E-poster fra Nasjonalmuseet der de avfeier kritikk av samarbeidet med Fredriksen-familien som et utslag av venstrepolitiske holdninger, har utløst kraftige reaksjoner.
Til Kunstkritikk forklarer direktør Ingrid Røynesdal de kontroversielle formuleringene med at dekningen av sponsoravtalen med Fredriksen-søstrene i norske medier har vært annerledes enn det som er vanlig for slike samarbeid i mange andre land.
– En av våre kollegaer har forsøkt å forklare noen av mekanismene i deler av norsk media og det norske offentlige ordskiftet til en utenlandsk rådgiver, hvor samarbeid mellom offentlige og private aktører innen kunstfeltet er en etablert måte å jobbe på, sier hun.
I e-postene fra museet, som først ble omtalt av Dagens Næringsliv og Aftenposten i forrige uke, fremgår det at Fredriksen-søstrene i fjor etterspurte medieomtaler av samarbeidet. De fikk oversendt flere artikler, blant annet en anmeldelse i Morgenbladet av Espen Hauglid og en kommentar i Kunstkritikk av Nicholas Norton, hvor avtalen blir kritisert. I svaret sitt omtaler prosjektleder ved museet Marthe Tveitan kritikken som forutsigbar og hevder at mediene befinner seg «på venstresiden av det politiske spekteret». Som svar på hvorfor museet ikke tok til motmæle, skrev Tveitan at «vi er redd for å eskalere en debatt som ikke vil tjene vårt partnerskap så godt».
Undergraver legitim faglig kritikk
Det har kommet harde karakteristikker av museets uttalelser. «Den er så ram den stanken som står opp fra disse e-postene, at det er vanskelig å se hvordan museet kan leve med det som kommer frem», tordner Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen i en kommentar.
I anmeldelsen sin i Morgenbladet omtalte Espen Hauglid Fredriken-familien som skatteunnvikere. Han synes det er overraskende at en ansatt ved et statlig museum antyder at bare venstresiden er tilhengere av at folk betaler skatt.
– Man kan jo lure på hvor de tror lønnen deres kommer fra, sier Hauglid til Kunstkritikk.
Nicholas Norton mener museet forsøker å avlede fra det som var hovedpoenget i kommentaren hans, som handlet om utstillingen Narcissus Garden.
– De forsøker å gi Kathrine og Cecilie Fredriksen inntrykk av at min kritikk kun handler om samarbeidsavtalen, for å få dem til å overse at den i stor grad også dreier seg om den svake og lite gjennomtenkte kurateringen av selve utstillingen fra museets side.
Norton sier videre at det virker som om museet i liten grad ser verdien i at kunsten inngår i en kritisk offentlighet.
– Dette er spesielt oppsiktsvekkende for en institusjon som både har ambisjoner om å være et internasjonalt ledende museum og har et kunsthistorisk mandat hvor nettopp det å vurdere hvilken kunst det er viktig å fremheve, er en av kjerneoppgavene.
Styreleder i Billedkunstnerne i Oslo, Sebastian Kjølaas, mener de interne e-postene avslører noen ganske drøye faglige overtramp.
– Her bruker direktøren og senior prosjektleder ved landets største statlige museum tiden sin på å pleie de forbausende skjøre egoene til landets rikeste, og undergraver legitim faglig kritikk ved påstå at den kommer fra «venstresiden av det politiske spekteret». Kritikken har i realiteten kommet fra alle sider, ikke minst fra ICOM (International Council of Museums) og Norges museumsforbund, som tidlig stilte seg sterkt kritisk til avtalen.
Kritikken fra ICOM og Norges museumsforbund, som Kjølaas refererer til, dreide seg ikke om samarbeid med private sponsorer i alminnelighet, men om utformingen av avtalen mellom Nasjonalmuseet og Fredriksen-søstrene. Ved avtaleinngåelsen i 2019 hevdet daværende styreleder i Norsk ICOM Kathrin Pabst og generalsekretær i Norges museumsforbund Liv Ramskjær i en kronikk i NRK at museet ga fra seg for mye kontroll over samling og faglige avgjørelser og at avtalen kunne være i strid med ICOMs museumsetiske regelverk. Kunstkritikks daværende redaktør, Jonas Ekeberg, var også sterkt kritisk til innflytelsen avtalen ga Fredriksen-søstrene over museets program.
Avlyser utstillingsserie
I januar ble det gjort kjent at Cecilie og Kathrine Fredriksen ikke fortsetter samarbeidet med Nasjonalmuseet om utstillingsserien «The Fredriksen Commissions», som skulle bestå av fem utstillinger i museets lyshall over ti år. Nå blir den første i rekken – Laure Prouvosts Above Front Tears Oui Float, som hadde en prislapp på drøye 19 millioner og stengte i 2023 – også den siste. Røynesdal er likevel fornøyd med samarbeidet.
– Fredriksen Family Art Collection har så langt bidratt med over 29 millioner kroner til Nasjonalmuseet og samarbeidet vårt fortsetter med utstillinger i Søylerommet og doktorgradsprogrammet, hvor to av fire stipendiater er i full sving allerede.
