Jeg har alltid hatt problemer med tekster som er skrevet i jeg-form. Nå skal jeg gjøre det selv for første gang, eller nærmere bestemt, jeg skal skrive en «blogg» for kunstkritikk.no fra det jeg kaller min «Grand Tour» i sommer. Det blir en slags dagbok fra tre steder der det skjer interessante(?) kunsthendelser, først fra 1) Bergamo (utenfor Milano i Italia) der jeg skal delta i et «curator-big-meet» rett før 2) åpningsdagene på Venezia-biennalen som kommer rett før 3) kunstmessen i Basel. Oftest synes jeg blogger er ganske kjedelige. Denne bloggen blir ikke annerledes, men jeg skal forsøke å få så mye informasjon trykket inn her, og ikke bare «bla-bla».
Jeg sleper ikke rundt på min egen PC på turen, så postene vil bli sendt fra forskjellige Internet-caféer i Bergamo, Venezia og Basel. I mange av postene vil det derfor stå «aa» der det skulle stått «å», «ae» der det skulle stått «æ» og «o» der det skulle stått «ø». Og siden jeg vet hvordan det funker under de fullstendig hysteriske åpningsdagene i Venezia og i Basel kan jeg allerede nå si at jeg ikke kommer til å legge ut saker hver dag. Sorry about that. Men enhver som har vært igjennom tre åpningsdager i Venezia vet hvordan det fungerer: man går, går, går og går, man ser, ser, ser og ser, mens man hele tiden sleper rundt på flere tonn av tunge kataloger og papirer. Det er ingen som helst tid til å verken å fordøye det man har sett eller å spise. Man får være fornøyd om cocktailene man går på serveres sammen med noen matnyttige brødbiter med ost på. (Hvis ikke kan man gjøre den feilen å tro at den sanseløst ekle og supersøte jordbær-champagnen som de serverer gratis overalt i Venezia skal innholde nok vitaminer til å konstituere et riktig måltid det gjør den IKKE! Det vil sannsynligvis bli det siste du husker fra den kvelden. Jeg vet.) Mottagelsene ender alltid i femten forskjellige fester, dansing hele natten og mye andre sosiale inntrykk ;). Dagen etter er man bakfull, men likevel må man gå og se, gå og se, gå og se osv. Basel er like ille, men her finnes det et bra presserom der jeg gjerne forsvinner en lengre stund for å slippe unna den hypersosiale konteksten. Uansett er Basels kunstevenemang stort sett samlet på et mindre område rent geografisk, så det kommer helt sikkert tettere posteringer derfra.
En annen ting: jeg vil legge vekt på de saker som rent tilfeldigvis kommer i min veg. Jeg har ingen ambisjoner om å gi en objektiv eller oversiktlig beskrivelse av Venezia/Basel-opplegget. Jeg vil heller ikke skrive kritikk, selv om det sikkert kommer til å pese ut en hel del meninger her og der. Jeg tenker meg at jeg skriver ned det jeg opplever og det jeg i øyeblikket synes er interessant rent subjektivt. (Jeg vet av erfaring at dette sjelden er det samme som det jeg finner mest interessant i etterkant.) Jeg kommer ikke til å se alt, jeg kommer ikke til å møte alle, og jeg kommer kanskje heller ikke til å skrive om alt som skjer meg (noe må jeg ha for meg selv…). Forhåpentligvis kommer det til å bli tilstrekkelig selv-utleverende og personlig, men allikevel med såpass mye interessant informasjon at jeg kan stå for det.
Og så en ting til: jeg er svensk. Sorry, jeg skriver så godt jeg kan på norsk, men det blir ikke alltid bra. Det er noe dere får leve med.
Første stopp på ”Grand Tour 05” er altså Bergamo i Italia. Tittelen på seminaret er QUI. ENTER ATLAS INTERNATIONAL SYMPOSIUM OF YOUNG CURATORS, og det samler 30 europeiske kuratorer under 35 år til diskusjon om kuratorrollen.
Selvom jeg har truffet flere av deltagerne før, er det egentlig bare tre jeg kjenner: November Paynter fra UK som jobber på Platform i Istanbul, Mai Abu ElDahab fra Egypt som jobber med neste Manifesta på Kyprus og Luca Cerizza fra Italia som bor i Berlin. Thomas Boutoux fra Frankrike er ikke med på listen selv om han er en deltaker, men han er også en person jeg har truffet gjennom jobbet tidligere. Det skal bli spennende å treffe disse personene, og fremfor alt å få utbytte erfaringer og informasjon med dem. Som freelance kurator jobber man mye alene, og det er sjelden man treffer andre kuratorer. Jeg krysser fingrene for at det skal bli fruktbart. I morgen lørdag starter de første presentasjonene og jeg er en av de første til å presentere meg. Litt scary er det. Jeg kommer tilbake på lørdag eller søndag med oppdatering!
