Nicholas Norton (f.1989) er kunsthistoriker og skribent.
Fire millioner døde
Apichaya Wanthiangs malerier på Brandstrup i Oslo setter oss i empatisk kontakt med konsekvensene av systemets kollaps.
Apichaya Wanthiangs malerier på Brandstrup i Oslo setter oss i empatisk kontakt med konsekvensene av systemets kollaps.
Dominique Whites skulpturer på Unge Kunstneres Samfund sokner atlanterhavsdypet etter en britisk nasjonsfortelling det ikke utelukkende er grunn til å være stolt av.
Ida Ekblads malerier kommenterer ikke den visuelle kulturen, de produserer den.
Munchmuseets didaktiske formidling kveler tvetydigheten i Munchs malerier av Sultan Abdul Karem.
Damla Kilickirans utstilling på Unge Kunstneres Samfund i Oslo viser hvordan pandemien har gjort oss så hyperfokusert på egen tilstand at omgivelsene går i oppløsing.
Death to the Curator på Kunsthall Oslo argumenterer for at makten i kunstfeltet burde fordeles på flere hender.
Ny antologi om Henie Onstad Kunstsenters utstillingshistorie leser som et argument for mest mulig institusjonell autonomi.
Blindsonene våre blir ikke mer åpenbare for oss av at bildene som omgir oss er mer detaljerte. Tvert imot.
De virksomme hendene i Ida Madsen Følling og Markus Li Stensruds utstilling på Podium viser oss arbeidet som ikke er oppført i verkslisten.
Actions of Art and Solidarity på Kunstnernes Hus smelter fortidens politiske kamper sammen til et instrument som tjener institusjonelle mål.
Gruppeutstillingen Unge inviterte på Galleri LNM i Oslo minner om hvorfor maleriet kan kjennes nytt selv når det ikke er nytt overhodet.
Ingrid Toogoods maleri på Isca Gallery i Oslo er en potpurri av dristige farger og dekorative mønstre som velter ut i rommet.
Bruno Knutmans rykte fortsätter att växa, men själv förblir han en gåta.
Robert Longos kultegninger er utrolige – lige indtil de bliver selvhøjtidelig overflade.
Fake Foundation er en ny filantropisk model.
A K Dolvens retrospektiv på Nasjonalmuseet i Oslo balanserer mellom alt og ingenting, seremoni og bagatell.