Död åt döden
Anton Vidokle och Arseny Zhilyaev menar att verklig social jämlikhet förutsätter odödlighet åt alla. Men det är bara det vackra och förnuftiga i människan som ska leva.
Anton Vidokle och Arseny Zhilyaev menar att verklig social jämlikhet förutsätter odödlighet åt alla. Men det är bara det vackra och förnuftiga i människan som ska leva.
Jos de Gruyter og Harald Thys’ spøg og skæmt-æstetik går ikke op i hat og briller, men gør at alle kan være med.
Lekende og glade barn til tross – Kunsthall Oslos fargerike lekeplass er åsted for en ideologisk strid mellom fortidens harde modernisme og dagens myke sikkerhetsregime.
Pierre Huyghes utställning på Serpentine i London frågar: vilket är det öppna konstverkets kritiska värde i den participatoriska media-apokalypsens tillstånd?
Den tyska konstkritikern Isabelle Graws bok The Love of Painting är en välskriven, initierad men bitvis rätt konservativ reflektion över det samtida måleriets ställning.
Elmgreen & Dragsets minimalistiske søstjerne-installation i Paris taler direkte ind i byens selvforståelse efter terrorangrebet i 2015.
Den lille gruppeutstillingen Romantic Rocks på Podium i Oslo presenterer kunstneriske strategier for en tid der jordens ressurser utarmes i et urovekkende tempo.
Marlene Dumas portretterer til tider mennesket som et voldsdyr. Det er tung materie, som burde vært mer nennsomt utporsjonert enn hva som er tilfellet på Munchmuseet i Oslo.
Børn er traditionelt en slags outsidere på museet. Men ikke på Tino Seghals udstilling i Aalborg. Her er børnene de indviede og det rykker ved oplevelseshierarkiet.
Jumana Manna har en journalists teft for effekten av det intime. Svetten pipler fra skulpturene og filmene hennes på Henie Onstad Kunstsenter.
AVPDs udsmykning til Skagen Skipperskole tager ikke én med storm, men forstår at lege med den vind og det vejr og lys, som skagensmalerne gjorde berømt.
Modernautställningen 2018 låter samtiden framträda i all sin vilsenhet och desperation, som ett gemensamt slagfält, bortom konstlivets välputsade fasader.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.