Omkring 1996
Esben Weile Kjær har en fest i en udstilling, som viser hvordan fælles historie reduceres, når kunsten integreres i selvrealisering og oplevelsesøkonomi.
Esben Weile Kjær har en fest i en udstilling, som viser hvordan fælles historie reduceres, når kunsten integreres i selvrealisering og oplevelsesøkonomi.
Når kunstnere gestikulerer, forskydes kunstværket fra sine vante rammer – og genpotenseres. Imens er den fysiske gestus blevet et grundelement i den taktile kapitalismes deltagelsesfestival.
Der er desværre grund til at tro, at ikke alle kender til ambivalensmaskinen Albert Mertz. Derfor er Mertz om Mertz den vigtigste kunstbog som udkommer i Danmark i år.
Ifølge Carolyn Christov-Bakargiev var Documenta 13 «gestikuleret», ikke kurateret. Men gestussen er et tvetydigt greb som både påkalder fremtiden og opløser formen – og som drejer sig om at anvende symbolsk magt på overraskende måder.
Man føler sig tæt på den kunsthistoriske scene of the crime i OEIs temanummer om konceptkunst i Sverige.
I Wien omformar Mumoks nya chef Fatima Hellberg hur vi rör oss genom museet – och hur museet rör sig genom oss.
Cecilia Vicuña fyller overlyssalene i Kunstnernes Hus med to monumentale kollektive verk om kampen for livet i havet.
Fortiden hjemsøker nåtiden gjennom apparatene som lager bildene våre i Lap-See Lams utstilling på Henie Onstad Kunstsenter.
Besøgstal er ikke så uskyldig en størrelse, som det umiddelbart ser ud til.