Intens materialitet
Den New York-baserte kunstneren Nick Relphs første soloutstilling på Standard legger opp til en «malerisk» praksis som intensiveres av tekniske koder, Matisse, kontemporær mote og design.
Den New York-baserte kunstneren Nick Relphs første soloutstilling på Standard legger opp til en «malerisk» praksis som intensiveres av tekniske koder, Matisse, kontemporær mote og design.
I Trondheim lar majoriteten av masterstudentene det personlige og sentimentale overskygge et estetisk og politisk engeasjement. Kristin Tårnes utgjør ett hederlig unntak.
Årets festspillutstilling i Bergen Kunsthall løfter uten tvil Hanne Borchgrevinks kunst opp på et nytt nivå.
Endelig en velfungerende avgangsutstilling! Og den er paradoksalt nok skapt ved at utstillingen er presentert som det den er – et innblikk i Kunstakademiets praksis.
Corso Multisala på Charlottenborg er ingen «must-see» udstilling, men den er noget så sjældent som en gruppeudstilling, der ikke er baseret på et postulat om en sammenhæng.
Fin Serck-Hansens utstilling på Henie Onstad Kunsenter får Tommy Olsson til å føle seg som en gammel mann som heller vil røyke pipe og se bildene i en bok.
På Volksbühne i Berlin fortsætter Vinge/Müllers nu 360 timer lange version af Vildanden og viser kraftløsheden som kernen i enhver pompøs, fascistisk iscenesættelse.
Ugo Rondinone kombinerer hos Peder Lund det singulære objektet med konseptuelt motivert repetisjon og oppfordrer betrakteren til å oppsøke subjektive erfaringer.
Uppvuxna med nedmonteringen av välfärdssamhället kommer den yngsta generationen nordiska konstnärer att få det sämre än sina föräldrar. Men är det intressant också som curatoriskt projekt?
Samlingsutstillingene i Nasjonalgalleriet har tidligere anlagt et nasjonalt perspektiv. Nils Ohlsen synliggjør i stedet hvor internasjonal norsk kunst har vært.
Den speciella kraften i Klara Lidéns verk kommer med intrycket av att deras ursprung ligger utanför konsten. Men utställningen på Moderna Museet är inte så bra som den kunde ha varit.
Kanskje er Malmedals maleriske ontologi en form for flat, simulakrum-kopierende, uttømmende og konkatenerende platonisme.
Kirsten Ortwed har brugt et helt liv på at skubbe skulpturen ud på kanten. På Bornholm passer hendes kunst mistænkeligt godt ind.
Den omsorgsfulle vendingen risikerer at institusjonen tar kunstens plass.
Utställning på Bonner Kunstverein granskar vår tids viktigaste valuta: uppmärksamheten.
Gaskkas vil utfordre utenfrablikket på samisk kunst og kultur.