Från en perversitet till en annan
ARS17 på Kiasma i Helsingfors tar sig an digitaliseringens inverkan på människors verklighetsuppfattning, men får en märklig ton av nostalgi och förlorad humanitet.
ARS17 på Kiasma i Helsingfors tar sig an digitaliseringens inverkan på människors verklighetsuppfattning, men får en märklig ton av nostalgi och förlorad humanitet.
I Endre Tveitans visuelt sparsomme videoer på Kunstplass [10] lokkes objektene vi er vant til å ignorere ut på dansegulvet.
Andreas Führers Daddy Issues på Years i København rummer konturer af et far-søn-forhold. Generationskampen må man tænke sig til.
Josh Smith fortsetter sin iherdige produksjon av ubehjelpelige malerier i utstillingen på Standard (Oslo), denne gang med døden bokstavelig talt hengende over skuldrene.
Samtidskunstens friskeste superstjerner trækker fortiden igennem et ormehul ind i usikker fremtid i Welcome Too Late på Kunsthal Charlottenborg.
Der er nærmest intimiderende meget vrede, angst, kærlighed og kropsvæske i Stense Andrea Lind-Valdans autobiografiske udstilling hos Banja Rathnov Galleri og Kunsthandel.
I teaterstykket Fra smør til margarin på 1857 og Whitelight Theater F er ikke problemet først og fremst at kroppene våre kontrolleres, men at kontrollen er systemisk og uten intimitet.
Om de medieoverskridende collagene Matana Roberts viser på Bergen Kunsthall ikke overrasker i utførelse, så bærer utstillingen likevel bud om en ny universalisme.
I Sarah Brownes utställning på Marabouparken söker en professor efter nya och smidigare sätt att utrycka sig i den allt mer byråkratiska tillvaron på en konstskola.
Ragna Bleys Zooid på Munchmuseet i bevegelse – Kunsthall Oslo ikler seg naturvitenskapens begrepsdrakt, men maleriene hennes slekter også på nyreligiøsitetens eteriske fargekart.
Annika Eriksson låter oss se det socialas urscen hos gänget som bara skrotar runt utan att göra något särskilt.
Fremstillingen av Kjell Varvin som modernistisk skulptør gjør seg uhørt godt på installasjonsbildene til Kunstnernes Hus, men skygger også for vesentlige performative aspekter ved prosjektet hans.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.