Noen små tanker om kunstkritikk…

“Even art-criticism itself becomes an empty gesture in times like these, unless the art critic is prepared quite openly and without pretence, to be as subjective as the lonely artist. For if the artist stands outside all canons and standards, what can the critic do beyond writing about his personal reactions?”
Anthony Ludovici

Dette noen år siden.

Har enda ikke tatt meg tid til å lese elkins’ what happened to art criticism – men jeg har lest en veldig fin artikkel i spiked-online om hvordan kunstkritikk har blitt behandlet i magasiner den siste tiden og det er noe få ting som slår meg:
– ideen som james elkins hadde på seminaret om å gi skribenter mer plass en vanlig. VGs Lars Elton hadde en invending mot dette og den var at man blir vant til formatet man skriver i. Skal ikke en kritiker sørge for å kunne skrive også katalogtekster? Er det ikke mulig for en kritiker å sørge for å kunne beherske forskjellige formater? Er ikke kunstnere som skriver på denne måten de perfekte kunstkritikere – at noen kan gå uproblematisk mellom forskjellige formater er en måte.

_ Er Ina Blom Norges eneste kritiker _? er alle andre etterløpere som bare vil betale regningene sine? Det er vanskelig å si noe om dette. Leste både harald flors og lotte sandbergs mottagelser av kyss frosken. De virker unektelig litt… positive. Det er en bra utstilling. Men er den virkelig så bra? Snakket på åpningen (fredag) med en tysk gallerist som mente at det var for mange arbeider som var store i format men ingen små arbeider som fyller rommet til tross for et beskjedent format. Han har antageligvis rett. Det er snakk om en slags kuratorisk øvelse som ikke slår hull på froskens størrelse. Det er nesten slik at froskens størrelse er et hinder for mange av arbeidene. Pipilotti rists video den blir forvrengt på forsterker inntrykket – for det er ikke noe nytt verk. Jeg var i min tid som fotostudent veldig kritisk til Øyvind Storm Bjerke. Ikke noe galt med fyren, han var hyggelig nok – men jeg var veldig kritisk til hans egenskaper som kurator og direktør. Hvem var det som stod rett fremfor prosjektøren og diskuterte pipilotti rists video? joda.

Elmgreen og dragset har man vel sett før? En kube – et utstillingsrom – som har falt ned fra ingensteds. når jeg ser bildet til forslaget virker det hele meget bedre. Et museum som detter ned fra ingenssteds er bedre enn et museum vippet over på høykant inne i en frosk. hvordan i helvete kom museet inn dit?

Petter Hepsøes verk er vel litt for bokstavlig, eller? en stor, hoppende frosk?

børre sæthre… vanskelig. jævli bra? jepp. typisk børre sa en av dem som jobber for ham. Jeg tror den fantasiverden som han jobber i kan bli mye større og samtidig mye mer detaljert. man kan tape seg i fantasiene hans.

Jeg gadd ikke å lese tone hansens tekst på veggen heller. We are taking over school eller noe slik stod det. beklager, er ikke engasjert nok.

uansett, har ikke tenkt å skrive om utstillingen, ingen har spurt meg. Det er også sagt at kuratoren tar over for kritikeren siden kuratoren er notorisk subjektiv og kritikeren skal være objektiv. Dette er ikke sant. kuratoren er vel mer venn med kunstnerne enn det kritikeren er. Det er forventet at man skal skrive katalogtekster og kuratere ustillinger med kunstnere som man skriver om på et senere tidspunkt, eller?

jeg vet ikke.
en veldig forvirrende post dette her.