Ett tänkande i rörelse
Sturtevant har under ett halvt sekel ägnat sig åt repetitioner av andra konstnärers verk, men hennes utställning på Moderna Museet är mer än en lek med konsthistoriska begrepp.
Sturtevant har under ett halvt sekel ägnat sig åt repetitioner av andra konstnärers verk, men hennes utställning på Moderna Museet är mer än en lek med konsthistoriska begrepp.
Den 76. Whitney-biennale udtrykker en klædelig alvor på kunstens vegne og et overraskende forsøg på at give scenen og definitionsmagten tilbage til de udøvende kunstnere.
I Terrain Vague | Persistent Images på Oslo Kunstforening er kunstnerne mer opptatt av arkivformens parasittiske egenart enn de historiene som hentes frem fra glemselen.
Prisme på Museet for samtidskunst er en slapt tenkt tegneutstilling som sparker inn åpne dører for deretter å lukke dem.
Rumänska institutet i Stockholm öppnar lettrismens arkiv. Isidore Isous hypergrafiska romaner är en resa mellan medier och teckensystem.
Nessun dorma maner til aktpågivenhet, men Juan-Pedro Fabra Guemberenas remediering av massekulturens bilder av krig, katastrofe og porno fremkaller aldri de store følelsene.
Uglycutes utställning på Marabouparken lyckas inte lösa mänsklighetens problem, men innehåller både associationsrika objekt och postrelationella mikroutopier.
Et gammelt reb-trick, mystiske forsvindingssager og farveperception er blandt emnerne på Ebbe Stub Wittrups udstilling på Overgaden. Det er måske mere end hvad den kan bære.
Selv om galleri Erik Steens aller siste utstilling Diamonds are forever ikke er kuratert, er det vanskelig ikke å betrakte verkene i lys av galleriets skjebne.
I utstillingen Layers på Holodeck skrur Kristin Nordhøy opp den optiske intensiteten i modernismens forslåtte prygelknabe, rutenettet.
Når duoen Sverre Bjertnes og Bjarne Melgaard stiller ut sammen på Galleri K og Rod Bianco samtidig er resultatet forutsigbart eksplosivt, og mottagelsen er unisont positiv.
Resan till månen på Bonniers konsthall vill tänka effekterna av filmens upplösning via en omläsning av dess historiska former. Det är en gedigen utställning, men dess perspektiv förblir ensidigt.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.