Frieze sender ut sms
og dette er hva jeg har fått:
og dette er hva jeg har fått:
Ved en feiltakelse har jeg oppdaget at jeg kan blogge hos power (eller eiebakke eller eivind).
Fikk nettop en sms fra Karel Cisar om Island: “I have made it. A bit Comme des Garcons satanist party.” Glad jeg har en god seng.
Artikkel om Veneziabiennalen å finne her
Det ble fire timers søvn i natt. Men mine ben ville ikke stå i dag.
I dag sto jeg opp sent. Jeg gikk til Giardini for å sjekke de siste paviljongene som jeg ikke har kikket på tidligere.
Det regnet så jævlig at jeg reinstallerte CM05 – … det sluker tid.
I år er det en skandale omkring den nordiske paviljongen som man må gå langt tilbake i tid for å finne maken til.
Først må jeg begynne med å si takk til LMT som jeg ser har ryddet i min blogg. Takk! Boutoux er den skribent og redaktør som jobber med alle HUO-bøkene, Do It etc. Jeg synes synd på ham, men han selv sier det er helt ok. Dødssøt er han i alle fall.
Jeg og Allen satt på en kafé langs vannkanten og snakket seriøs gossip inntill Hr Boutoux kom for å hente meg til VIP-previewen av Giardini og Arsenale.
Det er meg i svart som sitter ved siden av Boutoux og foran Mai i rödt og rett bak Barbara som sitter lengst fram til höyre her. ;)
Til åpningsdagene for Biennalen i Venezia reiser man ikke flere enn én gang for å se på kunst om man ikke har en annen agenda også.
Humor og undergravende kritik er tilbage i Berlin Biennalen, men udstillingen er bedst, når den er mest alvorlig.
Damla Kilickirans utstilling på Hulias går på sansene løs.
I helgen åpnet Kunsthall Dikemark, Norges første tverrfaglige knutepunkt for kunst og psykisk helse.
En infallsrik utställning i Paris undersöker det suddiga som ett uttryck för motstånd, sorg och visuell fantasi.