Årets utgave av Happy Days Sound Festival ble arrangert av Ny Musikk og Unge Kunstneres Samfund i samarbeid.
Årets utgave av Happy Days Sound Festival ble arrangert av Ny Musikk og Unge Kunstneres Samfund, (UKS) i samarbeid. Festivalen besto av en rekke forksjellige evenementer som serialismemusikk på kjøpesentre, busstur til komponisters hjem, en hvalopera, symposium på UKS samt en contrafestival; off-happy days med bl.a. videofremvisning og konserter på Sound of Mu på Grünerløkka.
Temaet for Happy Days Sound Festival er på den ene siden periferien og på den andre å utforske lokalitet gjennom lyd. Interessen for det perifere og for det provinsielle var utgangspunktet for at Ny Musikk og UKS bestemte seg for å samarbeide om årets utgave.
I panelet for symposiet Kunst som periferi, periferi som kunst på UKS satt Georg Nussbaumer, Theodor Barth, Trond Reinholdtsen, Anders Smebye og Ulf Aminde. Her fikk vi høre at bakgrunnen for festivalen var et ønske om å utfordre måten vi oppfatter musikk på gjennom å unngå geografiske fokuspunkter som f.eks. en konsertsal. Derfor ble det onsdag og torsdag arrangert bussturer hvor publikum ble fraktet innom fire komponisters hjem og torsdag ble det arrangert pianokonserter fra en varebil som stoppet utenfor kjøpesentre i utkanten av Oslo. Som en motfestival arrangerte de Off-Happy Days hvor konserter og videovisning ble presentert i sentrum.
Ulf Aminde og Georg Nussbaumer forklarte hvordan de på forskjellig vis jobber med periferi og provins i sine kunstneriske arbeider. Aminde iscenesetter gjerne menneskegrupper som forholder seg perifert til kulturen, som gatepunkere og uteliggere, i en uvant og «sentral» situasjon. Et eksempel er da han bragte med seg uteliggere til en utstilling i Berlin og gjorde lydopptak av deres refleksjoner omkring kunstnere som van Gogh.
Nussbaumer jobber med å rette oppmerksomheten bort fra noter, struktur og instrumentenes vanlige bruk og fokuserer i stedet på instrumentets og stedets kulturelle og historiske kvaliteter. I Desert: Perforation, som ble vist på symposiet, har han filmet en cellist i Mojaveørkenen mellom Los Angeles og Las Vegas. Her stikker cellisten stangen som bærer celloen ned i jorden for å skape en resonans som kommer fra dypet av ørkenen. Fredag kveld arrangerte han en konsert eller performance i tre deler som begynte på UKS og fortsatte på teaterbåten Ms Innvik
Hjemme Hos – et passasjeverk med lydsoner i Oslos mellomrom var en bussreise fra Grünerløkka til Sogn, Vindern og tilbake til Grünerløkka. Under bussturen var publikum innom hjemmene til komponistene Asbjørn Schaatun, Raymon Berge, Olav Anton Thommesen og Lars Paalgård. Her fungerte antropolog og stifinner Theodor Barth som guide. Under symposiet presenterte Barth en dekonstruktiv analyse av prosjektet hvor han konkluderte med at verket hadde oppnådd en endring i det interne forholdet mellom sentrum og periferi.
