Det er noen saker som finnes i hodet på noen unge kuratorer av idag, blant annet en stor fascinasjon for Hans Ulrich Obrist. Ok, ok, denne fyren er fantastiskt produktiv, han skriver minst et intervju i uken, han lager massevis av utstillinger, han reiser rundt hele verden og har talks og han kjenner haugevis med kunstnere veldig veldig godt. Han sover aldrig, eller MAKS tre timer i døgnet og hans private forhold med kunstneren Koo Jeong-a er noe som folk lurer veldig mye på. “Er det sant at han bare sover tre timer om døgnet??!” eller “Tror du at Hans Ulrich har sex?” er bare noen av de spørsmaal som man får svare på nå og da. Spesiellt om man jobber med å redigere HUOs fullstendig håpeløse intervjuer og tekster til forskjellige bokprosjekt som Thomas Boutoux jobber med nå og da. Thomas sa til meg dagen etterpå at han følte seg som minst 10 år eldre enn de to andre på efterfesten og jeg kunde ikke mer enn å være enig i det han sa. “Festen” fortsatte til fire om morgenen det var morsomt å være gammel.
En annen sak som jeg ikke har fortalt så mye om er de “krusseduller” som omgir begivenhetene i Bergamo. De hierarkier som eksisterer er noe som på liv og død skal bevares. Sjefen er viktigst, selv om han ikke vet noe. Han har noen under seg som også har noen under seg.
Konkurranse er noe veldig rart, det er også noe som ikke er helt dumt. Vinneren vant en mulighet til å lage et show om et år på GAMeC og 25.000 Euro for å bruke på det. Det er noe uvanlig, og hele sammenhengen er ganske merkelig. Men det er interessant att det finnes, det blir som en platform for flere diskussjoner. Og nettop det å diskutere er noe som vi faktiskt ikke har rukket å gjøre i noen større grad. Selvpresentasjonene tok all tid, og når man er trett er kuratorielle strategier ikke noe man har spesiellt lyst til å engasjere seg særlig mye i. Det ER merkelig, men det ER også konstruktivt å høre folk fra så forskjellige hold og kanter presentere seg. Jeg har flere ganger under disse tre dagene revurdert min egen posisjon til de grunder. Det er konstruktivt å spørre seg om det man driver på med kan ha en impact eller ikke i forhold til andre og også til meg selv. Det er jo også morsomt å være på “klassetur” ;)
Sov ingenting på natten, men fikk da i hvertfall hvile litt. Dagen etter var det full fart. De fleste dro til Milano for å se på gallerier der, jeg, November og Mai tok isteden toget til Venezia. Det var uhyre morsomt å reise med disse damene, og mye rå latter senere om hvem vi tenker oss skal få ta vare på våre såre føtter med god massasje i Venezia i “Plan A, Plan B or Plan C” gjorde at bristen paa nattens søvn ikke gjorde noen verdens ting. Fremme på hotellet fant jeg Adorable Allen Grubesic og vi tog en middag der jeg lyktes med kunststykket å helde et glass rødvin på hans hvite favoritt-jakke fra Comme de Garcons… Katarina Löfström joinet inn med oss, og vi tok en drink før jeg gikk til hotellet for å skrive blogg og de andre fortsette i pre-pre-previewdrinker i nattens regnfulle Venedig.
