Tung lugt af krisereferencer
Hvis Antonis Pittas’ udstilling på Hordaland Kunstsenter er repræsentativ for konceptet «After Exhibitions» så virker det som en trist nedprioritering af oplevelsen i galleriet.
Hvis Antonis Pittas’ udstilling på Hordaland Kunstsenter er repræsentativ for konceptet «After Exhibitions» så virker det som en trist nedprioritering af oplevelsen i galleriet.
Takashi Murakamis utstilling på Astrup Fearnley-museet tar popkunstens bejaelse av massekulturens spektakulære overflater til nye høyder, og faller desto hardere.
Apichaya Wanthiangs udstilling i Bergens gamle bankbygning er klædelig på grænsen til det fashionable. Tidens kriser synes at kalde på en healende, poetisk nyeksotisme.
Hovedutstillingen Alien Matter under Transmediale i Berlin viser at mediekunsten er mest politisk virksom når teknologien blir anvendt direkte.
Samtidskunsten under åpningen av samejubileet Tråante 2017 var like mye en mønstring til kamp for fremtiden, som en feiring av historien.
Tommi Grönlund och Petteri Nisunens gemensamma retrospektiv på konsthallen i Helsingfors är konsekvent genomförd, lekfull och förvånansvärt allmängiltig.
Cécile B. Evans’ biennale-værk med vand i kælderen er flottere i Aarhus end i Berlin, men det forstærker på en måde også videoens underlige eksistentielle træden vande.
Maria Meinilds videoinstallationer på Galleri CC i Malmö betonar människan som ett levande system, med bukmuskler och hjärtslag.
I ONE Man Show på Tenthaus i Oslo skaper Sille Storihle en politisk og estetisk kompleks, skeiv cowboyfortelling, full av velutnyttede referanser.
I utstillingen Three-Face på Noplace i Oslo bekler Anders Smebye med hell rollene som både partyfikser og sjelesørger.
Mandana Moghaddams utställning på Konstnärshuset tar sig an frågor om kommunikation, isolering och tystnad. En folkmassa ser likgiltigt på utan att ingripa.
Myths of the Marble på Henie Onstad Kunstsenter handler om selvlysende alger, computerspil og proteser. Men forkærligheden for ny teknologi resulterer i en lidt ensidig swipe-venlig taktilitet.
Kateryna Lysovenkos utställning i Helsingborg glöder.
Maleriet blir destinasjon og begivenhet når Katharina Grosse sprayer ned Munchmuseet.
Ann Lislegaard og Amalie Smith forsøger begge at indkredse det levende gennem dets modsætninger. Ikke så betryggende, men meget menneskeligt.
Maria Pasenau er rå, i alle betydninger av ordet.