Grotesque nouveau
Danske curatorn Jacob Fabricius spindel i nätet när två utställningar i Malmö öppnar dörrar i tid och rum.
Danske curatorn Jacob Fabricius spindel i nätet när två utställningar i Malmö öppnar dörrar i tid och rum.
Amy O’Neills performance var frigørende og noget af det bedste længe set i København. Selve udstillingen er en svært afkodelig affære.
Fremtiden ser veldig annerledes ut enn åpningsutstillingen til det nye museet PoMo i Trondheim.
Allt du behöver för att drömma när Valeria Montti Colque återskapar Chilenska Paviljongen i Stockholm.
Samuel Brzeski puster liv i den postsubkulturelle melankoli på Kunsthall 3,14 i Bergen.
Frederik Exners Gnomon på Tranen er et hint om, hvor vi skal rette blikket hen, før klimaet kollapser.
Johan Thurfjell har gjort en gripande utställning om Alzheimers sjukdom.
Ved hjelp av TV-mediet gir Joen Vedel form til motstandens energier mens de fortsatt bobler under overflaten.
Malmö konsthalls utställning visar att det är bäst att betrakta megalomana idéer som tankelekar.
Francis Picabia var i enhver forstand maksimalist. Men det er de minimalistiske værker, der scorer flest point på udstillingen med hans senværker i Paris.
Nora Adwan møter en pågående, moralsk krise med skjønnhet og innbitt optimisme på Unge Kunstneres Samfund.
Det roder lidt tematisk på Just Kids på Gammel Strand, men udstillingen forsøger heller ikke at forklare en hel masse, og det er befriende.
Mathijs van Geests sarte assemblager nærer seg på en understrøm av privat erfaring vi ikke får eller skal ha tilgang til.
En utställning i ett gammalt kolhus låter mörkret bli en bild för exploatering, utsatthet och politiska drömmar.
Verdensteatret legger ned etter 40 år. Kollektivets siste installasjon er for tiden å se på Dikemarkfestivalen.
Kunstsilos nordiske samlingsutstillinger viser bredde og enestående verk, men sliter med forutsigbarhet og konvensjoner i presentasjonen.