Hvordan er det egentlig meningen at man skal forholde seg under et pågående folkemord? Skal jeg bare drikke te og spise knekkebrød som vanlig mens en million barn verken har vann eller mat? Skal jeg liksom hente fram macen og jobbe mens to millioner mennesker ikke har annet lys enn sola og granatene?
Ordene over er ikke mine, men et sitat fra et Facebook-innlegg forfatteren Guro Sibeko skrev for en liten uke siden. Jeg adopterer dem fordi de presist formulerer opplevelsen av å ha blitt satt på tilskuerbenken til et pågående folkemord i Gaza, som ingen vestlige statsledere hittil har tatt ordentlig avstand fra.
Om noen skulle lure på det: Nei, jeg støtter ikke noen form for terror, og jeg tar fullstendig avstand fra Hamas’ grusomme angrep på sivile i Israel 7. oktober. Også den norske Palestinakomiteen har karakterisert Hamas’ handlinger som krigsforbrytelser. De angrep ikke bare med raketter, men sendte soldater inn med automatvåpen som massakrerte sivile, blant dem deltakere på en musikkfestival. Ifølge israelske myndigheter ble 1400 mennesker ble drept, av dem et ubekreftet antall barn. 199 er kidnappet av Hamas og befinner seg nå i Gaza, blant dem barn, festivalgjengere, fredsaktivister, eldre og soldater. Angrepet ble med rette fordømt av vestlige statsledere. Men å fordømme okkupasjonsmakten Israels årtier med overgrep og apartheidpolitikk sitter tydeligvis lenger inne – også etter at Israel, ledet av Benjamin Netanyahus ytre høyre-regjering, har satt i gang en ufattelig brutal hevnaksjon som først og fremst rammer den allerede hardt prøvede sivilbefolkningen i Gaza.
Den siste drøye uken har vi fått nyheter om hvordan Israel har bombet Gaza, hvor 2,3 millioner mennesker bor på et område som er litt mindre enn Oslo, med en intensitet tilsvarende en kvart atombombe. Rundt halvparten av innbyggerne i Gaza er barn. Palestinske myndigheter melder om rundt 3500 drepte hittil, hvorav mer enn 1000 barn, og 12 000 er skadde. Israel har kuttet tilgangen på vann, elektrisitet, medisiner og drivstoff for alle i Gaza, noe som er en kollektiv avstraffelse og dermed et brudd på folkeretten. Sykehus og helsefasiliteter, skoler og bolighus er bombet. Krigforbrytelsene mot sivile har blitt fordømt av både Norsk Folkehjelp, Amnesty International, FN og Verdens helseorganisasjon, WHO.
Norge har fordømt blokaden, ifølge NRK. Statsminister Jonas Gahr Støre har også understreket at Norge tar avstand fra Israels evakueringsordre, hvor de ba halvparten av Gazas befolkning flykte fra nord til sør på Gazastripen, en ordre som sees som en forberedelse til bakkeinvasjon. Men utover det er Støre svært forsiktig i sine uttalelser, og konfrontert av Rødts leder Marie Sneve Martiniussen i Stortingets spørretime i går, ville han ikke fordømme bombingen av Gaza, men henviste til at Norge støtter Israels «rett til å forsvare seg».
Den forsiktigheten, som preger alle vestlige ledere, handler nok også om forholdet til Israels nærmeste allierte, USA. I går forsøkte FN å gjøre et vedtak om at Israel må tillate humanitære korridorer inn til Gazastripen, sette krigshandlingene på pause og tilbakekalle evakueringsordren. Ifølge The Guardian stemte 12 av 15 medlemmer i FNs sikkerhetsråd for, men USA stanset vedtaket med vetoretten sin, visstnok fordi forslaget, som var utarbeidet av brasilianske diplomater, ikke nevnte Israels rett til å forsvare seg.
I enkelte europeiske land er ytringsfriheten for folk som støtter Palestina nå under alvorlig press. Både Frankrike og Tyskland har lagt ned forbud mot pro-palestinske demonstrasjoner, og folk som har trosset dette forbudet har blitt arrestert. Situasjonen virker særlig vanskelig i Tyskland, hvor flertallet i Tysklands føderale parlament i 2019 vedtok en resolusjon hvor det ble satt likhetstegn mellom engasjement i den globale bevegelsen Boycott, Divestment, and Sanctions (BDS) og antisemittisme. Det var blant annet denne resolusjonen som lå til grunn for at kollektivet ruangrupa, som kuraterte Documenta 15 i 2022, ble anklaget for antisemittisme da de hadde invitert kunstnerkollektivet The Question of Funding (QoF) fra Ramallah i Palestina, som støttet BDS-bevegelsen.
Documentas samarbeid med ruangrupa er nå avsluttet, og dermed var det påfallende at det 9. oktober ble sendt ut en pressemelding med en uttalelse fra Documentas administrative leder Andreas Hoffmann, hvor han beskriver det som «uutholdelig og uakseptabelt» at to medlemmer av ruangrupa trykket «liker» på et Instagram-innlegg til støtte for Palestina kort tid etter Hamas’ terrorangrep. Behovet for å ta avstand fra ruangrupa-medlemmenes reaksjon – som de to ifølge samme pressemelding visstnok har trukket tilbake – begrunnes med at Documenta og Museum Fridericianum nå aktivt forsøker å «gjenvinne tilliten fra jøder og allmennheten i lys av de antisemittiske overtredelsene i fjor sommer». Hyperallergic forsøkte å få ytterligere kommentarer fra Documenta-ledelsen og ruangrupa, men uten å lykkes.
Et annet eksempel på den vanskelige situasjonen i Tyskland kom for et par dager siden da det ble kjent at bokmessen i Frankfurt hadde bestemt seg for å utsette utdelingen av årets litteraturpris til den palestinske forfatteren Adania Shibli. Ifølge NRK begrunnet arrangøren utsettelsen med «krigen startet av Hamas, som millioner av mennesker i Israel og Palestina lider under». Kanselleringen resulterte i at flere forfattere boikottet bokmessen i protest, og PEN International uttrykte skuffelse over avgjørelsen.
Det er ekstremt viktig å bekjempe antisemittisme, og det er forståelig, med tanke på Tysklands historiske ansvar for Holocaust, om tyskere er ekstra engstelige for å fremstå som antisemitter. Men i denne situasjonen er det helt avgjørende at man klarer å skille mellom rasisme og legitim kritikk av handlingene til en statsmakt. Det burde ikke være så vanskelig. Mange av de skarpeste kritikerne av staten Israels handlinger er selv jødiske og israelske. For å nevne noen:
Yonatan Shapira, tidligere helikopterpilot i det israelske militæret, er nå en internasjonalt kjent Palestina-aktivist og er stadig å finne blant appellantene på demonstrasjoner til støtte for Palestina her i Oslo – senest 14. oktober, da 5500 mennesker samlet seg for å demonstrere mot bombingen av Gaza.
Den svensk-israelske kunstneren og musikeren Dror Feiler, som også er leder for organisasjonen European Jews for a Just Peace, talsperson for Judar för isreaelisk-palestisk fred og en av drivkreftene bak Ship to Gaza, publiserte i 18. oktober en kommentar i avisen ETC hvor han stiller seg kritisk til at store deler av verdenssamfunnet velger å enten lukke øynene for, eller å støtte, Israels brudd på folkeretten.
Mange nordamerikanske jøder, og særlig organisasjonen Jewish Voice for Peace, hvor den kjente canadiske forfatteren og aktivisten Naomi Klein er styremedlem, har i en årrekke arbeidet for palestinske rettigheter. De oppfordrer nå til våpenhvile og til å få slutt på krigsforbrytelsene. I en video delt i sosiale medier 17. oktober sier Klein: «Many of us grew up telling ourselves that if we were ever witness to genocide again, we would stand in the way. We would put our bodies in the way, we would raise our voices, we would say, ʻnever again on our watchʼ. We cannot simply watch the collective punishment, and forced displacement, and ethnic cleansing that is happening now in Gaza.»
Da den israelske venstresidepolitikeren og Knesset-representanten Ofer Cassif ble intervjuet av Democracy Now! to dager etter Hamas’ terrorangrep, hvor en nær venninne av ham ble drept, hadde han følgende budskap: «We should stand together, join forces. All peace lovers, Palestinians and Israelis, Arabs, Jews, and the international community, must stand together and join forces to say to Israel, ʻYou are going to end the occupation now. You are going to end the occupation. The Palestinians must be liberated.ʼ»
Det siste døgnet har det kommet flere opprop i kulturfeltet. En rekke internasjonalt kjente kunstnere og intellektuelle, blant dem Nan Goldin, Judith Butler, Wu Tsang, Brian Eno, Nicole Eisenman, Jeremy Deller, Laure Prouvost og Lawrence Abu Hamdan, har signert et åpent brev fra kunstmiljøet til kulturinstusjoner og -organisasjoner, som de mener har som oppgave å «beskytte ytringsfrihet, fremme utdanning, fellesskap og kreativitet». I oppropet tar de avstand fra vold mot alle sivile, uavhengig av deres identitet, men uttrykker solidaritet med det palestinske folket og tar til orde for å få en slutt på undertrykkelsen og okkupasjonen, som de betegner som årsaken til volden. «We ask arts organisations to show solidarity with cultural workers and call on our governments to demand an immediate ceasefire and the opening of Gaza’s crossings to allow humanitarian aid to enter unhindered», skriver de, og avslutter: «We call on you to refuse inhumanity, which has no place in life or art, and make a public demand from our governments to call for a ceasefire.»
Over 1000 kunstnere, musikere, scenekunstnere, forfattere og andre kulturarbeidere har skrevet under et norsk kulturopprop mot bombingen av Gaza, på initiativ fra kunstner Jannik Abel og musiker Marthe Valle. «Vi hever stemmen for utvetydig fordømmelse av israelske angrep mot sivile, og for at norske myndigheter skal gjøre alt for å forsvare Folkeretten i de pågående krigsforbrytelsene i Gaza», heter det blant annet i oppropet. En solidaritetserklæring fra Unge Kunstneres Samfund (UKS), som ble sendt ut i går, ber om en slutt på Israels blokade av Gaza og okkupasjon av Palestina. I en erklæring fra kulturarbeidere i Danmark til støtte for det palestinske folket, har over 800 skrevet under på at de «fordømmer Israels etniske rensning og kolonisering av Palestina, herunder alle angrep på Gaza».
Verdenssamfunnet, og ikke minst Israels allierte, har et ansvar for å kreve at internasjonal lov overholdes. Når våre statsledere ikke i tilstrekkelig grad tar det ansvaret, blir det opp til folket å si fra. Vi har alle et ansvar for å reagere og protestere mot brudd på folkeretten og krigsforbrytelser.
Oppdatering 20. oktober 2023: Democracy Now! melder at Knesset-representanten Ofer Cassif har blitt suspendert i 45 dager for sin kritikk av Israels angrep på Gaza.
Oppdatering 27. oktober 2023: Artforums sjefsredaktør, David Velasco, ble i går oppsagt på grunn av publiseringen av det åpne brevet som er omtalt i denne artikkelen.
Oppdatering 8. januar 2024 (i forbindelse med en repost): Etter at denne artikkelen ble publisert, har israelske myndigheter justert ned dødstallene fra Hamas-angrepet 7. oktober. Det offisielle antallet drepte israelere er nå 1139.
