Vold uten utside
Ola Rindals fotografier fra Paris er på sitt beste når de innbyr til refleksjon over hvordan vår mediebruk gjør oss til terrorens medvirkende.
Ola Rindals fotografier fra Paris er på sitt beste når de innbyr til refleksjon over hvordan vår mediebruk gjør oss til terrorens medvirkende.
I en installation, der er lige spinkel, som den er tung af referencer, undersøger Marie Kølbæk Iversen, hvordan fødselstraumer kan dulmes gennem mytologien.
Den biografiske bakgrunnen bidrar til en eksistensiell nerve i Heather Dewey-Hagborg og Chelsea E. Mannings undersøkelse av bioteknologiens muligheter og begrensninger.
De kliniske rammene med kostymer i utstillingen Translations på QB Gallery i Oslo forsterker den følelsen av kunstig liv som alltid har preget Anja Carrs performancer.
Det är möjligheten att bli föremål för kritik som gör något till konst. Det menade Walter Benjamin i sin avhandling som för första gången har översatts till svenska.
Kritik og nysgerrighed følges ad i Sidsel Meineche Hansens queerfeministiske rusketur på Kunsthal Aarhus.
Anish Kapoors skulpturer er laget for å imøtekomme vår siste rest av hjemløs spiritualitet.
På Göteborgs konsthall reflekterar den marockansk-franske konstnären Mounir Fatmi över religionens plats i dagens teknologiska samhälle.
Den första upplagan av Rigabiennalen tar fasta på att vi lever i en omvälvande tid, men undviker specifika socio-politiska ställningstaganden i nuet.
I sitt verk för IHME-festivalen i Helsingfors vänder sig Henrik Håkansson till musikens intuitiva dimensioner för att utforska erfarenheten av att vara en insekt.
Jonah Freeman & Justin Lowes retrofuturistiske totalinstallation er californication på MDMA, cyberpunk og mall-kultur under en chemtrail-stribet himmel.
Hannah Anberts soloudstilling på Overgaden karikerer nutidens arbejdskultur med kritik og humor, der rammer bredt og lidt upræcist.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.