Et åpenbart uttrykk for kolonialistisk ideologi
Det ble et svare rabalder i norske medier da samlingsdirektør ved Nasjonamuseet, Stina Högkvist, kom i skade for å omtale Christian Krohgs maleri Leiv Eiriksson oppdager Amerika som «kolonialistisk». Daværende direktør Karin Hindsbo rykket straks ut med en dementi på kollegaens vegne. Fjorårets mest leste sak på Kunstkritikk i Norge var Mariann Enges kommentar, der hun blant annet kritiserer museet for å mangle faglig selvtillit.
Artforums redaktør oppsagt
Artforums redaktør David Velasco ble i fjor vinter oppsagt etter at han publiserte et åpent brev som fordømte Israels bombing av Gaza, uten utgivernes samtykke. Den kraftige reaksjonen sendte tydelige signaler om en ideologisk rift i det amerikanske kunstfeltet som Velasco er langt fra den eneste som har fått føle på kroppen.
– Det er alvorlig
Ved starten av fjoråret ble Kulturrådet brått omdøpt til Kulturdirektoratet. Rådsleder Sigmund Løvåsen bekymrer seg i dette intervjuet med Live Drønen over hvordan grepet får rådet til å fremstå som en underavdeling av et departementsstyrt direktorat. Og han er ikke alene om å oppfatte navneendringen som et signal om at den politiske administrasjonens styrker seg på fagmiljøenes bekostning.
Snillvasking
I denne mye leste kommentaren går Nicholas Norton i rette med kuratorers forsøk på å viske ut formelle hierarkier i kunstfeltet og konkluderer med at slike velmenende forsøk på å gjøre omsorg til øverste prinsipp for utstillingsarbeidet, snarere slører til maktstrukturer enn å avvikle dem.
Amatørtimen
Jeg kritiserte fjorårets Momentumbiennale, kuratert av oslokollektivet Tenthaus, for å være så forelsket i sin egen prosess at de mistet av syne både grensesnittet mot publikum og rimelige krav til kvalitet. Resultatet var «et objekt som for full maskin signaliserer sin egen uegnethet som nav for oppmerksomheten».
Nordens dyreste kunstutdannelse
Ca én million koster det for studenter fra land utenfor EU å ta en mastergrad ved kunstakademiene i Norge, etter den omstridte innføringen av studieavgift. Akademiene rapporterte i høst om et drastisk fall i antall søkere med ikke-europeisk bakgrunn, og Mariann Enge konkluderer med at Norge nå er «et av de hardest bevoktede tårnene i Festning Europa, hvor ikke engang de høyest kvalifiserte og kunstnerisk begavede ikke-europeerne slipper inn».
Kritikkens egentlige krise
I anledning 20-årsjubileet vårt i fjor publiserte Kunstkritikk en rekke artikler om kritikkens rolle og utfordringer. Mest lest av disse var Nicholas Nortons kommentar der han hevder kunstkritikkens marginale rolle i offentligheten skyldes manglende risikovilje blant norske kritikere.
Du er et mål
Brukerideologien er i ferd med å legge kulturfeltet for sine føtter, advarer jeg i denne kommentaren fra fjorårets serie om kritikk. En kunstkritikk som ikke bryr seg om annet enn å kommunisere mest mulig motstandsløst for å tekkes late lesere og politiske velyndere gjør både kunsten og offentligheten en bjørnetjeneste.
Tillit er et nyliberalt moteord
Alf Jørgen Schnell kritiserer KORO og kunstner Lars Rambergs utsmykning på Økern for å gå eiendomskapitalistene til hånde. Vi trenger en abstrakt og mistenksom diskusjon om strukturene som skaper byen, om andre byrom enn kjøpesentre skal bli mulig, mener han.
Fra Bronx til Groruddalen
I denne mye leste og begeistrede anmeldelsen av fotoboken av Oslo Graffiti mimrer Tommy Olsson blant annet over Oslo Sporveiers komiske forsøk på «å piske opp angst og frykt i de tusen hjem med påstander om at kjemikaliene i spraymaling kunne ‘gjøre ditt barn avhengig’», og graffitisaneringen som en kunstsjanger i egen rett.
