Festen er slutt, men kunsten nekter (heldigvis) å gå

Sist helg åpnet den nye store internasjonale kunstkvadren- niale U-Turn i København. Denne anmeldelsen har vi lånt fra vårt danske søsternettsted kunsten.nu.

U-Turn i Carlsbergs nedlagte øltappehall i Valby var tenkt som en storstilt markering av samtidskunstens suksess. Men en ny barsk virkelighet sniker seg usett inn gjennom bakdøren og skaper en ny forståelsesramme for den spennende utstillingen.

Syv fete år

Samtidskunsten har hatt syv fete år, men nå er festen over. Den grunnleggende økonomiske strukturen bak suksessen er forsvunnet – bunnen er slått ut av boligmarkedet og uthulingen av ligningsverdien på boliger har skåret kraftig ned på antallet mennesker, som investerer i kunst.

U-Turn ble planlagt og kuratert den gang festen fremdeles raste for fullt, og derfor henviser tittelen til et radikalt retningsskifte, som åpner mot kunstens nye horisonter. Kunstscenen har forandret sig drastisk siden den tid, men U-Turn er fremdeles en god tittel. Det er noe tilbakeskuende i ordet u-sving – 180 graders sving, som vender kjøreretningen tilbake mot utgangspunktet.

John Kørner og 16 døde danske problemer i Afghanistan

John Kørner, Anders, 2008. Foto: Anders Sune Berg.

John Kørners malerier var selve innbegrepet av det unge danske maleriet på begynnelsen og midten af 00-tallet. Nå har han malt seksten verker, som skriver ham inn i krigsmaleriets eldgamle tradisjon med å skildre nasjonens militære seire og nederlag. I ett steg går han fra å være blant de unge lovende kunstnere til å bli en av de gamle mestre.

Maleriene fyller den ene langsiden i den sentrale udstillingshallen, og deres massive tilstedeværelse gjør dem til utstillingens hovedverk. Med klar penselføring har Kørner malt seksten døde danske soldater fra vår krig i Afghanistan. Den konkrete avbildning af de døde soldatene understrekes av malerienes titler – Thomas, Anders, Christian, Brian, Thorbjørn.

Soldatene er ikke falne, de er ret og slett døde. Man faller for en sak, et land, et eller andet, men de danske soldatene i Afghanistan er slått i hjel og døde – ikke annet. Kørner fanger den tørre og konkrete død på lerretene, og det gør maleriene vanskelige å glemme.

Jeg hadde ikke trodd, at det utskjelte maleriet kunne sparke så hardt og så politisk – men det kan det, når penslen føres med Kørners nyvundne gammelmesterlige sikkerhet.

Østeuropeisk allegori over samtidskunsten

Deimantas Narkevicius, The Dud Effect, 2008. Foto: Kasper Lie.

Deimantas Narkeviclus film The Dud Effect vises i et perifert utstillingsrom. I en gammel sovjetisk atomrakettbase gjenoppføres forberedelsene til en rakettavfyring. Offiseren utsteder kommandoer og soldatene adlyder, men ordrenes tekniske språk kan ikke skjule det omseggripende forfallet.

Rakettbasen består af falleferdige bunkere, og maskineriet er enten demontert, rustent eller ødelagt. Det er ingenting igjen – alt det som var, er ikke mere. Det er vanskelig å ikke se filmen som en allegori over tingenes tilstand i den danske kunstverden.

Valby Revisited, for siste gang?

Hovedutstillingen finner sted i en av Carlsbergs tomme øltappehaller, Tap E. Foto: Carlsberg Ejendomme.

U-Turn-utstillingen finner sted i en nedlagt øltappehal i Valby. Det gir påmindelser om en ikke så fjern fortid, da Valby-galleriene var synonymt med samtidskunstens suksess, og nye gallerier flokket seg om å flytte inn i Valbys tomme og rå industribygninger.

Jeg kan tenke meg at udstillingen ble plassert her, for at U-Turn og galleriene skulle kunne sole sig i hverandres suksess. Men nå er solen, billedlig talt, på vei ned over Valby. Den kaster lange skygger over U-Turn-utstillingen og skaper andre forståelsesrammer for verkene enn de, som var tiltenkt fra kuratorenes side.

Men verkene er så sterke, at de lett kan ta opp i seg den nye virkeligheten.

Ingressbilde: John Kørner, Steen, 2008. Foto: Anders Sune Berg.