Intrikate sammenstillinger
André Tehrani sonderer et komplekst kulturelt terreng i sin utstillingsdebut, men tidvis overveldes man av prosjektets leksikalske preg.
Kritik
Hjemme hos Tove
Udstillingsstedet Toves i København åbner med dekorativ modernisme på vægge og gulv. Noget er vellykket, men for meget er ret ligegyldigt.
Dempet barbari
Med tema «det offentlige rom» skulle man tro at Istanbul-biennalen ville ta i bruk byen som visningsrom. I stedet er kunsten plassert på trygg avstand fra gatene der demonstrasjonene mot raseringen av Gezi-parken og Erdogans regjering fant sted.
Provokation och tragikomik
Utställningen Sovjethippies: Estlands psykedeliska underground under 1970-talet på Moderna Museet Malmö berättar historien om en lika bortglömd som motarbetad subkultur.
Kunsten å spekulere om fremtiden
Realiseringen av Bergen Assemblys første «forskningseksperiment» oppleves både som fascinerende og utfordrende i sin uvilje mot å gjøre seg tilgjengelig for et bredere publikum.
Generasjon pre
Med et overveiende fokus på ytringsfrihet, styrer Re-aligned langt på vei klar av diskusjonen om en den politiske kunstens potensielle kommodifisering.
Barskogvariasjoner
I utstillingen Metsä – nye landskap arbeider Per Berntsen igjen konsekvent innenfor en fotografisk landskapstradisjon. Men tiden i bildet transformeres når negativet gjengis digitalt.
Med avkledd sinn og senket våpen
Når Kjartan Slettemarks kunstneriske testamente nå legges ut i full bredde på Museet for samtidskunst, trer kunstnerens komplekse rolle som patosfylt underdog og barokk systemkritiker tydelig frem.
Netværkskroppen
Sandra Vaka Olsens udstilling på Rolf og Olga Nowotnys nye sted i København er en lækker og udfordrende filosofisk refleksion over en ny fænomenologisk tilstand.
Radikalitet i biennalekulturens tidsalder
Göteborg-biennalen ønsker at generobre legen og forestillingsevnen i den politiske forandrings navn, men lykkes kun momentvis.
Fremmedgjort i Lofoten
LIAF anno 2013 er full av arbeider som hinter til sivilisatoriske og personlige fiaskoer. De fungerer definitivt best når kunstneren ikke taler på vegne av kloden som sådan.
Utställningen utan minne
Utställningen Minneskonst på och omkring Bonniers Konsthall är fylld av starka konstnärskap, men den curatoriella inramningen begränsar verken snarare än att förstärka dem.
