6. desember

Kjersti Solbakken, direktør ved Bergen Kunsthall, deler sine største utstillingsopplevelser dette året.

Silje Figenschou Thoresen, Et stille og beskyttet farvand, de overliggende lag gik uforstyrret hen over den, 2024. Installasjonsbilde, Astrup Fearnley Museet, Oslo. Foto: Christian Øen.

Silje Figenschou Thoresen, Et stille og beskyttet farvand, de overliggende lag gik uforstyrret hen over den, Astrup Fearnley Museet, Oslo

Alt er like verdifullt, så lenge det kan brukes, ifølge Silje Figenschou Thoresen. Et stille og beskyttet farvand, de overliggende lag gik uforstyrret hen over den strømmet inn gjennom museet på Tjuvholmen som en material-poetisk, atmosfærisk elv fra Kirkenes. Utstillingen, kuratert av Owen Martin, demonstrerte forholdet mellom improvisasjon og tradisjon gjennom usedvanlige skulpturelle situasjoner, fundert i Figenschou Thoresens evne til å lytte til materialets direksjoner. I Figenschou Thoresens praksis inngår strammebånd, opptenningsved, myrull, tau og isoporplater i en kompleks samtale med begrensninger som gravitasjon, friksjon og kunstnerens egne evner, før de finner sin plass i midlertidige konstruksjoner. 

Leonard Rickhard, Ryggvendt figur i nattlig interiør II, 2007-2009, detalj. Olje på lerret, 220 x 220 cm. Foto: Dag Fosse

Leonard Rickhard, Mellom konstruksjon og sammenbrudd, Astrup Fearnley Museet, Oslo

Kunståret 2024 startet med en brutal og øredøvende stillhet da nyheten om Leonard Rickhards (1945–2024) bortgang ble annonsert. Dødsfallet inntraff kun tre uker før hans omfattende og etterlengtede utstilling på Astrup Fearnley Museet skulle åpne. Mellom konstruksjon og sammenbrudd, kuratert av museets direktør Solveig Øvstebø, var et buldrende brak uten eksplosjon, hvor alle elementene i Rickhards tegninger og malerier gjennom over 50 år ble satt i spill. Hvor går vi når alle pilene peker i helt feil retning? Rickhards malerier er en stadig påminnelse om å holde fast ved bildet, og viser oss hvor uendelig hjelpeløse vi blir når vi ikke lenger mestrer det å ta inn det vi ser. 

Simcity, 2024. Dokumentasjon fra laiv på Prosjektskolen, Oslo. Foto: Hedda Grevle Ottesen.

Simcity, Prosjektskolen, Oslo

Årets positive overraskelse stod Prosjektskolen for. Under ledelse av Hedda Grevle Ottesen og Anders Dahl Monsen opptrådte studentene ved skolen som kuratorer, kunstnere, kritikere, gallerister samt medlemmer av kulturråd og innkjøpskomité, i et forsøk på å gestalte «kunstfeltets økologi» som en laiv. Her inngikk fanzinelansering, åpne studioer og etableringen av Galleri Sveiseblind (lokalisert i skolens sveiseverksted), Galleri Alter, SHLEM Kunsthall og Galleri Rått – for å nevne noe. En kollega opplyste i en samtale nylig at mannen hennes aldri gikk på åpninger fordi han ikke taklet at feltet omtaler seg selv som en verden. Muligens en tanke pretensiøst, ja! Samtidig kan det se ut som øvelser i fellesskap er verktøy som kan bli viktige fremover, ikke bare for «kunstverden» men for verden. 

Kjersti Solbakken tiltrådte nylig som direktør for Bergen Kunsthall. Hun var kurator for årets utgave av Lofoten International Art Festival (LIAF), som inkluderer den pågående utstillingen Lines of Distribution ved The Kitchen, New York. Solbakken har tidligere ledet Kunstnerforbundet, Galleri Format og Fotogalleriet i Oslo og kuratert utstillinger for institusjoner som Hordaland Kunstsenter og Astrup Fearnley Museet. Hun er medredaktør for den kommende utgaven av tidsskriftet Metode. 

Øvrige bidrag til julekalenderen her.