Den nye lederen for Unge Kunstnere Samfund, Miriam Wistreich, mener vi burde beskjeftige oss med å finne ut hvordan alle kan sikres lik adgang til kunstverden.
Hvilke var de viktigste kunsthendelsene i 2020? I dag svarer Andreas Breivik, skribent og fast bidragsyter til Kunstkritikk.
Kunstneren Germain Ngoma om hvorfor nesten ingen av skulpturene hans fra de siste tjuefem årene har vært vist offentlig og om å være besatt av isopor.
Kunstnerne Máret Ánne Sara, Anders Sunna og Pauliina Feodoroff skal representere Sápmi på Veneziabiennalen i 2022.
Styreleder i Unge Kunstneres Samfund, Steffen Håndlykken, mener de 300 midlertidige stipendene som deles ut i 2021 bør bli permanente.
Oslobiennalen skulle være en kraft på den lokale kunstscenen og et internasjonalt mønstereksempel. Nå avvikles den to år før planen. Hva gikk galt?
– Det er høyst betimelig og relevant å stille spørsmål ved om biennalen burde vært organisert som en del av Kulturetaten, sier etatens direktør Stein Slyngstad.
Pernille Mercury Lindstads gjendikting av Odysseen erstatter eposets åpne hav med en indre verden i oppløsning.
– Jeg er opptatt av det menneskelige og komplekse, og av å bryte ned polariserte motsetninger, sier årets festspillutstiller ved Bergen Kunsthall, Joar Nango.
– Det å være redaktør krever en indre motor, og det handler om å arbeide for noe som er større enn en selv, sier Mariann Enge. Hun er Kunstkritikks nye ansvarlige redaktør.
– Jobben vår er å gi kunstnerne de best mulige rammene, sier Solveig Øvstebø. Denne våren overtar hun direktørstolen på Astrup Fearnley Museet.
– Da jeg skulle søke kompensasjonsordningen innså jeg at jeg tjente for lite til å bli inkludert, forteller kunstner Elin Már Øyen Vister.
Var det opp til folkemeningen, er det slett ikke sikkert at det ville være mulig å enes om noe nasjonalt minnested etter 22. juli.
Tech-oligarki og nyføydalisme tar knekken på Vesten i kunstner Jakob S. Boeskovs ferske roman.
Det nye Hvedekorn ankommer poetisk fornyet med billedkunsten ved sin side og åbner talrige spændende døre. Man savner den ene, hvor håbet om fremtiden findes.
Kusligt när Martin Jacobsson utforskar bildens negativitet i den artificiella intelligensens epok.
Kunstkritikk modtager støtte af
