Enwezors Documenta 11 hadde en lang startbane med store mengder sosialkritiske forelesninger rundt om i verden. Fem år senare er scenariet et annet. Lettere, men ikke altfor lett. Og med en sosialkritikk på tilbakegang.
Publikum har blitt viktigere siden siste Documenta. Mens den forrige suverent kunne sette seg over slike småting for å konsentrere seg om verdensforbedrende sosiale spørsmål, er det klart at markedstilpasningen nå spiller en større rolle. Roger Buergel er klar over dette og de første teaserne for utstillingen er valgt med omhu.
Første slipp ble Ricardo Basbaum, en brasiliansk kunstner som siden 1994 har holdt på med prosjektet Would you like to participate in an artistic experience? Basbaums prosjekt er åpenbart en måte å belyse Buergels idé om å involvere såvel lokalbefolkningen som å knytte an til det globale. Basbaum har produsert over 20 nye objekter som han har sendt rundt til interesserte mottagere. 11 av mottakerne befinner seg i Kassel, et halvt dusin i Brasil, mens resten finnes i forskjellige land i SørAmerika, samt Liverpool og Wien. Deltagerne fikk gjøre hva de ville med objektet for til slutt å presentere hva de hadde funnet på. Dette kan man følge med på her >>
Dette er kanskje ikke noen stor sak, men Buergel har mer å komme med. Et både publikumsmessig og massemedialt grep er at han har invitert Ferran Adrià, en av verdens mest kjente kokker til Documenta. Buergel ble ved et besøk i Barcelona i januar 2006 innbudt til Adriàs restaurant El Bulli. Og han ble så imponert over kjøkkenet og kjøkkensjefen at han bestemte seg for å invitere ham til biennalen. Adrià arbeider med molekylær gastronomi, et for matinteresserte velkjent begrep, som for alvor spredde seg fra begynnelsen av 2000. Muligens var det en nyhet for Buergel som kunne koble det til postmoderne dekonstruksjon, (vi må huske på at Buergel er en gedigent opplest teoretiker), og kanskje fant han ytterligere en måte å skape en metafor for sin Documenta. Hvordan Adrià skal presentere sitt kjøkken er dog fremdeles ikke kjent. Uansett er det et åpnende grep Buergel gjør, en strikt letthet som speiler det som i stadig sterkere grad har kommet til å prege kunsten – og som står i skarp kontrast til Enwezors sosialkritiske hardcore.
Aldri har noen Documenta glippet så mye med døra i forkant som denne. Nå vet vi også at James Coleman, (irlender, f. 1941, nummer 579 på artfacts rankingliste over kunstnere, og fra 2006 æresdoktor i Fine Arts ved National University of Ireland), har fått i oppdrag å lage en video til den nette prisen av 1,6 millioner Euro. Filmen skal vises blant de gamle mesterne i Neuen Galerie i Kassels museum. Kanskje husker leseren Coleman fra sist Documenta. Han har en klar og meget respektert profil gjennom sitt arbeide med diasbilder i glidende overganger med lyd og tale. At han passer for dagens agenda og den kommende Documenta er det ingen tvil om. Den trendvridning som vi ser akkurat nå i kunsten er altså at sosialkritikken trer i bakgrunnen, mens den formale interessen øker. Balansen i motsetningsparet form og innhold er blitt forskjøvet. Man kan nok regne med at kunsten og Documenta er på vei inn i den spekulative estetikken.
(Dette er andre del av Lars Vilks månedlige nedtelling til Documenta 12.
Første del finner du her >> Neste kapittel kommer 15 februar.
Følg også arrangørenes nedtelling på deres egne nettsider
At Buergel kunne koble Adriàs arbeid til postmoderne dekonstruksjon er vel knappest overraskende med tanke på at Adrià har drevet med dekonstruksjon av matretter siden tidlig 90-tall.