I 2022 er det 50 år siden paragraf 213, loven som forbød sex mellom menn, ble opphevet. For å markere dette jubileet har Nasjonalmuseet, Skeivt arkiv og Nasjonalbiblioteket tatt initiativ til å kalle 2022 et «Skeivt kulturår». Sammen skal de tre institusjonene gjennomgå sine egne arkiver og samlinger med et såkalt skeivt blikk for å synliggjøre skeiv kunst og historie. Trekløveret har dessuten oppfordret kunst- og kulturaktører over hele landet til å delta i feiringen, og Kulturrådet delte i fjor ut fem millioner kroner til formålet, etter instruks fra daværende kulturminister Abid Raja.
– Målet med prosjektet er å markere at det er femti år siden avskaffelsen av paragraf 213, den såkalte «homoparagrafen». Vi ønsker å formidle skeive historier om kunst, arkitektur og design fra sidelinjen, sier Emma Damskau til Kunstkritikk. Hun er ansatt i en nyopprettet stilling som koordinator for Skeivt kulturår ved Nasjonalmuseet, og håper kulturåret skaper varige endringer i alle deler av museets virksomhet, fra samling, til utstilling og formidling.
Foruten dette interne, normkritiske arbeidet, skal kulturåret, ifølge Damskau, gi utslag i Nasjonalmuseets program, men hovedsakelig utover høsten. Denne vinteren lanserer Nasjonalmuseet likevel en podcast med skeive kunstnere som forteller om livsomveltende møter med kunstverk, og sammen med Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv vil museet arrangere et større seminar på dagen for 50-årsmarkeringen, den 21. april.
Til høstens arkitekturtriennale har Nasjonalmuseet dessuten invitert det svenske arkitekturkollektivet MYCKET, som arbeider med skeive rom og nattklubbarkitektur, til å innta i Arkitekturmuseet på Bankplassen. Mens klubbkonseptet House of Evrysome skal lage klubb- og kunstarrangementer med et «interseksjonalistisk fokus» under triennalens åpningsuke, forteller Damskau.
Synliggjør normbrudd
I likhet med Nasjonalmuseet har Kode-museene i Bergen opprettet en egen kulturårstilling. Her er Mathias Skaset ansatt som prosjektleder, og den 1. april åpner utstillingen Det skeive blikket på Kode 4, som Skaset har kuratert i samarbeid med Bjørn Hatterud. Utstillingen skal presentere over 150 gjenstander fra Kode-samlingen, som kuratorene har funnet frem til, blant annet via en fortolkende og spekulerende arbeidsmetode, ifølge Skaset.
– Skeive individer er i liten grad speilet i de store museene. For å synliggjøre brudd med normer for kjønn og seksualitet i kunsten har vi derfor gjort research på ulike kontekster med potensial for skeive lesninger, for å grave frem skeive historier og fortellinger som skjuler seg i samlingen, sier Skaset.
Fra januar til april skal Kode i tillegg samarbeide med danseren Mother Cassandra Meraki og dansekompaniet Carte Blanche om prosjektet Bergen Ballroom, hvor det skal arrangeres gratis workshops om voguedans, drag og samtaler om kjønnsidentitet- og uttrykk. Prosjektet kulminerer i Bergens første «vogue ball» den 23. april. Museet har også ambisjoner om å tilføre et skeivt perspektiv på norsk kunsthistorie ved å publisere en antologi som skal utgis sent i 2022.
I tillegg til å se skeivt på Kode, er Bjørn Hatterud invitert til å komme med et skeivt blikk på samlingen til Vigelandsmuseet i Oslo, sammen med kurator Håkon Lillegraven. I en e-post til Kunstkritikk skriver de to: «Det er lite ved Vigelands kunst som er eksplisitt skeivt. Under Skeivt kulturår synes vi likevel at det er interessant å komme med et nytt og skeivt blikk på hvordan kunstnerskapet og ettermælet hans har vært med til å forme forestillinger om kjærlighet, eros, aldring, død, reproduksjon og livssykluser».
Utstillingen åpner 16. juni, og følges av et utendørs sideprogram der kuratorene har bedt kunstnere respondere på Vigelandsparken som et sted for homoerotisk cruising, og at Ruth Maier har vært modell for én av skulpturene. Maier flyktet fra Østerrike til Norge i 1939. Før hun ble deportert og drept i Auschwitz i 1942, møtte Maier lyrikeren Gunvor Hofmo. De to ble sammen, og Hofmo tok vare på Maiers dagbøker, som senere ble utgitt og kommentert av Jan Erik Vold. «Dette betyr at parken berører sterke fortellinger fra norsk homohistorie.», skriver kuratorene.
Utfordrer begreper
På Henie Onstad Kunstsenter åpner en mer forskningsbasert utstilling i relasjon til hiv/aids-epedimien, den 17. februar. Hvert øyeblikk teller – følelser av aids er kuratert av Ana María Bresciani og Tommaso Speretta og skaper en historisk dialog med utstillingen Tema: Aids som kunstsenteret presenterte i 1993. Speretta har allerede skrevet en større artikkel om 1993-utstillingen, men årets utstilling blir ikke en rekonstruksjon, presiserer Bresciani.
– Vi er i en annen tid enn Tema: aids i 1993. Den gangen var det krise, og nå er vi ikke lenger der, vi snakker om en post-aids periode. 1993-utstillingen var veldig fokusert på amerikanske kunstnere, så én av våre metoder har vært å desentralisere, og se på kunstnere fra det afrikanske kontinentet, fra India, Argentina, sier Bresciani.
Utstillingen vil romme både nyproduksjoner og eldre arbeider. På kunstnerlisten står blant andre Nan Goldin, Gran Fury, Robert Mapplethorpe og Félix González-Torres. Norske deltakere er Fin Serck-Hanssen, Lars Laumann, Ingar Dragset og Bjarne Melgaard. Hvert øyeblikk teller rommer i tillegg en påstand om skeiv teori.
– De første tekstene kommer i 1986, -87 og -88, og har sitt utspring i aidsepedimien som en konkret historisk situasjon med et veldig nært forhold til kamp. Det er en interessant historikk som kanskje ikke er så kjent, sier Bresciani.
Ny teori
Nyere skeiv teori er utgangspunktet for et helgeprogram med lokale og internasjonale kunstnere og aktivister på Bergen Kunsthall. Arrangementet skal foregå i en båt, ute på sjøen, og låner tittel fra performancehistoriker José Esteban Muñoz’ bok Cruising Utopia (2009).«In movement, while ‘cruising’, we aim to playfully raise questions on queer lived experience, discuss the use of the label ‘queer’, challenge what is being read as queer aesthetics and approach queerness as a fluid concept.», skriver kurator for live-programmet, Nora-Swantje Almes, til Kunstkritikk.
På Kunsthall Trondheim markeres Skeivt kulturår med en utstilling av Elin Már Øyen Vister, Sissel M. Bergh og Carolina Caycedo, som åpner til høsten. Utstillingen har arbeidsstittelen Knowledge Keepers, og vil ta for seg landskap og forgangne stedsnavn. Kunstnerne vil undersøke hvordan koloniale, heteronormative og patriarkale strukturer har glemt og fortrengt både eldre stedsnavn og måter å relatere til vann, land og seksualitet.
I Oslo har Fotogalleriet invitert organisasjonen Skeiv Verden til å overta kuratorarbeidet, og styreleder Bassel Hatoum har laget utstillingen Ta plass som åpner 22. januar, med kunstnerne Ahmed Umar, Chai Saeidi og Damien Ajavon. Utstillingen følges av et omfangsrikt program, med blant annet panelsamtaler hver fredag i utstillingsperioden.
Krever mer penger
Kulturrådets tildeling av midler til Skeivt kulturår, og rammen på fem millioner, har blitt kritisert. Kun 25 prosjekter av 264 søknader fikk tilskudd.
– At så mange som 239 får avslag, tyder på at midlene ikke er proporsjonert etter behovet, uttalte Tonje Kristin Moser, rådgiver ved Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, til Forskerforum. Moser kritiserte tildeling av midler til allerede offentlig finansierte institusjoner og hevdet dette gikk på bekostning av grasrotaktører.
– Jeg mener vi mister et større mangfold. Institusjonene har ikke det frie rommet til å skape noe radikalt, uttalte Moser.
Klassekampen trykket 8. januar et felles opprop fra «Skeive kulturaktører» med krav om mer penger. «Vi forventer at Kulturdepartementet, med Trettebergstuen i spissen, åpner lommeboka slik at markeringen av skeivt kulturår blir like mangfoldig som det (sic) burde være!» heter det i oppropet.
Denne artikkelen ble endret 18. januar 2022, kl 17.17.
