Angsten for innflytelse
Azar Alsharif nærer en genuin fascinasjon for konsumkulturens vakre overflater. Men kunstnerskapet blir enda mer interessant når hun nå vender kameraet mot seg selv.
Azar Alsharif nærer en genuin fascinasjon for konsumkulturens vakre overflater. Men kunstnerskapet blir enda mer interessant når hun nå vender kameraet mot seg selv.
Der er solide værker på Cool, Calm and Collected på Aros, men udstillingen overbeviser ikke som markering af en særlig cool tendens i dansk samtidskunst efter årtusindeskiftet.
Bea Schlingelhoffs utstilling Women against Hitler på Schloss i Oslo vakler mellom en rent symbolsk og en politisk virksom manipulering av galleriet som markedsaktør.
Hos Malmö-baserade Hanni Kamaly fungerar skulpturernas strukturella sammanhållning som en metafor för motståndet mot det våld som drabbar etniska minoriteter.
Yafei Qis utstilling på Noplace i Oslo er en selvbiografisk, hardtslående kritikk av det kinesiske samfunnets forventninger til kvinner.
Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo er aktuelle, ikke fordi de hermer Edvard Munch, men fordi bildene deres registrerer vår tids materielle og sosiale forhold.
Runo Lagomarsinos udstilling i Københavnergalleriet Nils Stærk vil nuancere billedet af migrantarbejderens levevilkår, men ender i konceptuel monotoni.
Trots den subtila, intellektuella ytan genomkorsas Ana Torfs verk på Björneborgs konstmuseum av historiens våldsamheter.
Mårten Langes fotografier på Melk i Oslo representerer en formal dystopi der mennesker, skjermer, betong, glass og stål inngår i et fremmedgjort skjebnefellesskap.
Jeanette Ehlers’ glimrende teaterperformance trækker tråde fra kolonitiden til hverdagens strukturelle racisme med en sjælden vrede og konfrontationslyst.
Den finska fotografen Heli Rekula översätter en geografisk resa till en berättelse om karelernas traumatiska upplevelser efter andra världskriget.
En utställning på Kristianstads Konsthall belyser den omstridda historien om Situationistiska Internationalens skandinaviska fraktion.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.