Jonathan Monk har inget att dölja
Landskrona konsthall får konceptuella gardiner.
Landskrona konsthall får konceptuella gardiner.
På Den Frie kan man skylle angsten ud i toilettet og krybe i skjul i en æske Kleenex. Gruppeudstilling om følelser er befriende usentimental.
Michael Rakowitz stiller vriene spørsmål om representasjon og kulturarv på Stavanger Kunstmuseum.
Carsten Höllers verk är mer spektakel än substans.
Bergen Assembly samler alle gode krefter til et kognitivt krafttak.
Den 13:e upplagan vill att vi ska skämmas.
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Sterke farger redder ikke Johannes Høies nye veggmaleri på Aker brygge fra de arkaiske klisjeenes grep.
I maleriet er figuration altid en form for reduktion, men man undervurderer kunstmarkedets nye darling Issy Wood, hvis man reducerer hendes malerier til ren millennial-klynk.
I Vicente Mollestads utstilling på UKS er det å slippe å forklare seg et privilegium uten prislapp.
Hypnotiskt och snöpligt i Helsingfors.
Marius Engh er en krøllete tenker, men en klinisk elegant kunstner.
Kunstkritikks ansvarlige redaktør, Mariann Enge, ser tilbake på et år med følelsesstormer, minnearbeid og lukten av treverk i hendene.
Är döden det enda sanna? Kunstkritikks svenska redaktör om sitt år i konsten.
2025 var kosmologiernes år. Kunstkritikks redaktør i København elskede den skramlede, den rævesnu og den helt tyste.
Middelalder-psykedelia på jutevev slo hull i veggen og tiden for Kunstkritikks norske redaktør, Stian Gabrielsen.