Välfärdssamhällets efterskalv
Kungliga Konsthögskolans avgångsutställning visas i en enorm, före detta postterminal, där konsten framträder som sökande efter nya former av kroppslig närvaro och gemenskap.
Kungliga Konsthögskolans avgångsutställning visas i en enorm, före detta postterminal, där konsten framträder som sökande efter nya former av kroppslig närvaro och gemenskap.
Masterutstillingen på Kunstakademiet i Oslo innevarsler en tidsalder der språket, kroppen og teknologien er blitt fremmed, og verden er en ukontrollerbar mølje av virksom materie.
Marabouparkens utställning Starting from the Self presenterar ett alternativ till vår tids separatistiska motoffentligheter.
Ytelseskulturens krav om å nå stadig mer absurde mål finner gjenklang i Tori Wrånes utstilling Hot Pocket, hvor kroppsdelene ligger strødd, fortsatt ikledd treningstøy.
Dyr-og-menneske-tematikken på årets Skulptur Odense er indbydende, men sætter ikke rigtig kløerne i oplagte spørgsmål om det transhumane.
Jan Groth kunne vært en brand, men er det ikke. Ved siden av kunstnerens skyhet, skyldes det at i møte med disse verkene føles det oftest best å ikke si så mye.
Der er en alvor i legen på Louisiana, hvor den før så naivt eksperimenterende Tal R præsenteres som klassisk maler.
Hundratals handskrivna lappar belamrar Caspar Forsbergs utställning på Johan Berggren Gallery. Livet och konsten förenas i en pervers blandning av optimism och utmattning.
Avgångsutställningen vid Bildkonstakademin i Helsingfors speglar både den dystopiska samtiden, och en mer outtalad vilja att finna nya vägar.
I utstillingen Dinosaur på 1857 har Karl Larsson skapt et miljø som dufter av sur melk og overskridelseslyst, der kunsten vokser frem uten hensyn til hygieniske normer.
Man føler seg mer infantilisert enn fylt av berusende, barnlig fryd i Carsten Höllers krysning mellom fornøyelsespark og spa på Høvikodden.
Under årets Veneziabiennale klarer særlig de tyske, nordiske og irakiske paviljongene å frigjøre seg fra de politiske forutsetningene og skape interessante snitt i samtiden.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.