– Mine arbeider er en feiring av det individuelle som gikk tapt i standardiseringen, sier Knut Henrik Henriksen, som nylig lanserte boken Architectural Doubts, en oppsummering av 20 års virksomhet som kunstner.
– Nå ser vi nøyaktig hvordan det kan skje at en mentalt syk person kan komme til makten, sier Laurie Anderson, som sist helg var i Oslo for å vise filmen Heart of a Dog.
– Valget stod mellom å eksotisere meg selv eller la andre gjøre det, ta kontroll over mitt eget bilde, sier Sandra Mujinga, som åpner soloutstilling på Oslo Kunstforening.
Johanna Billing er på sitt beste når hun kommer helt nær livets egen rytme, når man opplever at kameraet aldri egentlig trengte å være der.
– Det er bare flaks at jeg ikke har angret på valgene jeg har gjort, men jeg ville ikke byttet bort den friheten jeg har nå for noe i hele verden, sier Vibeke Tandberg, som stiller ut på Lynx i Oslo denne helgen.
– Vi trenger pusterom for å lese vinden, sier Camille Norment, som viser en stedsspesifikk, skulpturell og sonisk installasjon i Den nordiske paviljongen i Venezia.
– Det var ingen sorg å slutte med kunst. Jeg forholder meg fremdeles til kunst og kunstnere på fulltid, bare på en annen måte, sier kritiker Arve Rød, i denne samtalen om å være henholdsvis kunstner og kritiker.
– When you need a change, you should change to the opposite, from light to dark, from black to white, says Goutam Ghosh, who has his first show at Standard (Oslo).
– Min ideelle samtalepartner i kunsten er en fremmed, sier Bjarne Melgaard, som åpner duoutstilling med Edvard Munch i Munchmuseet i dag.
– Jeg kan lett forestille meg en situasjon der det ikke lenger er interessant å lage og vise kunst. Mange av arenaene kunsten opptrer i, er jo ikke særlig interessante og gjør liten samfunnsmessig forskjell, sier Knut Åsdam.
– Jeg har famlet meg vekk fra det avklarte og fra ironien, sier Torbjørn Rødland som er aktuell med to store utstillinger i Oslo på nyåret.
– Man forsøker faktisk å si noe man ikke forstår. Man vanskeliggjør noe som tilsynelatende er forstått, sier Victoria Pihl Lind.
Under Warzawabiennalen möts konstnärer, aktivister och filosofer i stadens kulturpalats, en enorm byggnad som uppfördes på Stalins initiativ strax efter kriget.
Engang solgte Maud Lewis sine håndmalede postkort til turister, der passerede hendes hus ved landevejen i Nova Scotia. Nu står det lille træhus på museet i Halifax.
I Absolut farmakon frågar Axel Andersson vilken typ av konst och vilken typ av kritik som kan hjälpa oss att tänka på skalan av människosläktets totala utplåning.
Det tette samarbeidet mellom Nasjonalmuseet og Fredriksen-familien kan være et brudd på Det internasjonale museumsforbundets forretningsmessige retningslinjer.
Kunstkritikk modtager støtte af
