, så betyr det at kunstnere skal få lønn, og det betyr nesten at kunstnere skal ha ansettelser. Det siste er ikke helt sant, for de flerårige arbeidsstipendene og garantiinntektene fungerer som lønn slik det fungerer i dag. Denne lønnen er per i dag mindre enn minstepensjoner.
Hvis §2 skal ta høyde for de fleste kunstnernes virkeligelighet, så betyr det at de forsikringene som andre frilansere, andre gryndere og andre selvstendig næringsdrivene må betale for må dekkes av noen.
(Det er i parantes bemerket nettopp disse kostnadene som gjør livet for alle frilansere, gryndere og selvstendig næringsdrivene ekstra surt, og gjør at vi i praksis må tjene 80000 mer enn en vanlig lønnsmottager brutto for å få det samme netto).
Manifestets lille lapsus? er kan hende at man ikke får tydelig nok frem at det man søker med dette Manifestet er å påpeke fraværet av sosiale ytelser à la de som eksisterer innenfor arbeidslivets rammer, med andre ord: tryggheten som ligger i å stå i lønnsarbeidernes rekker. Men skal man oppnå disse godene må man også argumentere for at man er å anse for en sånn en. Iallfall om det skal skje innenfor dagens system.
I dag er det jo sånn at om ikke man er lønnsmottager får man ikke del i denne virkeligheten: det trygge, norske sosialdemokratiet anno 2007, for uten lønnsslipp å vise til behandler systemet deg som en out sider. Svakere kontrollmekanismer er en pragmatisk begrunnelse for slike åpenbare urettferdigheter som at de som står utenfor lønnsmottagernes rekker ikke har krav på å få sin inntjening vurdert som grunnlag for ledighetstrygd slik lønnsmottagere får på grunnlag av sin lønn.
Her kan faktisk kunstnerne som støtter Manifestet gjøre felles front med næringsdrivende og gründere*, som mer enn noen andre på arbeidsmarkedet fra den ene dagen til den andre står i fare for å miste næringsgrunnlaget sitt. Eller lønna, om du vil. *(Disse folka, eller problemstillingene som vedrører dem, står det titt om i Dagens næringsliv, Kapital og Aftenpostens økonomiseksjon. Sjekk dem. Sammen står man sterkere, heter det.) NB: Anne B. Jensen i DN skrev, så vidt jeg erindrer, nettopp om saken ut fra et slikt perspektiv, eller iallfall forsøksvis. Men at de gamle ble satt på 80-tallsrestauranten Bagatelle for kvelden virket vel ikke akkurat politisk oppklarende.
Til Munthes siste innspill om at det svekker tiltak av denne typen at vi i dag ligger under for «profesjonalisering, sektorisering, ansvarsfraskrivelse» med mer kan man kanskje heller fremføre at man i denne situasjonen med fordel kan alliere seg med jurister, økonomer, sosionomer et al om manifestet skal ha noen forlenget virksomhets- eller slagkraft. For å gjennomføre reformer som gir ordninger som er praktisk gjennomførbare i tillegg til mer rettferdige enn dagens regler, bør det nok også fremsette konkrete løsninger på å avvikle denne forskjellsbehandlingen som rammer kunstnere uten fast arbeid. Å overlate løsningene til byråkratene eller politikerne gavner sjelden saken. Det er nok å ta tak i…
Kan bare snakke for meg selv, men Lise – jeg har IKKE hevdet at kunstnerisk produksjon ikke er et offentllig ansvar. Tvert i mot kan jeg tenke meg flere gode grunner for å mene nettopp at “Kunstnerisk produksjon er et samfunnsanliggende og et offentlig ansvar.”
Men jeg etterlyser en begrunnelse fra de som står bak manifestet.
Det er mange som er gode til å argumentere for et statsstøttet landbruk, eller veiutbygging i regi av det offentlige, derfor er dette samfunnsområder der bare et fåtall stiller spørsmålstegn ved de offentlige milliardene som brukes til dette.
Ønsker man en større andel av fellespotten, må man kunne argumentere.
Og det er relevant å spørre om hva samfunnet får tilbake.
Hvorfor kunst angår felleskapet og bør finansieres av vår felles kapital.
Hvorfor kunstnere skal spesialbehandles i forhold til mange andre yrkesgrupper. Eller evt. likebehandles med andre yrkesgrupper.
Jeg syns det er flott at kunstnere kommer på banen og heiser det kunstpolitiske flagget. Men manifestet, slik det nå er formulert, inneholder dessverre ingen kunstpolitisk begrunnelse utover en løs og ubegrunnet påstand.
Jeg er veldig enig i at påstanden om at «kunstnerisk produksjon et samfunnsanliggende og et offentllig ansvar» krever og fortjener en god argumentasjon. Å samenligne det med helse er litt far fetched, men spørsmålet er relatert til et større felt der flere nasjonale interesser paret med kulturelle aktiviteter er sett på som offentlig ansvar, så som fjernsyn, teater og popmusikk (og her rykker det litt i den blå hjernehalvdelen, det må jeg innrømme).
Wowiezowie, dyktige kunstnere lager god kunst – at man skaper bedre kunst under press er en myte. Nå kan det hende jeg misforsto deg men reelle økonomisk, helsemessig og andre typer grunnleggende problemer vil for de fleste oppstå som noe negativt som tar energi bort fra det de heller vil bruke tiden på – nemlig kunst.
Når det er sagt er det vel få som gjennomfører en 6 års + kunstutdannelse uten å forstå at de mest sannsynligvis kommer til å ha økonomiske problemer, man forholder seg til realitetene men det betyr jo ikke at man ikke kan jobbe for å forandre disse?
Manifestet belyser mange viktige punkter, og så vidt jeg ser er jo flere av punktene snakk om å organisere disse midlene bedre? Og jeg er enig med deg at Norge har det mye bedre enn mange andre steder i henhold til støtteordninger, det skal vi være glade og takknemlige for de som jobbet for dette. Ett viktig punkt er at vi har et magert næringsliv som støtter kunst her til lands (I forhold til f.eks England) – det er vel ikke akkurat en stor generell forståelse av verdien av samtidskunst i befolkningen.
Klar man kan lage kunst uten støtte, men akkurat som det er frustrerende å skrive søknader er det også frustrerende å ‘make art on a shoestring’.
Enig med pippi og dynnac. Kunstnerisk produksjon er ikke et offentllig ansvar.
Jeg mener den gode kunsten oppstår under press og uten offentlige ordninger til å lene seg på. Manifestet virker som en fin tanke, men for meg er det utopi å tro at det gjelder andre regler for kunstnere, sammenlignet med andre yrkesgrupper, når det gjelder problemer med å få utøve sitt yrke etter endt utdannelse. Man må være realist og se sin virkelighet i sammenheng med hvor man befinner seg. Som utdannet kunstner har jeg aldri forventet støtte fra det offentlige. Vil jeg lage kunst, så gjør jeg dette med eller uten støtte. “Å få det til” handler om hvor mye man er villig til å satse på sin kunst og hvem man ønsker henvende seg til. I et så lite land som Norge, med så mange utdannnede- og aktive kunstnere, sier det seg selv at det ikke er mulig for alle å få tildelt offentlige støtte ordninger eller stipender. Samtidig er det vel verdt å bemerke at svært få land har slik velfærd vi besitter her til lands – det er på tide å slutte å klage. Ut av systemet! Ikke inn i systemet! Det tror jeg er absolutt det beste å velge, for da slipper man irritere seg over alt man ikke får. Og, det blir også mer tid til å konsentrere seg om å lage kunst istedet for å sitte å skrive masse søknader.
Jeg savner
“ som Pippe gjør “ litt begrunnelse eller bakgrunn for manifestets innledende postulat om at «kunstnerisk produksjon et samfunnsanliggende og et offentllig ansvar.»
Når I. Munthes i sitt svarinnlegg grunngir dette med at «forskning» og «helse» er det, kan man jo fort gjøre gjeldende at kunstnerisk produksjon har de samme offentlige ordningene som ytes innen helse og forskning – om enn i mindre målestokk. (For forskning innen humaniora og realfalene gjøres som kjent i hovedsak ved offentlige undervisningsinstitusjoner. Kan man tolke manifestet dithen at man ønsker flere stillinger innenfor den statlige undervisningssektoren/ kunstutdannelsene ved at lærerkreftene her forventes å være utøvende/ forskende kunstnere i sin produksjon??)
Hva angår helse er det samfunnets ansvar gjennom både et offentlig helsevesen òg utdannelsesinstitusjoner med hertil hørende forskning. Men her syns jeg parallellen til kunstnerisk produksjon er mye vanskeligere å få tak i, og det syns kanskje Pippi også, så kan vi utbe en nærmere forklaring fra noen i menigheten?
For mange utenfor menigheten er det heller ingen tvil om at å være kunstner er et fag og en profesjon, men som de fleste fag og profesjoner er det ikke det offentliges ansvar å sørge for at det er næring i profesjonen. Altså at man kan leve av denne. Balansen det krever overlates til samfunnets ulike aktører, med mindre det er god grunn til å understøtte produksjonen som leveres.
Premisset at «kunst er et fag» berettiger jo ikke automatisk at det, slik Munthe hevder, «et offentlig ansvar at betingelsene for kunstproduksjon er tilrettelagt, at mulighetene for at nyvinninger og sære interesser, refleksjon og faglig fordypning finnes.» Det høres veldig selvgodt ut, i mine ører. Hvis det var så innlysende at det offentlige har ansvar for at «slikt finnes» “ med noe i nærheten av status av verneverdig virke, ville jo alle profesjoner og fag ha krav på tilsvarende vern? Jordbruk, helse, utdannelse og kultur er blant de oppgavene man har sett på som nødvendige et vern, om enn i ulik størrelsesorden. Hvem kan hevde at det er berettiget med flere eller mere, uten at de selv har hånden i den pengesekken de søker å øke størrelsen på?
Manifestets punkter har mye for seg, der man søker å spisse eksisterende ordninger. De gir god grunn til å hevde at kunstnerisk produksjon er bra tilgodesett i forhold til mange andre profesjoner og fag, og særlig om man ser ut av Norge. (Det er lov.)
Men la meg legge til at jeg syns ikke punkt 3 har noe i manifestet å gjøre. Jeg spør som pippi, hvorfor skal vi, samfunnet, bruke ressurser på å understøtte kunstens produksjonsforhold utover dagens meget magre ordninger? Gir en slik støtte noen garanti for at kunstproduksjonen kommer med mer «nyvinninger og sære interesser, refleksjon og faglig fordypning»? Til glede for hvem?? Hvor er manifestet som gir lyd til hva samfunnet kan forvente tilbake? Skal den kunstnerisk produksjonen få mer relevans, yte samfunnet større motstand “ eller, hva er det egentlig vi blir bedt om å investere ytterligere i? (En ren undring fra min side, uten drahjelp fra kunsten).
En mulig fremgangsmåte er at vi i grunnorganisasjonene som skal være tilstedet på årets Landsmøte i NBK, går samlet sammen med krav til NBK´s styre om å fokusere sitt arbeide akkurat på disse punktene manifestet tar opp. Det er forsovet slik mandatet til hva NBK skal jobbe med legges hver gang, men ettersom det eksisterer en misnøye med strategien og resultatene av NBK´s prioriteringer, vil det sikkert være en fordel om alle grunn-og distriksorganisasjonene og derav alle medlemmene, sender et tydelig samlet signal til NBK om å ta for seg disse viktigste sakene; og sette inn støtet her.
Manifestet formulerer godt de viktigste fagpolitiske sakene, og saker som handler om vår fremtid. Det er et godt utgangspunkt for NBK, som kanskje har lagt for mye av energien i å sloss mot allerede vedtatte bestemmelser fra departementet, ( som f.eks et kunstfagstipend som forsvant i 2001!-og sammenslåinger..) og slik havnet i en bakevje, istedefor å konsentrere seg om et par saker, og heller ligge i forkant og slik presse departementet til å følge NBKs agenda istedenfor.
NTK er gjerne med å fremmer sakene i Manifestet under NBKs landsmøte.
Gunvor Nervold Antonsen, styreleder i Norske Tekstilkunstnere.
Mye av problemet med dagens fagorganisjasjoner, og det tror jeg gjelder fler enn de kunstfaglige organisasjonene, er vel kanskje ett holdningsmessig etterslep til hvordan de skal brukes, hvem og hvordan de skal representere medlemmene og hvilken rolle medlemme skal spille. Mellom 70-tallet og i dag ligger et hav av profesjonalisering, sektorisering, ansvarsfraskrivelse og avmakt. Profesjonalisering av fagorganisasjoner er helt klart et gode, men grasrota mister mye makt og påvirkningsmulighet på veien. Hva kan jeg som medlem bidra med, uten å vie all min tid til organisasjonsarbeid og bli en profesjonell lobbyist? Hvordan kan profesjonelle lobbyister både påvirke beslutninger OG kjenne behovene i en mer “allmenn” medlemsmasse? Bryr du deg om det jeg trenger? Bryr jeg meg om dine behov?
Altså – hvordan kan organisasjoner og beslutningsveier som ble satt og bestemt i en helt annen sosial og samfunnsmessig kontekst fortsatt være effektiv og aktuel?
Kreves det en sosial eller en organisasjonell omveltning? Eller rett og slett og helt enkelt bare en bevisstgjøring? Det største tapet fra 68-generasjonen er nok at vi regner med at nye generasjoner husker tidligere generasjoners handlinger uten å bli fortalt om dem.
Manifestet til Marianne og masterstudentene på KHiO er en begynnelse. Som det er blitt sagt tidligere, må det følges opp får å få reell betydning. Det tror jeg ikke vi trenger å bekymre oss for.
Pippi; hvorfor er kunstnerisk produksjon et samfunnsanliggende og et offentllig ansvar? nja, hvorfor er forskning et offentlig ansvar? Eller helse?
Å være kunstner er et yrke, kunst er et fag. På lik linje med andre fag er det et offentlig ansvar at betingelsene for kunstproduksjon er tilrettelagt, at mulighetene for at nyvinninger og sære interesser, refleksjon og faglig fordypning finnes.
God søndag!
æKunstnerisk produksjon er et samfunnsanliggende og et offentlig ansvar.”
En påstand som dette trenger en begrunnelse dersom manifestet skal ha verdi for andre enn menigheten.
Så: hvorfor er kunstnerisk produksjon et samfunnsanliggende og et offentlig ansvar?
Hei, jeg kan bare si meg enig med Henrik Placht i at dette prosjektet er veldig viktig og bra. Det er også helt klart at et slikt prosjekt står og faller på om det følges opp eller ikke. Men det er jo Marianne Heier og masterstudentene klar over selv. Som billedkunstner og for tiden også som kunstnerisk leder i en kunstforeningen kan jeg bare nikke bekreftende når jeg leser punktene i manifestet. Placht skriver at det må jobbes på toppen i systemet (jeg antar han mener innen samfunnsystemet og ikke innen fagorganisasjonene) for å få gjennomslag for våre fagpolitiske prioriteringer. Det er nok riktig, men de politiske signalene som fanges opp på toppen kommer som oftest fra forskjellige grunnplan og fagmiljøer. Lobbyvirksomhet er veldig viktig, men uten en solid forankring i fagmiljøet og i de representative organisasjoner kan det bli vanskelig å få gjennomslag for sine fagpolitiske målsetninger. Dette er vi sikkert enige om. Spørsmålet er vel heller hvilken forutsetninger og kriterier som kan utgjøre et godt grunnlag for et effektivt fagpolisk arbeid med gjennomslagskraft. Skal og kan NBK´s ledelse utføre dette arbeidet på vegne av medlemmene? Til en viss grad ja, men bare til en viss grad. Uten engasjerte medlemmer som aktivt tar del i organisasjonlivet på mange plan tror jeg ikke man skal ha for store forventninger til hva NBK kan få utrettet. Jeg tror at en del av problemet er at alt for mange av oss sitter på sidelinja og venter på at ”noen”, gjerne NBK, skal løse problemene for oss. Fagorganisasjonen NBK kan selvfølgelig aldri bli bedre enn det vi selv gjør den til. NBK er ikke alene om å slite med nyrekruttering og uengasjerte medlemmer. Den brennende troen på og viljen til å kjempe for kollektive løsninger, slik kunstneraksjonen gjorde på 70-tallet, må vel kunne sies å være på sparebluss i dagens samfunn. Nå kan det jo også tenkes at vi tillegger NBK en for stor og viktig rolle. Det viktigste er å utvikle (tverr)faglige miljøer og fora som kan fungere som premissleverandører innen debatten om kunstnernes levevilkår. Uten en engasjert basis tror jeg det vil bli vanskelig å utvikle gode konsepter og strategier hva kunstnerens rolle og betydning i samfunnet angår. Vi må selv være med på å forme og definere vår rolle og betydning i dagens og morgendagens samfunn. Dette krever engasjerte personer som ser på seg selv som et politisk handlende subjekt. Når mange nok selv tar ansvar og organiserer seg for å få gjennomslag for sine ideer vil vi kunne få en reell innflytelse, ikke ulik kunstneraksjonen på 70-tallet, på nytt. Dette er fullt mulig, det står ihvertfall ikke på pengene, også i en tid hvor den rådende ideologien er at enhver er sin egen lykkes smed.
Aage Langhelle
Dessuten: det må en holdningsendring til blant offentlige institusjoner som NAV, Lånekassen etc som belærende forteller at “du kan ikke leve av kunsten” osv, med deres hånlige forsøk med trusler og tvang til omskolering til det de kaller samfunnsnyttige yrker som truckfører og vikarbyrå-formidlete dagligvarekassaekspeditører, fordi man ikke oppfyller en slags almenn form for mal mtp lønnsinntekter og arbeidsintervaller.
Jeg synes umiddelbart dette så fint ut. Kikka på det på tøyen også. Og så er den neste tanken; burde ikke musikere og artister gjør noe lignende?
Jeg tror alle er enige med deg, Henrik, i at NBK ikke fyller sitt mandat på særlig tilfredsstillende måte. Problemene du lister opp er bare noen i en rekke som er ganske lang og alvorlig. Det er absolutt ikke min mening å hevde at man skal akseptere tingenes tilstand, snarere tvert imot. Men jeg tror man må huske at et styre ikke er fast ansatt. Styremedlemmene er valgt som representanter for en medlemsmasse, og er dermed utskiftbare etter vanlige demokratiske spilleregler. Dersom unge kunstnere deltar mer aktivt i organisasjonslivet vil det også være mulig for oss å få langt større innflytelse over NBK enn vi har nå. Å opprette et nytt organ som skal ha tilsvarende forhandlingsrett med staten som NBK har i dag er neppe særlig gjennomførbart. Forbundet Frie Fotografer, som hadde egen forhandlingsrett, bestemte seg nylig for å bli grunnorganisasjon under NBK, som dermed overtar også deres forhandlingsrett. Jeg tror vi må innse at det ikke er noen brukbar vei utenom NBK i møtet med staten. Det handler heller om å forme organisasjonen slik at den faktisk representerer interessene til den medlemsmassen den er ment å ivareta.
Jeg er forresten ikke sikker på om jeg skjønner helt hva du mener med at det må ’jobbes på toppen i systemet’, kanskje vi snakker litt forbi hverandre? Idéen om å kuppe NBK er jo ikke ny, og den ligger i grunnen ikke så fjernt fra manifestets intensjon. Det er heller ikke vanskelig å forstå frustrasjonen man kan føle med systemets treghet. Men hvis man ikke følger en demokratisk prosess, tror jeg neppe utfallet vil være særlig heldig på sikt.
Dette blir kanskje litt vanskelig å følge, men jeg legger inn innleggene mine i samme rekkefølge som Henrik Placht. Håper det blir mulig å følge tråden:
Du har helt rett, Henrik. Alle kan skrive ønskelister, problemet er hvordan ønskene kan fremmes på en effektiv og realistisk måte slik at de leder til konkrete resultater og reelle politiske vedtak. Ett av de viktigste resultatene Kunstneraksjonen ’74 oppnådde, var at kunstnerne fikk forhandlingsrett med staten, som også innrømmet et ansvar overfor kunstnerne og deres arbeid ved å akseptere det såkalte ’trepunktsprogrammet’. Denne retten forvaltes gjennom et solid oppbygget og relativt komplekst organisasjonsapparat. Som de fleste demokratiske systemer, kan dette til tider virke ganske tungrodd og tregt, og det er slettes ikke alltid man har følelsen av å nå frem eller å bli hørt. Den store responsen vi har fått på prosjektet vårt er veldig hyggelig for oss, men den tyder nok dessverre også på at norske kunstnere ofte ikke føler seg spesielt godt ivaretatt gjennom systemet slik det praktiseres i dag. Det kan virke som om det råder en generell avmakt, i noen tilfeller en direkte uvilje og mistillit overfor organisasjonene som skal representere oss. Vi vet ofte ikke hva de gjør, hvem de er, hvilke interesser de ivaretar, hvordan de fungerer eller hva de oppnår. For mange fremstår det som bortkastet tid å engasjere seg i dem, det er tid som stjeles fra egen kunstnerisk virksomhet og som tilsynelatende ikke fører til stort. Kunstnernes interesseorganisasjoner sliter blant annet med dårlig rekruttering blant unge og nyutdannede kunstnere, noe som gjør at disse vanskelig kan være med på å forme nye ordninger i forhold til egne behov. Det kan virke som om systemet vårt har sovnet litt inn.
Manifest 2007 er likevel ikke ment å representere et alternativ til de eksisterende organisasjonsstrukturene. Man kan ikke hoppe bukk over den demokratiske prosessen selv om det kanskje kan være fristende. Femten underskrifter på et dokument er naturligvis også langt fra nok til å kunne forplikte politikerne til direkte tiltak. Prosjektet har heller som målsetting å bidra til en revitalisering av aktiviteten i organisasjonene gjennom å peke på at det har fungert i tidligere sammenhenger: de ordningene vi har i dag og som fortsatt er av grunnleggende betydning for kunstproduksjonen i Norge generelt, er et direkte resultat av kunstnernes egen innsats. Manifestet vårt er overlevert til diverse organisasjoner som bruker det i forberedelsene til den kommende levekårsundersøkelsen, og som vil sende det oppover i systemet. Det er også levert direkte til departementet. Vi har flere planlagte utstillinger og presentasjoner av prosjektet rundt omkring i Norge i tiden som kommer, og håper på denne måten å nå flere kunstnere enn bare de som bor i Oslo eller har tilgang på underskog.no. For flere av oss vil det være aktuelt å påta seg verv i interesseorganisasjonene. Vi tar også gjerne imot innspill og idéer, og vil gjerne samarbeide med andre interesserte. Å skrive under på manifestet betyr at vi vil engasjere oss for kunstnernes interesser innenfor “ og i samarbeid med “ det systemet som allerede finnes. Det ville vært naivt å se dette engasjementet som avsluttet bare fordi manifestet er stilt ut på TWT og middagen på Bagatelle er over.
Det er kunstnerne selv som har best innsikt i hvordan situasjonen vår er, og det er vi som må fremme krav slik at kommende ordninger kan tilpasses produksjonsvirkeligheten vår på best mulig måte. Det haster med dette arbeidet. I det siste har vi sett flere eksempler på at politiske vedtak vedrørende kunstinstitusjoner og støtteordninger fattes uten kontakt med feltet det angår. Levekårsundersøkelsen og resultatene den fører til bør ikke bli nok et eksempel på denne typen praksis. Den beste måten å unngå det på er at kunstnerne, aller helst i samarbeid med andre aktører i feltet, samler seg og deltar aktivt i utformingen av den. Dette arbeidet er allerede igangsatt flere steder, og angår alle kunstnere og kunstprodusenter i Norge. Jeg har akkurat mottatt invitasjon til Generalforsamling på UKS 28/3. Det er en viktig anledning til å kunne delta i denne prosessen. Det er bare å håpe at mange finner veien dit!
Marianne: for det første skiller jeg mellom styret og de ansatte. Det er en selvfølge og det skrev jeg også. Jeg har et både styre og ansatte selv så jeg vet da hva jeg snakker om. Det å ækuppe” er jeg ikke for. Jeg operere kun med demokratiske prinsipper. Det jeg gjør er å kritisere styret i NBK og daglig drift samt andre ansatte fordi de ikke gjør den jobben som etterlyses sett i lys av ditt og dine kollegers manifest. Nå kjenner jeg ikke de ansattes arbeidsinstrukser i NBK men klart det må foreligge slike ting og hva de har av prioriterte arbeidsopgaver (burde vært sjekket…). Disse kommer sikkert fra styret og blir vedtatt på generalforsamling (se vedtekter).
Det jeg mente med å jobbe på toppen handler om lobbyisme. Det koster det penger for å få mer informasjon av meg om. Vi kan debattere oss grønne, gule og blå men handling er det som må til. Det jeg spurte om i mitt første inlegg var om dere har æguts” og evne til å gjøre noe med dette og hvordan.
2.
Takk for et godt og grundig svar Marianne. Her er mitt syn: NBK er det organ som skal ivareta våre interesser og derfor burde gjøre denne jobben. Det er tross alt de som er betalt og ansatt med våre penger fra medlemskontigenten. Det er de som skal ivareta våre interesser og representere oss. Ta en titt på navnene på de som sitter i styret til NBK samt driftpersonalet og still deg følgende spørsmål: Kan disse mennkeskene forandre våre levekår ? har disse evner til å gi meg de grunnlegende rettigheter jeg trenger ? Jeg tror ikke noen der har nettverk til å få til selv de minste ting. Og jeg må si jeg er meget skeptisk til hva NBK egentlig klarer å få til sett i lys av alle deres fullstendige mislykkede strategier. Det er dårlig ledelse, dårlig styre og elendig lobbyister. NBK er ikke roten til alt ondt, jeg sier ikke det; men det må jobbes på toppen i systemet for å få ting gjordt.
Jeg representerer et kull i Kunstakademi utdannelsen i Norge som mistet kunstfagstipendet i 1997 samt mistet etableringsstipendet som ble innført i 2002 et å etter jeg gikk ut i 2001. Min generasjon ble fulstendig ærævkjørt” som vi sier på Årvoll. Kuttene i innkjøpsordningen, se alt rotet i stipendordningen, høstutstilingen, stipendutstillingen etc De burde legge ned hele høstutstilingen, bruke pengene på lobbyister i regjeringen som kan få ting gjordt, profesjonalisere stipendordningen slik Lars Ramberg foreslo i høst og legge ned stipendutstillingen frigi disse midler til investeringer, samt Kustnernes hus kunne hatt en bra utstilling istedenfor.
Et tydelig tegn på dette er jo at dere tar opp, formulerer det som er fremholdt i deres manifest noe som NBK burde ha gjordt for lenge siden
Etter oppfordring av samtaletråd i underskogen limer jeg inn mine innlegg i denn saken under i mine spørsmål og svar i rekkefølgen 1, 2, 3 osv-
Henrik
1
Veldig viktig og bra. Hvordan skal dette gjennomføres ? Finnes det en plan og hvem er ansvarlig for gjennomførelsen av at dette? Blir dette lobbyert for slik at det juridiske blir forankret hos myndigheter ? Hva mener dere med å æsette kunstpolitisk dagsorden”? Alle kan lage ønskelister men konkrete tiltak og iverksetting må til. Veldig spent på svar fra de ansvarlige