Min egen tidligere erfaring av åpningsdager i Venezia har blodsmak. Som en real kunst-geek har jeg alltid ambisjonen av å forsøke å se så mye som mulig
I år er det en skandale omkring den nordiske paviljongen som man må gå langt tilbake i tid for å finne maken til.
Først må jeg begynne med å si takk til LMT som jeg ser har ryddet i min blogg. Takk! Boutoux er den skribent og redaktør som jobber med alle HUO-bøkene, Do It etc. Jeg synes synd på ham, men han selv sier det er helt ok. Dødssøt er han i alle fall.
Jeg og Allen satt på en kafé langs vannkanten og snakket seriøs gossip inntill Hr Boutoux kom for å hente meg til VIP-previewen av Giardini og Arsenale.
Det er meg i svart som sitter ved siden av Boutoux og foran Mai i rödt og rett bak Barbara som sitter lengst fram til höyre her. ;)
Til åpningsdagene for Biennalen i Venezia reiser man ikke flere enn én gang for å se på kunst om man ikke har en annen agenda også.
Det er noen saker som finnes i hodet på noen unge kuratorer av idag, blant annet en stor fascinasjon for Hans Ulrich Obrist.
Den siste dagen på symposiet var selvfølgelig i den samme duren som de første to.
Ok, etter en flight til Zurich og en løpetur til toget (forsinkelser pga et heavy tordenvær) og til neste tåg havnet jeg i en natt-coupé mot Italia sammen med en gruppe leger med spesialisering på smerte som skulle til Venezia for å studere italiensk.
Jeg har alltid hatt problemer med tekster som er skrevet i jeg-form. Nå skal jeg gjøre det selv for første gang, eller nærmere bestemt, jeg skal skrive en «blogg» for kunstkritikk.no fra det jeg kaller min «Grand Tour» i sommer.
Moskva-biennalen forsøker å etablere en litt annen modell og på den måten manøvrere seg ut av den homogenisering de mange internasjonale biennalene synes å bidra til i globaliseringens navn.
Sidén er en kompromissløs kunstner som skifter ubesværet mellom dokumentasjon, fiksjon og selviscenesettelse.
Krigen er kunstnerens muse i Vanessa Bairds retrospektiv på Munchmuseet i Oslo.
Katalin Ladiks första stora separatutställning i Norden betonar röstens omvälvande kraft.
106 år efter kvinder fik adgang til Folketinget bliver 30 af de mest indflydelsesrige foreviget i Mie Mørkebergs maleri.
Kohtas utställning Social Form handlar om möten mellan människor – men dialogen mellan verken uteblir.
Kunstkritikk modtager støtte af
