Margaret Abeshu Leversby, Reality is Radical, Kunsthall Oslo, Oslo
Abeshu Leversby avslørte en verden der uro og tiltrekning eksisterer side om side. Skulpturene hennes, bestående av aluminiumsfelger, slaktehuskroker og syntetisk hår, var uventet erotisk ladet. Formene ledet tankene til både eleganse og fare. Sløyfer i filt myknet de industrielle materialene som omga dem og gjorde dem mer komplekse. Trykk på skumgummiflater viste solnedganger som løste seg opp i forførende, nærmest postapokalyptiske bilder, der spøkelsesaktige figurer ble hengende igjen i luften. Abeshu fikk betrakteren til å kjenne på det som er i gjære. Hun blandet begjær, tvil og ideologiske spenninger og omformet dette til et overbevisende, følelsesmessig landskap.
Sampson Addae, Relics and Warnings, Kunstnerforbundet, Oslo
Sampson Addaes utstilling tok utgangspunkt i bruktklær samlet inn i Oslo og Ghana, bearbeidet til intime, levende scenografier. De opprevne, knyttede, påmalte og omformede plaggene hadde en rå fysisk tilstedeværelse, som om hver fold og hver rynke holdt på en erindring. Det store installasjonsverket Kraken hang fra taket og flommet utover gulvet i myke, kraftfulle bølger som fylte rommet med stille energi. Hver del av utstillingen bar spor av svette, parfyme, arbeid og minner, og ledet tankene til både personlige og kollektive historier. Utstillingen inviterte oss til å stoppe opp, reflektere og kjenne etter hvordan historiene våre blir sittende igjen i materialene vi bærer på kroppen.
Sandra Mujinga, Sløyfe, Den Frie Centre of Contemporary Art, København
Det som gjorde sterkest inntrykk på meg i denne utstillingen, var måten Mujinga benyttet skala og materialitet til å destabilisere betrakterens opplevelse av tilstedeværelse. Skulpturene fremsto varsomme i både overflate og teksturer, men også med en udiskutabel styrke som presset tilbake mot rommet omkring dem. Denne spenningen ga arbeidene en stillferdig dystopisk undertone, som om verkene tilhørte en parallell verden som både var gjenkjennelig og merkelig forandret. Stål- og tekstilskulpturene i And My Body Carried All of You (2024) var ladet med en kombinasjon av sårbarhet og kraft, og opplevdes som både beskyttende og årvåkne. Opplevelsen av utstillingen ble sittende i kroppen, ikke fordi verkene var tilvirket gjennom spektakulære grep, men fordi det var som om den urovekkende emosjonelle ladningen stammet fra noe iboende i materialene selv.
– Damien Ajavon er en tekstilkunstner som bor og arbeider mellom Oslo og Hamburg. Deres praksis forener ulike håndverkstradisjoner med en kontemporær tilnærming til tekstil.
Oversatt fra engelsk
For øvrige bidrag til julekalenderen, klikk her.
