Eirik Zeiner-Henriksen (f. 1993) er skribent og kunsthistoriker med mastergrad fra Universitetet i Oslo.
Kosmisk innvielse
Ida Madsen Følling tegner med et teleskop foran det ene øyet og et mikroskop foran det andre.
Ida Madsen Følling tegner med et teleskop foran det ene øyet og et mikroskop foran det andre.
Willibald Storns senere malerier bytter ut den politiske agitasjonen fra hans tidlige kunstnerskap med en uforsonlig pessimisme.
Skulpturtriennalen 2021 tar publikum med på biosensitiv byvandring i Oslo med insektlyder på øret.
Det blir lite næring for sansene når Robin Everett ber datamaskinen kommunisere prosessene sine på Podium i Oslo.
På Destiny’s i Oslo bytter Tarald Wassvik ut lerretet med trauet og klarer nesten å løpe fra maleriets nevroser.
I Kaare Ruuds vemodige utstilling på Norsk Billedhoggerforening kryper det overflødige verket frem fra støvet og glemselen for å hevne seg på de levende.
Hans Ragnar Mathisens motstandskartografi på Oslo Kunstforening vitner om den knallharde kampen for å bevare samisk kultur og identitet.
Tegneklubbens vaktsomme satire virker skreddersydd for det offentlige rom. Det må være lov å ønske seg noe mer utfordrende.
Munchmuseets nye digitale utstillingsserie synes å anta at en tematisering av skjermen som erfaringsbetingelse krever en effektivisering av kunsten.
Anna Sofie Mathiasens reanimering av morens arkiv på Destiny’s syder av generasjonstypisk sorg over verdenen man har fått overlevert.
Formalestetisk determinisme trumfer det relasjonelle potensialet i utstillingen til Johanne Hestvold på Golsa i Oslo.
Jordbær og ullsokker ad infinitum skal lære oss om planetarisk fysikk i Jessica MacMillans utstilling på Galleri BOA i Oslo.
Hvem er villige til å betale det profesjonelle tidsskrifter koster? Det er det sentrale spørsmålet når tidsskriftet Vinduet nå overdras til konkurrenten Vagant.
Danh Vo laver suppekøkken og pepper sine værker med spiselige svampe. Lokalt forankret verdenskunst, men også lige lovligt favnende.
Havene stiger og SUPERFLEX’s redningsark er ej blot til mennesker. Men lastet med menneskeprodukter og kapitalismekritik – klædt ud som kapitalisme.
Ane Graff presenterer vår syntetiske fremtid med kontroll på virkemidlene.