I Øystein Wyller Oddens og Alexander Rishaugs bidrag til Oslobiennalens digitale vårprogram vitner trivielle lydinntrykk om vår nære politiske historie.
Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo vil bruke økt innkjøpsbudsjett til å styrke mangfoldet i samlingen.
– Vi kunne ikke la høringen gå av gårde uten å gi et signal om hva Oslos folkevalgte synes, sier Sofia Rana, bystyrerepresentant for partiet Rødt.
– Staten har fått medhold i at de kan utvise et helt fritt skjønn i enhver plansak og det er skremmende, sier Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund.
Videokunstarkivet skal overtas av Nasjonalmuseet. Prosjektleder Per Platou er bekymret for videreføringen av arkivets åpne karakter.
«Jeg ble kalt kulturfiende – bulldozer», sa arkitekten bak Y-blokka, Erling Viksjø, til Dagbladet i juli 1970. Femti år senere står hans egen bygning for tur.
Mariann Enge går midlertidig inn i rollen som ansvarlig redaktør for Kunstkritikk.
Tegnetriennalen på Kunstnernes Hus og Tegnerforbundet i Oslo fremstiller tegning som essensielt menneskelig, men også som en potensielt destruktiv kraft.
– Det er viktig at Tromsø kommune ikke selger vekk denne viktige arven, sier ordfører Gunnar Wilhelmsen om bygget i Muségata 2.
Utstillingen Euronoize på Kunsthall Oslo viser et skrøpelig nettverk av underfinansierte kunstband fra et Europa der støtteordninger er i ferd med å smuldre opp.
Jonas Ekeberg går fra stillingen som sjefredaktør for Kunstkritikk til kunstnerisk leder for det nye
Fotografihuset i Oslo.
– Kulturrådet skal være i stand til å prioritere økninger der de mener det er viktigst. Kulturdepartementet svarer på innlegg mot regjeringens forslag til statsbudsjett.
Var det opp til folkemeningen, er det slett ikke sikkert at det ville være mulig å enes om noe nasjonalt minnested etter 22. juli.
Tech-oligarki og nyføydalisme tar knekken på Vesten i kunstner Jakob S. Boeskovs ferske roman.
Det nye Hvedekorn ankommer poetisk fornyet med billedkunsten ved sin side og åbner talrige spændende døre. Man savner den ene, hvor håbet om fremtiden findes.
Kusligt när Martin Jacobsson utforskar bildens negativitet i den artificiella intelligensens epok.
Kunstkritikk modtager støtte af
