En akademism för vår tid
Modernautställningen 2010 framstår som ett exempel på de senaste årens akademisering av konsten, och den produktion av likhet och anpasslighet som följer på denna utveckling.
Modernautställningen 2010 framstår som ett exempel på de senaste årens akademisering av konsten, och den produktion av likhet och anpasslighet som följer på denna utveckling.
Hva står egentlig Underskog for, hvem er den skrevet for og hvor i bokhylla passer den inn? To innlegg behandler hver sin kunstart og avslører noen fellesnevnere, men holder det for å si noe nytt om samtiden?
Big Sign – Little Building står i motsetning til den konsensuspregede arkitekturdebatten og bidrar til å artikulere en annen type anstrengelse i det perseptuelle og kritiske rom.
Antologien The Biennial Reader er et svar på ambisjonene om å etablere en biennale i Bergen. Det er blitt en imponerende «anti-biennale» – en kritisk gjennomgang av biennalen som fenomen.
Gruppeutstillingen I Must Say That At First It Was Difficult Work er finmasket og velmodulert, noe som lover svært godt for Oslos nye kunsthall.
Det er greit å spille gitar, men fy faen! Bjørn Fongaard brukte den til å lage rom av lyd ingen andre noen gang har nærmet seg.
Poznans strategiske ambisjon, som et potensielt sted for investering av global kapital, skygger for lyspunktene på Mediations biennale.
Michel Auders videokunst på Lunds Konsthall kan både gribes og ikke gribes – sådan som det er med den gode kunst, der rører ved selve billeddannelsens fundament.
Fire måneder er gått siden det spektakulære visningsrommet 1857 åpnet. I sin andre utstilling retter galleristene blikket mot sitt eget galleri, som arkitektur, institusjon og som brikke i den hardhendte byutviklingen i Oslo.
Marcel Broodthaers öppnade vägen för installationskonsten. På Index i Stockholm presenterar Karl Larsson – i samspel med Broodthaers – en annan modell för konsten: poesin.
Kan en papegøjes indtag af solsikkefrø afgøre udfaldet af en VM-finale i fodbold? Spørgsmålet behandles i Rivane Neuenschwanders udstilling på Malmö Konsthall.
Jeg tviler på at Lutz-Rainer Müller og Stian Ådlandsvik har slått ut mellometasjen og latt taket falle ned over første etasje bare for å si oss noe om skulpturens plass ved overgangen til et nytt tiår – selv om de jo faktiskt gjør også det.
Kirsten Ortwed har brugt et helt liv på at skubbe skulpturen ud på kanten. På Bornholm passer hendes kunst mistænkeligt godt ind.
Den omsorgsfulle vendingen risikerer at institusjonen tar kunstens plass.
Utställning på Bonner Kunstverein granskar vår tids viktigaste valuta: uppmärksamheten.
Gaskkas vil utfordre utenfrablikket på samisk kunst og kultur.