Sneglens logik
Tomomi Yamakawas ’gruppeudstilling’ er en nænsom genfortryllelse af naturligt og industrielt design gennem små skrøbelige indgreb.
Tomomi Yamakawas ’gruppeudstilling’ er en nænsom genfortryllelse af naturligt og industrielt design gennem små skrøbelige indgreb.
Leo Parks stiliserade kroppar låter oss ana något nytt och främmande i gränslandet mellan måleri och teknologi, myt och historia.
Masterutstillingen til Kunsthøgskolen i Bergen utspiller seg i spennet mellom fiksjonens generative kraft og virkelighetens nødvendighet.
Fatima Moallims utställning i barndomsstaden Växjö ger oss anledning att reflektera över samtidens begär efter identitet och olikhet.
Identitetspolitikken er forvist til boghandlen, mens taktilitet og analogt håndværk blomstrer på afgangsudstillingen fra Det Kgl. Danske Kunstakademi.
Når Nitja senter for samtidskunst velger å sentrere åpningsutstillingen sin rundt et av Black Lives Matter-bevegelsens ikoner, er det et grep som forplikter.
I Kemang Wa Lehuleres utställning på Göteborgs Konsthall blir en dekonstruerad skolmiljö platsen för en uppgörelse med Sydafrikas våldsamma historia.
Statens Museum for Kunst sætter sejl i dekolonialiseringens navn med en udstilling om Emil Nolde og Ernst Ludwig Kirchner, der er lige så nænsom og kritisk, som kataloget er problematisk.
Lytle Shaws New Grounds for Dutch Landscape förankrar konsthistorien i vardagens pågåendehet och själva marken under våra fötter.
Arthur Jafas udstilling på Louisiana er en ekvilibristisk historielektion i sort amerikansk kultur. Den giver den danske racisme et kærkomment nyrehug.
Toyin Ojih Odutolas alternative skabelsesberetning har mytiske dimensioner, men særligst er det at zoome ind på øjenlåg, lårmuskler, eller svælge i en hudoverflade.
Delar av ett enormt vindkraftverk ligger utspridda på golvet i Lea Porsagers lockande, berusande men också tillknäppta utställning på Moderna Museet.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.