–
Det hainnle om å leve
I Kjetil Berges utstilling på NoPlace er det noe med kombinasjonen av hjerte, smerte og intense dansesteg som røsker tak i følelsene.
I Kjetil Berges utstilling på NoPlace er det noe med kombinasjonen av hjerte, smerte og intense dansesteg som røsker tak i følelsene.
Yoko Onos IMAGINE PEACE TOWER tennes på Island hver høst. Selv om verket gir lite visuell motstand vil det likevel kunne bli stående som kunstnerens mesterverk.
På Museet for samtidskunst får Nicholas Hlobo deg til å bli oppmerksom på kroppen din, på sansene, huden, magen, pusten. Så vrir han deg i fillebiter, setter den sammen på nytt, skeivt og med synlige sømmer.
Henie Onstad Kunstsenter har med hell gravd etter gull i egen kjeller i forbindelse med sin store satsning med to samtidige utstillinger om Fluxus.
Det er greit å spille gitar, men fy faen! Bjørn Fongaard brukte den til å lage rom av lyd ingen andre noen gang har nærmet seg.
Et slag for fiksjonen ville ikke vært et minutt for tidlig. Anmeldelse av utstillingen Fiction på Kunstbanken Hedmark Kunstsenter.
Nå har vi fått se Bjarne Melgaards NAMBLA-bilder på Astrup Fearnley Museet, uten at det ble noe mer bråk av det. Hva skjedde?
«Det er perfekt her! XXXXXXX, hippe tenåringer, kunst med cum shots i ansiktet, Britneybilde på veggen, høy house, fulle kunstnere […]
Nei, det er slett ikke romantisk kunst i disse bladene. Det bare ligner.
Bjørn Hatterud er glad i dag. For sjette gang på mindre enn tre år er han på besøk i Monaco. Denne gangen skal han til og med se kunst der!
Hurra!! Kapitalismen er slått tilbake! De kommersielle galleriene er stengt! Kunsten er fri! Velkommen til estetisk meningsproduksjon helt uavhengig av storkapital! Velkommen til DDR!
Førsteinntrykket er fryd og gammen. Det samme er det andre inntrykket. Men så går utstillingen, bokstavelig talt, rett i kjelleren.
Hvem er villige til å betale det profesjonelle tidsskrifter koster? Det er det sentrale spørsmålet når tidsskriftet Vinduet nå overdras til konkurrenten Vagant.
Danh Vo laver suppekøkken og pepper sine værker med spiselige svampe. Lokalt forankret verdenskunst, men også lige lovligt favnende.
Havene stiger og SUPERFLEX’s redningsark er ej blot til mennesker. Men lastet med menneskeprodukter og kapitalismekritik – klædt ud som kapitalisme.
Ane Graff presenterer vår syntetiske fremtid med kontroll på virkemidlene.